SVOLVÆR: Forsker Guri Hjallen Eriksen nyter utsikten rett utenfor kontoret i Svolvær der mesteparten av avhandlingen hennes er skrevet. (Foto: Snorre Sklet)
SVOLVÆR: Forsker Guri Hjallen Eriksen nyter utsikten rett utenfor kontoret i Svolvær der mesteparten av avhandlingen hennes er skrevet. (Foto: Snorre Sklet)

Vil dra «fiskejussen» ut av tåka

«Fiskejussen» i Norge er ikke veldig oversiktlig per i dag, men det har jusforsker Hjallen Eriksen valgt å gjøre noe med. I sin avhandling ser hun på det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier i Norge.

Publisert

Det melder Det juridiske faktultet ved Universitetet i Oslo på sine nettsider.

– Mystisk tåke

For snart førti år siden refererte juristen David Van der Zwaag til systemet som lovregulerer kommersielle fiskerier i Canada som «et spøkelsesskip som alle vet eksisterer, men som ofte ligger skjult under en mystisk tåke av det fleksible og uformelle».
– For meg er dette sitatet slående, og jeg mener det fortsatt er en passende karakteristikk av reguleringssystemet i både Norge og Canada i dag. For begge tilfeller representerer dette demokratiske utfordringer. Tåka gjør det også vanskelig å engasjere bred oppmerksomhet på og kritisk refleksjon rundt utformingen av og innholdet i de rettslige rammene, forteller Guri Hjallen Eriksen.

Den engasjerte kvinnen fra Lofoten disputerte i mai 2022 over temaet reguleringsutfordringer i kommersielle fiskerier i Norge. Avhandlingen har hun nærmest skrevet i fjæresteinen i nord, ifølge henne selv. I avhandlingen studerer hun det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier som et reguleringssystem med flere sett av regler. Formålet har vært å utvikle en modell for rettspolitisk analyse av norsk fiskerilovgivning sett fra myndighetenes perspektiv.

Med grunnlag i studier av historiske reguleringstrender og en sammenlignende studie av deler av norsk og Canadisk fiskerilovgivning, drøfter hun hva vi gjør når vi regulerer fiskerier i Norge, og hvordan vi kan forbedre regelverket.

Kystkultur og næring i tusener av år

– Det som er spennende med dette temaet er at «fiskejussen» er rammeverket som skal sørge for at vi forvalter fiskeressursene på en god måte og ivaretar mange hensyn mens vi gjør det. Ikke bare miljøet som jo er det viktigste - det at vi høster og fisker av de viltlevende marine ressursene innenfor bærekraftige rammer slik at vi kan sikre at fremtidige generasjoner også får utnyttet ressursene – det ligger i bunnen.

– Men så er det jo mange andre hensyn som også er viktige, som kystkultur og at kystsamfunn får drive den næringen de har drevet i hundrevis av år - tusenvis av år sikkert - og at næringen kan modernisere og kan utvikle trygge fartøy som gir miljømessig mindre utslipp, som kan ta vare på fisken og gi god kvalitet. Så det må også være god økonomi i bunnen av næringen, slik at aktørene kan investere og satse mot fremtiden.

– Det er veldig vanskelige avveininger som må gjøres for at alle disse hensynene kan bli ivaretatt på en god måte. Og der har lovverket en nøkkelrolle.

Fiskerireguleringen har gamle røtter

Avhandlingen har avdekket at grunnelementene i dagens fiskerilovgivning går langt tilbake i tid og er dypt forankret i en norsk fiskerireguleringskultur som det kan være vanskelig å endre på kort sikt.

Endringer kan likevel skje, og bør skje gjennom kritisk vurdering av de ulike komponentene i regelverket sett i sammenheng, samt i lys av uformelle normer som avhandlingen går noe inn på, forteller Eriksen.

Hun håper dette kan bidra til at politiske mål om styrking av sosiale hensyn og miljømessig bærekraft kan skje, samtidig som det sikres tillit til systemet og legitimitet hos både næringsaktørene som er underlagt reguleringene og i samfunnet ellers.

