Ny teknologi egnet seg ikke for rekefangst

Prosjektet med den nye teknologien ble gjennomført for å utforske nye og mer bærekraftige og kostnadseffektive metoder for rekefiske. Bakgrunnen er at den norske rekeflåten står overfor flere utfordringer, somhøye drivstoffkostnader og krav om redusert klimapåvirkning. I tillegg er reketråling det mest energikrevende fisket i Norge.

HARVISHER-teknologien, som har vist gode resultater i krillfangst, ble testet for å se om den kunne tilby en løsning på disse utfordringene. En vellykket implementering av teknologien ville ha potensial til å redusere drivstofforbruk, minimere påvirkningen på havbunnen og forbedre kvaliteten på fangsten, melder FHF.

Tre mislykkede tokt

Prosjektet hadde et budsjett på rundt 10 millioner kroner, og det ble gjennomført tre tokt for å teste ut HARVISHER-teknologien under ulike forhold. FHF finansierte drøye 40 prosent av totalkostnadene for prosjektet. "MS Haraldson" stod for det første toktet i oktober og november i fjor, men ble preget av tekniske utfordringer og dårlig vær. En hypotese var at den manglende fangsten skyldtes at forsøket ble utført utenfor rekesesongen.

FHF skriver at det andre toktet ble gjennomført i april 2025 med reketråleren "Vestavind". Her ble det observert at rekene kun nærmet seg HARVISHER-enheten når fartøyet var helt stille, men selv da kom det kun én eller to reker om gangen.  Kameraobservasjoner viste at rekene foretrekker overgangen mellom lys og mørke og unngår å svømme direkte inn i lyskilden.

For å sjekke om tettheten av reker var problemet, ble et tredje og siste tokt gjennomført i mai 2025 i Barentshavet om bord på snøkrabbebåten "Vima". Mannskapet på "Vima" beregnet at det kun var én reke per fire kvadratmeter i området, noe som ikke var tilstrekkelig for at teknologien skulle fungere effektivt.

Verdifull kunnskap

Til tross for de negative resultatene, anser prosjektet at forskningen ikke var forgjeves. Rapporten konkluderer med at rekene er nysgjerrige og tiltrukket av lys, men at de er forsiktige og bruker lang tid på å nærme seg. Dette er verdifull kunnskap for fremtidig forskning på lysbaserte fangstmetoder. Prosjektgruppen har konkludert med at de vil fokusere på krill fremover, der teknologien har vist seg å være svært effektiv.

Bakgrunn

I følge FHF representerer rekefisket i Barentshavet et betydelig potensial for økt verdiskaping for den norske rekeflåten. Bestandsestimat fra HI og ICES indikerer at en årlig totalfangst på 123.456 tonn er bærekraftig. I 2021 var den norske fangsten imidlertid på kun 34 385 tonn, med en verdi på 1.086 millioner kroner. I en tid der torskekvotene er på vei ned vil flåten ha mer tid tilgjengelig for å fiske reker.

En stor utfordring er at reketråling er det mest energikrevende fisket. Drivstoffkostnadene er en betydelig rederikostnad og har stor innvirkning på rederiets dekningsbidrag til faste kostnader. I tillegg vurderer flere land i Europa å merke matvarer med klimaavtrykk, og da vil reker komme veldig dårlig ut slik fiskeriet er nå.

Avgjørende med nye teknologier

Med økende CO2-avgifter og reduksjon i CO2-kompensasjon, er det derfor avgjørende å utvikle nye teknologier som kan effektivisere fiskeriet og redusere drivstofforbruket. Vi vet at ulike arter reagerer forskjellig på lys; noen blir tiltrukket, mens andre blir skremt bort. Denne kunnskapen er brukt i kommersielt fiske for å øke fangsteffektiviteten eller redusere bifangsten av uønskede arter.

Resultater fra Norge og Canada viser at kunstig lys i snøkrabbeteiner kan øke fangstraten med opptil 70 %. Lignende resultater er funnet for krill. Når det gjelder bruk av kunstig lys i rekefiske, har det hovedsakelig blitt brukt til å redusere bifangst av ungfisk.

Forskning viser at nordlige reker, Pandalus borealis, påvirkes av lys, og at grønt lys forbedrer størrelsesseleksjonen av reker i trål. Videre forskning i Norge indikerer at kunstig lys i reketeiner kan gi bedre fangstresultater. Den islandske bedriften Optitog AS har utviklet et lys-basert system for rekefangst som viser lovende resultater, men det er ennå ikke kommersielt tilgjengelig.

Automatisk høstingsteknologi

HARVISHER@ er en helautomatisk høstingsteknologi som bruker lys for å tiltrekke mindre arter som krill, før de pumpes levende om bord i fartøyet. Enheten har vist gode resultater på krill, med fangstrater på opptil 500 kg per time og minimal bifangst. Teknologien er imidlertid ikke testet på reker ennå. Det er avgjørende å undersøke om reker tiltrekkes av lys for å vurdere HARVISHER® som et alternativ til teinefiske eller reketråling.

Hvis reker tiltrekkes av lys, må fangsteffektiviteten evalueres – hvor mye kan fanges per time, og om HARVISHER® kan erstatte tradisjonelle fangstmetoder.Å fiske reker med et redskap som ikke har bunnkontakt, som HARVISHER®, kan ha flere fordeler. En vil kunne unngå påvirkning og skader på bunnhabitatene, og det vil redusere drivstofforbruket. Kvaliteten på rekene vil også være høyere, da de pumpes varsomt om bord og slipper å presses sammen i en trål.