Mye av fisken går tapt – hvordan utnytte ressursene bedre?
Seniorforsker Sintef Ocean
Teksten under er et sammendrag fra Ana Carvajal sitt innlegg på Komite for geomedisin i Det Norske Videnskaps-Akademi sitt symposium 22. oktober 2025, kalt «Fiskeri og havbruk på naturens premisser».
Verdens befolkning vokser stadig, og innen 2050 er det forventet at vi vil være rundt 9,7 milliarder mennesker. For å møte behovene til en økende befolkning, må den globale matproduksjonen øke med 56 %. Samtidig dekker havet 70 % av jordens overflate, men kun 2 % av maten vi spiser kommer derfra.
Økt produksjon og konsum av mat fra havet kan derfor spille en nøkkelrolle i å redusere matgapet og styrke global matberedskap.
Likevel går deler av ressursene fra havet tapt gjennom verdikjeden, og ender verken opp som mat eller fôr. For å øke effektiviteten i sjømatproduksjonen, må vi ta bedre vare på hele ressursgrunnlaget. Økt utnyttelse av restråstoff, økt bruk av bifangst i matproduksjon og reduksjon av dødfisk i oppdrettsnæringen er alle mulige løsninger for å øke utnyttelsen av matproduksjonen som skjer i havet.
I 2024 ble det generert 976.000 tonn restråstoff i Norge, hvorav 89 % ble utnyttet. Restråstoff omfatter deler som blir igjen etter filetering og bearbeiding, som hoder, ryggbein og innmat. Mesteparten brukes til fôringredienser, biogass og produkter til humant konsum.
Likevel går nær 120.000 tonn tapt hvert år – hovedsakelig hoder og innmat fra hvitfiskflåten og blod fra havbruksnæringen. Flere prosjekter arbeider nå med å utvikle løsninger for å utnytte disse fraksjonene bedre, og eksempler på dette vil bli presentert.
Myndigheter og næring er enige om at mest mulig marint råstoff, både restråstoff og bifangst, bør ilandføres og utnyttes. Likevel møter fiskere ofte et dilemma mellom bærekraft og økonomi. For å sikre at mer bifangst tas i land og brukes som mat, må det være lønnsomt og begrenset plass og mannskap om bord gjør dette krevende.
Det anslås at rundt 5.000 tonn bifangst ikke rapporteres årlig, og at omtrent 3.000 tonn av dette kunne vært brukt som mat.
Prosjektet «Bifangst» har sett på mulighetene for total utnyttelse av bifangstarter som pr. i dag ikke har økonomisk verdi, men som kan bli en fremtidig ressurs både med tanke på matberedskap og verdiskaping.
I 2022 døde om lag 130.000 tonn laks og ørret før slakt. Det viktigste fremover vil være å bedre fiskevelferden og redusere mengden fisk som dør. Samtidig ser man på mulighetene for å kunne utnytte de ressursene som likevel ender opp som tap på en bedre måte, det vil si fiskedød som ikke kan unngås slik som ved akutte feil i produksjon eller økt smittepress.
I prosjektet dFuse (finansiert av FHF) kartlegger man dødsårsaker og vurderer hvilke farer som kan være i fisken ut fra dødsårsak. Prosjektet ser også på logistiske og regulatoriske barrierer for utnyttelse, og undersøker hvordan man kan utvikle trygge og næringsrike fôringredienser til blant annet kjæledyr, insekter og børstemark.
