Sultanatet i Oman har investert i tre store pelagiske trålere. Det siste fartøyet, Jawhart Aø Wusta, er den tidligere norske krilltråleren Juvel. Den er bygget om til en moderne pelagisk fabrikktråler ved Orskov Yard i Frederikshavn i Danmark.

Tidligere har to pelagiske fabrikktrålere, eid av islandske Uthafsskip Ehf, blitt solgt til Oman. I tillegg er nå to tidligere norske snurpere i fiske utenfor det arabiske landet. Bærekraftige fiskerier skal skape milliarder av kroner i inntekter.

Oman har i mange år vært en viktig eksportør av fisk til land rundt den Arabiske Gulf, i Sørøst-Asia og Afrika. Flere forskningstokt de siste årene har påvist store ressurser av pelagisk fisk. Omans 3.165 kilometer lange kystlinje gir omanske fiskere tilgang til både Omanbukten og Arabiahavet. Havområdene her har store bestander av både bunnfisk og pelagisk fisk.

Økte landinger

I 2017 landet fiskerne i Oman 347.000 tonn fisk. Fangstene inkluderte sardiner, tunfisk, bunnfisk og reker. I år er det forventet at fangstene kommer over 600.000 tonn. Økningen i 2021, vil hovedsak skyldes etableringen av det statlig kontrollerte selskapet Al Wusta Fisheries Industries LLC, også kjent under merkenavnet Oman Pelagic. De har, med kapital fra den omanske stat, investert i tre fabrikktrålere. Samtidig har landets største fiskeriselskap, Oman Fisheries, satset på snurpere.

I 2018 chartret Al Wusta Fisheries den 93 meter lange pelagiske fabrikktråleren Victoria, eid av islandske Uthavsskip Ehf. Fartøyet ble i fjor solgt til Al Wusta Fisheries og flagget til Oman. Noen få måneder etter kjøpet av Victoria, kjøpte Al Wusta Fisheries Industries en annen pelagisk fabrikktråler, 95 meter lange Gloria, også denne eid av det islandske selskapet. Begge disse trålerne er oppgradert og modernisert etter at de ble kjøpt.

Ex. Juvel startet fisket i januar

Inntil de ble sendt til Oman, opererte trålerne i mauretanske farvann med Las Palmas på Gran Canaria som base. Det er kjent at fiskeriene utenfor Mauretania ikke er like lukrative som tidligere. Fiskere Kystmagasinet har snakket med sier at mauretanske farvann nå er overfylt med fiskefartøyer og at lønnsomheten faller. Uthafsskip har fortsatt tråleren Navigator i fiske utenfor Mauretania. Denne tråleren er 121,4 meter lang og utstyrt med en 8158 HK motor.

Uthafsskip drifter og bemanner trålerne til Al Wusta Fisheries Industries. De har også vært viktige i arbeidet med å konvertere 99,5 meter lange Juvel fra krilltråling til å bli en pelagisk fabrikk-tråler. Det er tredje gang denne tråleren skifter eiere. Den ble opprinnelig levert fra Slipen Mekaniske i 2003 som den 63 meter lange, 16 meter brede Paerangi for newzealandske eiere. Det norske krillselskapet Emerald Fisheries kjøpte fartøyet i 2008. De forlenget den til 99,5 meter. Da de gikk konkurs kjøpte Aker Biomarine fartøyet i 2017.

Måtte slepes fra Montevideo

Aker Biomarine brukte aldri Juvel i krillfisket. Mens fartøyet lå i Montevideo i Uruguay, ble det påført store brannskader. I mai 2020 ble den solgt til Al Wusta Fisheries. Etter å ha blitt slept over Atlanterhavet, er fartøyet nå bygget om og omgjort til en avansert pelagisk tråler ved Orskov Yards i Frederikshavn i Danmark. Det var Europas største fiskebåtmegler, Atlantic Shipping i København, som formidlet salget. De har også formidlet salgene av Victoria og Gloria, samt minst enda en snurper til Oman.