– Selv om forvaltningssystemet i Norge vurderes som bra er det fortsatt en del fiskerikriminalitet som foregår. Som overfiske og underrapportering av fangst, og andre lovbrudd som ulovlig utkast av fisk. Slikt skjer fortsatt. Økokrim uttalte nylig at det stadig skjer ulovligheter i fiskerinæringen i Norge i dag. Det er et problem både fordi oppdagelsesrisikoen er lav og fordi myndighetene har ikke god nok oversikt over det som skjer.

Hvordan lage et godt lovverk?

– Dette handler jo også om hvilket kontroll- og sanksjonssystem vi har. Hvordan kan vi lage et lovverk som bedre kan sørge for at vi får kontroll på hva som tas opp av havet? Dette er en stor utfordring ikke bare i Norge men også globalt. Jeg ønsker i min avhandling å bidra med kunnskap om hvordan vi kan designe regler for norske farvann som fungerer og som balanserer kryssende hensyn til miljø, økonomi og kystsamfunn.

Kommersielle fiskerier i Norge er regulert gjennom et omfattende regelverk. For å delta i kommersielle fiskerier er det for det første nødvending med tillatelse fra det offentlige. Slike tillatelser tildeles av myndighetene etter nærmere regler i deltakerloven. Hvor mye det enkelte fartøy kan fiske fastsettes i årlige kvoter som er gitt etter havressursloven. Det gis videre omfattende regler om hvor og hvordan fisket kan foregå, og hvordan levering og omsetning av fangst kan skje i medhold av havressursloven og fiskesalslagsloven. I tillegg utøves det omfattende kontroll, håndhevelse og sanksjonering av lovbrudd for å sikre at lovgivningen etterleves.

Riksrevisjonen har i en forvaltningsrevisjon i fra 2020 gjort en vurdering av fiskeripolitikken de siste 15 år, hvor de påpeker at sosiale hensyn i for liten grad har blitt ivaretatt i reguleringen. Den har i for liten grad bidratt til å sikre sysselsetting og bosetting i distriktene.

– Det er jo slik at de viltlevende marine ressursene er en nasjonal ressurs. Loven slår fast at ressursene ligger til fellesskapet i Norge.

Hvordan styrke prinsippet om at fiskeriressursene ligger til fellesskapet?

Hjallen Eriksen har i avhandlingen drøftet hvordan dette prinsippet i havressursloven om at fiskeriressursene ligger til fellesskapet kan operasjonaliseres og styrkes. Avhandlingen tar til orde for en lovreform.

– I en slik reform bør blant annet lovgivningens formål klargjøres og prioriteres strengere. Tillatelser til å fiske er et sentralt element i den norske fiskerireguleringskulturen, men det er også et potensiale for å klargjøre ansvar, plikter og rettigheter for næringsaktørene som kan bidra til at legitimiteten til regelverket kan styrkes, mener Eriksen.

Bør forske mer på «fiskejuss»

- Vi har kanskje ikke tenkt godt nok på dette med hvem som skal fiske og på hvilke vilkår og hvordan vi kan opprettholde aktivitet langs hele kysten, og tatt de vanskelige prioriteringene som må gjøres for fremtiden. Fiskeri har kanskje ikke vært høyt nok oppe på den nasjonale agendaen. Kommersielt fiske er nok sikkert sett på fra Oslo som en næring som skjer langs kysten og som er litt umoderne, tror jeg. Men dette er en moderne og profesjonell næring av dyktige fiskere som skaper store verdier og har mye aktivitet, men så er det sider ved det som sett med rettslige øyne burde forskes mer på og gis mer oppmerksomhet.

– Jeg ønsker mer rettslig forskning og jeg tar til orde for en lovreform. Jeg ønsker at myndighetene setter seg ned og gjør en grundigere vurdering av det rettslige rammeverket som ligger der, om det fungerer godt nok. Jeg savner en bred grunnleggende og mer prinsipiell gjennomgang, oppsummerer Hjallen Eriksen.

Eriksens avhandling er den først nærings- ph.d.’en som er skrevet i faget ved Det juridiske fakultet i Oslo. Den er kommet til ved økonomisk støtte fra SALT, som er en kompetansebedrift som jobber med forsknings-, utrednings- og feltarbeid innen bærekraft i marin forvaltning m.m.