Vikingtokt mot spøkelsesfiske

Fredag starter årets opprenskningstokt når M/S «Vikingbank» legger ut fra Ålesund med kurs mot Mørebankene. Målet er å fjerne tapte og gjenstående fiskeredskaper som fortsetter å fiske på havbunnen, også kalt såkalte spøkelsesfisket.

Årets toktplan

Det nye toktet følger en omfattende plan som starter på Mørebankene utenfor Ålesund før det fortsetter nordover:

• Startpunkt: Mørebankene utenfor Ålesund
• Arbeidsområde: Vekselvis fremdrift mellom kyst og hav nordover til cirka 71 grader nord
• Hovedområde: Hav-, kyst- og fjordområdene fra Senja til Nordkapp og Nordkyn
• Unntak: Snøkrabbefeltene inngår ikke i årets opprenskning

Rekordresultat fra fjoråret

Fjorårets tokt satte nye rekorder i kampen mot marin forsøpling. Hele 1637 garn tilsvarende cirka 45 kilometer ble tatt opp og fjernet fra havbunnen. Dette overgikk den forrige rekorden fra 2023 på 1339 garn med god margin.

I tillegg til garnene fjernet opprenskningsteamet kilometervis med liner, tauverk og trålvaier, samt diverse andre redskapskomponenter. Det omfattende toktet resulterte i fjerning av:

• 1637 garn av ulike typer
• 25.250 meter line
• 16.500 meter tauverk
• 78 teiner
• 8.400 meter snurrevadtau
• 5.250 trålvaier
• 2 bobins
• Cirka 300 kvadratmeter notlin

Toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon hadde blandede følelser over fangsten:

– Det er positivt at vi faktisk klarer å fjerne mye av det som står igjen på bunnen, men samtidig urovekkende at denne rekorden i første rekke settes med 20 prosent mindre opprenskningsinnsats enn i 2023.

Penger å hente

Opprenskningsarbeidet har både miljømessige og økonomiske dimensjoner. Fjoråret ble redskaper til en verdi av over én million kroner levert tilbake til eiere som del av en sirkulær økonomi-tilnærming.

– Et opprenskningstokt som dette bidrar til indirekte verdiskaping gjennom redusert spøkelsesfiske av betydelige mengder av fisk og skalldyr, forklarer Langedal.

Dreper dyr

Etterlatte redskaper fortsetter å fange marine dyr lenge etter at de er tapt. Fjorårets tokt viste at fangsten i de oppsamlede garnene inkluderte blåkveite, isgalt, skate, sei, uer, torsk, steinbit og breiflabb. Av skalldyr ble det registrert taskekrabbe, trollkrabbe og kongekrabbe.

Det ble også funnet en død nise og en død håbrann i de oppsamlede redskapene, som illustrerer hvor alvorlige konsekvensene av spøkelsesfiske kan være for marine økosystemer.

Opprenskningsarbeidet planlegges hovedsakelig basert på fiskernes tapsrapporteringer gjennom året. Særlig utfordrende var fjorårets blåkveitefiske, som hadde to korte og hektiske åpningsperioder med mange deltakere og trangt om plassen. Dette resulterte i betydelig redskapstap.

Siste sjanse for rapportering

Fiskeridirektoratet oppfordrer alle som har glemt å melde fra om tap av redskaper, eller kjenner til områder med gjenstående fiskeredskaper, til å komme med informasjon. Dette er siste sjanse for å bli inkludert i årets opprenskning.

De som har problemer med å melde fra gjennom Barentswatch, oppfordres til å ta direkte kontakt med Fiskeridirektoratet.