I løpet av ni måneder ved verftet i Frederikshavn har ex.Juvel fått fjernet krillfabrikken. Den gamle mottakstanken for krill er gjort om til to RSW-tanker. I tillegg er det installert tre nye RSWtanker. Samlet er det RSW tanker med kapasitet på 250 tonn. Etter nedkjøling i RSW-tanker blir fangsten fryst i 26 platefrysere og deretter pakket i 20-kilos kartoner. At fisken kjøles i RSW-tanker før innfrysing gir en kraftig økning i innfrysningskapasitet. Platefryserne har kapasitet på 220 tonn per døgn.

Jawhart Al Wusta har blitt rigget for fiske med pelagisk trål og den har to fiskepumper. Lasterommene har fått ny isolasjon og det er montert dekkskran for håndtering av fiskeutstyr. Kjele og osmoseanlegg for produksjon av vann er skiftet.

Når dette er skrives har Jawhart Al Wusta seilt gjennom Suez-kanalen og begynner seilasen gjennom Rødehavet. Etter planen skal tråleren, som forlot Orskov Yard 22. desember, ankomme hovedstaden i Oman, Muscat, sent på kvelden 12. januar. Bare dager senere skal fartøyet starte fisket.

Moderne trålere og foredlingsanlegg

– Al Wusta Fisheries Industries er hundre prosent statlig eid. Selskapet er et ledd i en plan for å utvikle og diversifisere den omanske økonomien, forklarer forretningsutviklingssjefi Al Wusta Fisheries, John Dallimore, til Kystmagasinet.

Oman har, til forskjell fra mange andre land i regionen, mange ti-år med politisk stabilitet og økonomisk vekst. Dette har oppmuntret regjeringen til å fokusere på bærekraftig utvikling og å diversifisere økonomien bort fra å være tilnærmet ensidig basert på inntekter fra eksport av olje og gass til fiskeri, turisme og industri. Al Wusta Fisheries har, ifølge Dallimore, cirka 200 ansatte som mannskap på deres tre fartøyer, og 20 personer fordelt på hovedkontoret og et regionkontor som fører tilsyn med landingene av fisk.

– Vi mangler foreløpig foredlingskapasitet for drift av RSW-fartøyer. Dette vil vi endre på de neste to årene. Det skal bygges et landbasert anlegg i en nybygd fiskehavn i havnebyen Duqm. Dette anlegget vil ha innfrysningskapasitet på 500 til 700 tonn per døgn. Al Wusta Fisheries vil fortsette å bruke pelagiske trålere, men vi vil også fiske med snurpere. Det er nå en snurper som fisker for et annet selskap og som det høstes erfaringer med. Hvis disse erfaringene er gode er det ikke umulig at vi på sikt avslutter bruken av frysetrålere til fordel for snurpere, forklarer Dallimore.

Fisker utenfor 20 nautiske mil

I følge Dallimore opererer selskapets fartøyer utenfor 20 nautiske mil fra kysten og på minst 80 meters dybde i Arabiahavet og Omanbukten. Al Wusta er det eneste selskapet som driver pelagiske fabrikktrålere. De har en eksklusiv lisens for drift med pelagisk trål. Denne lisensen er gitt fordi selskapet utvikler et fiskeri som ikke eksisterte før 2019. Islendingene som deltar i ledelsen av disse fiskeprosjektene, bruker erfaring fra Nordøst-Atlanteren og Nord-Afrika til å utvikle fiskeriet. Fiskeartene som fiskes er hestemakrell og chubmakrell, og samtlige fartøyer har omansk flagg.

– Vi ønsker at omansk fisk skal fiskes av omanske fartøyer og være til fordel for Oman. Jeg håper vi kan forhindre at selskaper selger lisenser eller driver fartøyer under andre flagg. Men det er kanskje ikke mulig å drive fiske etter tunfisk i Indiahavet, bare med omanske fartøyer, sier Dallimore til Kystmagasinet.

Det omanske selskapet Oman Fisheries har kjøpt Taziazet II, som ble solgt ut av Norge i 2016. FOTO FRODE ADOLFSEN.

