DEL

Villfanget torsk kan gå 4-6 uker uten fôr, uten at det får negative konsekvenser for fiskens velferd. En lengre periodes fôrrestriksjon kan medføre visse stressreaksjoner, men selv 12 uker uten mat vil verken øke dødeligheten eller redusere torskens evne til restitusjon.


( 25.08.2009 )

[raw]

Fangstbasert akvakultur, som består i å sette levende, villfanget fisk i innhegning for senere å fôre den opp, har lange tradisjoner i Norge – og et betydelig verdiskapingspotensial. Etter at torsken er fanget med slik bruk for øye, mellomlagres og restituerer den noen uker uten fôr før den overtas av oppdretterne.

 

Siden torsk i naturen kan gå lengre perioder uten føde, er det ikke overraskende at den tåler slike matfrie perioder godt. Det er imidlertid viktig med god kunnskap om hvordan fôrrestriksjon påvirker fiskens velferd. De nye forskningsresultatene viser nå at det ikke oppstår velferdsproblemer de første 4-6 ukene, og at det ikke gir varige reduksjoner i fiskens helsetilstand å gå 12 uker uten mat.

 

Forsøkene viste at villfanget torsk ser ut til å tåle fravær av mat i 12 uker ved 8-10 °C uten økt dødelighet eller redusert evne til restitusjon når fisken får føde igjen. Fôrrestriksjonen så heller ikke ut til å forstyrre fiskens mulighet til å opprettholde god fysiologisk likevekt med tanke på pH i blod og blodgasser. Nivåene av stresshormon (kortisol) var generelt lave. Dette tyder på at den ville torsken tilpasset seg forsøksoppsettet, samt at villtorsk har god evne til å tilpasse seg en periode uten tilgang på føde uten å bli påført mye stress. Resultatene stemmer godt overens med tidligere publisert litteratur.

 

Forsøkene antyder likevel at fôrrestriksjon kan gi noe stress for fisken. Etter noen uker oppstod en viss forskjell mellom sultet og fôret torsk i nivå av ioner og sukker i blodet. Dette indikerer at sulting lenger enn 4-6 uker kanskje ikke uten videre er forenlig med god dyrevelferd. Villtorsken som ble brukt i dette forsøket hadde en del fysiske skader fra fangst- og ombordtakningsprosessen. Det er sannsynlig at fiskens velferd vil være påvirket av slike skader.

 

Forsøkene viste at skader på hud og finner ble reparert enten fisken ble fôret eller ikke, men at helingen gikk noe raskere med tilgang på fôr. Øyeskader så i liten grad ut til å hele seg. Det er viktig å ta hensyn til dette ved utsortering av fisk som skal videre til levende mellomlagring og oppfôring. I prosjektet ble det også utviklet en lovende og ikkedødelig ultralydbasert teknikk for fastsettelse av fiskens leverindeks.

 

Etter åtte uker hadde sultet fisk redusert leverstørrelse i forhold til fisken som ble fôret. Hos fisk som ble fôret opp igjen etter 12 uker, bygget leverlagrene seg opp igjen til startnivåene etter fire uker. Torsken gjenvant også tapt kroppsvekt i løpet av samme periode.

 

Resultatene fremkommer i et forskningsprosjekt som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjennomført for Norges Fiskarlag på vegne av forskningsfondet FHF. Det er gjennomført både et gruppeforsøk (en effektstudie) og individstudier med jevnlige blodprøveuttak (kanylering). Fiskenes fysiologiske utvikling ble fulgt over en periode på til sammen 16 uker med sulting og fôring. Resultatene er blant annet interessante i forbindelse med regelverket for fangstbasert akvakultur som ble innført i 2006, og som skal sikre akseptabel fiskevelferd og stabile rammevilkår for næringen, melder FHF.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.