DEL

Årets gytetokt på norsk vårgytende sild (NVG-sild) ble gjennomført med et stort dekningsområde, tett kursnett, ingen avbrudd, og høy kvalitet på akustiske data og biologisk prøvetaking. Dette resulterte i en lavere usikkerhet rundt biomasseindeksen sammenlignet med 2016. Resultatene indikerer en nedadgående trend med 23% reduksjon i biomasseindeks fra i fjor.


( 07.03.2017 )

Hovedårsak til nedgangen er at gytebestanden fremdeles består av gammel fisk, med 2004-årsklassen som den mest tallrike. Men der er muligens et lite lysglimt, indikasjoner i toktet på at 2013-årsklassen kan bli å regne med i årene som kommer, melder Havforskningsinstituttet.

Høy kvalitet på toktgjennomføringen 

I løpet av perioden 13. til 25. februar ble gytefeltene fra Møre (62ºN) til grensen mellom Troms, Finnmark og Tromsøflaket (71ºN) dekket akustisk med de innleide fiskefartøyene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla». Toktet ble gjennomført under svært gode værforhold, ingen avbrudd og med et tettere kursnett enn i 2016 (figur 1).
Strataer og transekter

Figur 1: Strataer og transekter dekket 13-25. februar 2017 with MS Eros, Kings Bay and Vendla. Foto: Valantine Anthonypillai

Sonarundersøkelser viste at indeksen, som er basert på data fra ekkoloddene, ikke påvirkes i betydelig grad verken av sild i blindsonen og eller unnvikelse. Det har heller aldri vært samlet inn så mange trålprøver av silda for biologiske analyser og alderslesning som på årets tokt (Figur 2), 52 prøver i 2017 mot 31 prøver i 2016. Det er tatt 4535 prøver og lest alder på 2088 fisk på dette toktet, mot henholdsvis 2971 og 1394 i 2016. Følgelig er indeksen basert på et datagrunnlag som innenfor dekningsområdet må sies å være av høy kvalitet.
Figur 2

Figur 2: Trålstasjoner 13-25. februar 2017 with MS Eros, Kings Bay and Vendla. Foto: Valantine Anthonypillai

Jevne registreringer av sild over et stort område

Silda ble observert akustisk i ulike typer registreringer fra overflaten og ned til over 300 m dyp over store deler av dekningsområdet fra 63°N til 71°N (figur 3), men hovedandelen, ca 90 % av biomassen, ble observert fra 63°N til 67°N (Figur 4 og 5). Det ble ikke observert nevneverdig mengder sild i det kjente overvintringsområdet i havet sørvest av Røst. Ved toktstart var det heller ikke rapportert om sild i fjordene i Troms. Følgelig er det sannsynlig at toktet i stor grad har favnet om årets gytebestand.
Figur 3

Figur 3. Typiske akustiske registreringer av sild I dekningsområdet, eksempler er fra Vendla

Nedgang i biomasseindeksen, men redusert usikkerhet

Sammenlignet med 2016 var der en 23 % nedgang i årets biomasseindeks fra gytetoktet, men usikkerheten tilknyttet estimatet var mye lavere i 2017 (CV=14,2 %) sammenlignet med 2016 (CV=40 %). I 2016, da toktet ble kjørt elleve dager tidligere, ble silda observert i høye tettheter over et lite område, noe som var hovedårsaken til den høye usikkerheten i indeksen. In 2017, ble derfor toktet lagt senere i gytesesongen for å sikre en spredning av silda langs kysten og bedre forhold for akustisk mengdemåling med lav usikkerhet.
Figure 4

Figure 4: Utbredelse og akustiske tettheter av sild dekningsomrdådet 13-25.February 2017, sammenlignet med registreringene fra 2015-2016. Foto: Valantine Anthonypillai

Gammel sild, men kanskje kommer 2013 årsklassen

Som i 2016 var gytere også i 2017 dominert av gammel sild; 2004-årsklassen var mest tallrik, dernest 2006- og 2009-årsklassene (figur 6). Men det var også innslag av sild av mindre størrelse og alder nordover i dekningsområdet (figur 7-8). Spesielt viste 2013-årsklassen tegn på at den kan bli å regne med i årene fremover. Den var nesten like tallrik som 2009-årsklassen og dominerte i de nordligste områdene. Det er viktig å understreke at en årsklasse i all hovedsak først kommer sterkt inn i gytetoktet fra de er fem år, så vi må nok vente til gytetoktet i 2018 før vi kan konkludere på hvordan denne årsklassen vil påvirke gytebestand i årene som kommer. Men før dette er det forventet at den skal gjøre seg sterkt gjeldende i årets økosytemtokt i Norskehavet i mai, dersom det virkelig er en stor årsklasse.
Figur 5

Figur 5. Andelen av biomasseindeksen som ble estimert i de ulike strata 13-25.februar, 2017. Foto: Valantine Anthonypillai

Figur 6

Figur 6: Aldersfordelingen i den estimerte indeksen 13-25. februar, 2017.

Figur 7

Figur 7. Aldersfordelinger (antall) i de ulike strata 13-25. Februar 2017.

Figur 8

Figur 8: Variasjoner i gjennomsnittsvekt i trålprøvene 13-25. februar, 2017. Foto: Valantine Anthonypillai

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.