19.000 tonn første driftsår

I 2019 fanget Al Wusta Fisheries cirka 19.000 tonn fisk. Det meste ble eksportert til Egypt og Vest-Afrika. Alle fartøyene er utstyrt med RSW-tanker, slik at fangsten kan kjøles ned umiddelbart etter å ha blitt tatt om bord. Fangsten blir deretter gradert og frosset i løpet av timer for å opprettholde topp kvalitet.

I juli i fjor opplyste, Dawood al-Wahaibi, styreleder for Al Wusta Fisheries at de planlegger å investere 250 millioner dollar i fartøyer og landanlegg. Etter kjøpet av Juvel har de fortsatt flere titalls millioner dollar som kan brukes til kjøp av fartøyer. Ifølge al.Wahaibi er planen å fiske 100.000 tonn i 2023 og doble fangsten til 200.000 tonn årlig fra 2024. For å nå kvantum som dette vil kreve at foredlingsanlegget i Duqm blir ferdigstilt og at det blir kjøpt flere fartøy.

Tidligere norske snurpere til Oman

Snurperen, nevnt av Dallimore, som driver prøvefiske i Oman-farvann, er fartøyet Tatziazet II. Snurperen ble bygget som Fiskebas ved Frostad Verft i Tomrefjord i 1976. Den har en lengde på 44 meter, og het Midøy Viking da den ble solgt ut av Norge i 2016. Fartøyet ble satt inn i fiske utenfor Mauritania. I juni i fjor ble det solgt til det børsnoterte og delvis statlige selskapet Oman Fisheries Co. SAOG. Det er nå flagget til Oman. Oman Fisheries er det største fiskeselskapet i Oman. Før de kjøpte Taziazet II, opererte selskapet 13 fartøy med lengde fra 13 til 21 meter.

I slutten av november ankom også den tidligere norske snurperen/pelagiske tråleren Rav til Oman. Fartøyet, som nå heter Santiago, har lenge ligget i Galicia i Spania. Det har i desember og begynnelsen av januar vært på flere turer ut av i Duqm. Kystmagasinet har ikke klart å finne ut hvem som driver eller eier Santiago. Seilingsmønsteret viser at Santiago etter ankomst har fisket i områder nær Duqm.

65 meter lange ex.Rav ble bygget i 2003 ved Eidsvik Skipsbyggeri. Fartøyet ble solgt til utenlandske eiere sommeren 2018 i forbindelse med at rederiet fikk overlevert et nybygg fra Karstensens Skibsværft. 3. november i fjor kastet Santiago loss fra Vigo i Spania og ankom Oman 2. november. At Santiago har tatt den en måned lange seilasen indikerer at det kommer til å operere der.

65 meter lange Santiago, ex-Rav, ankom Oman i begynnelsen av november. Den er nå den mest moderne snurperen som fisker i området. FOTO FRODE ADOLFSEN.

Vil kjøpe flere snurpere

Ifølge Marine Traffic er Santiago fremdeles flagget til Komorene. Når Al Wusta Fisheries har ferdigstilt foredlingsanlegget i Duqm, vil de mest sannsynlig investere i minst et par snurpere til.

I september kom også en annen snurper til Oman. Den har navnet Sea Pride på AIS, skal være flagget til Tyrkia og er av samme type som tyrkiske rederier opererer et stort antall av i Middelhavet og Svartehavet. Tyrkiske rederier har også rundt tretti lignende snurpere i mauretansk farvann. Sea Pride het tidligere Erdogan Usta. Navnet tyder på at den 41 meter lange snurperen ikke lenger er tyrkisk. Fartøyet fisker nært opp til kysten, noe som tyder på at den fisker etter oljesardiner. Samme type snurper kan også brukes til fiske etter tunfisk. Det er ikke usannsynlig at Sea Pride nå er der for å se om denne type fartøy, eller nordeuropeiske snurpere, vil fungere best i omanske farvann.

Velger omanske rederier å satse på nordeuropeiske snurpere, er det sannsynlig at det islandske fiskebåtrederiet Uthafsskip vil ha en viktig rolle som rådgiver for Al Wusta Fisheries. Det er da ikke usannsynlig at fremtidige snurpere vil bli hentet fra Island og andre nordeuropeiske farvann.