DEL

Lysprikkfisk og laksefisk er stort tatt som bifangst ved tråling. Nå har Olsen Gruppen i Austevoll fått tillatelse til forsøksfiske etter mesopelagiske arter som lysprikkfisk og laksesild. Islandske fiskere har de siste årene tatt mellom 18.000 – 46.000 tonn laksesild. En trål utviklet av islandske Hampidjan har gjort fisket mer effektivt.


( 30.07.2012 )

[raw]

Fiske etter laksesild og lysprikkfisk krever liten maskestørrelse, noe som gir stor motstand når trålen taues. En trål utviklet av Hampidjan skal etter det Kystmagasinet forstår ha gitt økt lønnsomhet i det islandske fisket. Store rederier som HB Grandi har investert i dette utstyret. De hadde dårlig lønnsomhet under det første forsøksfisket de deltok i. Men en ny trål fra Hampidjan økte lønnsomheten betraktelig.

Det skjuler seg fiskearter som er så godt som ubeskattet i blant annet Norskehavet. Laksesild og prikkfisker er blant disse. Foto: Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.

 

Det viktigste ved tråling etter disse fiskeartene er å klare å identifisere konsentrasjonene på sonaren. Fiskene har svømmeblære og kan derfor sees ganske lett sonar. Men de er i stadig bevegelse. De fleste artene holder seg nært bunnen på store dyp om dagen. Om natten stiger de høyt opp for å spise plankton i de øvre vannlag. Når fisken endrer dypet de står på med flere hundre meter to ganger i døgnet, er det viktig å hele tiden følge med hvor fisken står og sørge for at trålen er på korrekt dybde.

Bekymret for bifangst
Fiskeridirektoratet var bekymret for at maskestørrelsen som kreves ville kunne gi uønsket bifangst av egg, larver og yngel av kommersielt viktige bestander.

Stor lysprikkfisk finnes over hele Nord-Atlanteren. Den er blant artene som kan bli tatt under prøvefisket. Den blir opptil 16 centimeter lang. Foto: Tracey Sutton/Mar-Eco.

 

Ut fra den informasjonen som var gitt i søknaden Fiskeridrektoratet har godkjent, vil det bli fisket med trål hvor maskestørrelsen er større enn åtte millimeter helmaske. Dette er i norske fiskerier ansett som svært liten maskestørrelse i trål. Før direktoratet ville gi en slik prøvefisketillatelse valgte de å konsultere Havforskningsinstituttet.

I sin henvendelse til Havforskningsinstituttet skrev direktoratet:

Fiskeridirektoratet vurderer å gi en tillatelse til Trondheimsselskapet INAQ for ovennevnte prøvefiske, men før en går i gang med å lage en slik tillatelse ønsker vi noen viktige bidrag fra Havforskningsinstituttet:

 

1. Ved å tillate et prøvefiske med småmasket trål vil sannsynligheten være til stede for at en i enkelte områder og perioder av året vil kunne få egg, larver og yngel av kommersielt viktige bestander. For å redusere faren for fangst av disse artene ønsker Fiskeridirektoratet at Havforskningsinstituttet prøver å synliggjøre områder som det ikke bør fiskes innenfor med småmasket trål i gitte perioder gjennom året.

 

2. For at forskning og forvaltning skal ha noe utbytte av slike forsøkstillatelser er det viktig at det tas prøver av fangsten. Fiskeridirektoratet ønsker med dette også å få
tilbakemelding på hvordan en på best mulig måte kan ta tilfredsstillende prøver av fangsten.

 

3. Ut i fra den informasjonen vi innehar så vil det være aktuelt med maskevidde større enn åtte mm. Vi ønsker også å få Havforskningsinstituttets vurdering av foreslått maskevidde.

 

Fiskeridirektoratet skriver også at det vil være mulig for Havforskningsinstituttet å involvere seg i prosjektet. Det vil være en klausul i en eventuell tillatelse om at en representant fra Havforskningsinstituttet eller Fiskeridirektoratet skal ha mulighet til å være om bord under forsøkene.

Nordlig lysprikkfisk fisket av G.O. Sars på den Midt-Atlantiske rygg i forbindelse med Mar-Eco-prosjektet. Den finnes ofte i store konsentrasjoner. Foto: Tracey Sutton/Mar-Eco.

 

Ett år å få godkjennelse
Fra det ble søkt til søknaden ble innvilget gikk det cirka ett år. Henvendelsen til Havforskningsinstituttet ble sendt tidlig i mars. Vi er ikke kjent med detaljene i svaret. Men allerede åtte uker senere var tillatelsen til forsøksfiske innvilget. Det tyder på små betenkeligheter rundt et begrenset prøvefiske fra forskerne sin side.

– Vi har nå fått innvilget tillatelse til forsøksfiske for Olsen Group. De vil mest sannsynlig bruke fartøyet Nordervon i dette fisket, sier konsulent Ola Christian Olsen hos INAQ Management AS i Trondheim til Kystmagasinet. INAQ Management har tatt seg av selve søknadsprosessen for rederiet. Nordervon er eid av Ryggefjord AS som igjen er et heleid datterselskap av Olsen Group AS. Dette selskapet er også eier av ringnotbåtene Kamøyfish og Norderveg. Nordervon, som mest sannsynlig blir brukt i det aktuelle fisket, er 67,4 meter lang og bygget i 1998.

– Det vil mest sannsynlig bli brukt utstyr fra Island. De har allerede bygget trål for fiske etter de aktuelle fiskeartene. Når det fisket kommer i gang, og nøyaktig hvor det vil bli fisket er ikke avklart, sier Olsen. Men selv om han ikke ønsker å være for spesifikk bekrefter han at fisket vil foregå i Norskehavet. Fangsten vil bli levert til fiskemelfabrikker, blir det opplyst.
Rederiet har ventet på tillatelse fra direktoratet før de har hatt mulighet til å planlegge fisket. Nå kan de forhandle om innkjøp av trål, og planlegge tidspunkter når det passer å bruke Nordervon i fisket.

 

Islands fiske siden 2008
Island startet eksperimentelt fiske etter laksesild I 2008. Bare noen få tonn ble tatt det året. I 2009 ble det fisket hele 46.000 tonn. I 2010 var fangsten nede i 18.000 tonn. Siden lite er kjent med hensyn til både biologi og fiskestammens størrelse anbefalte islandske forskere en maks kvote på 30.000 tonn i kvoteåret 2011/2012.

 

Laksesild

Laksesild (Maurolicus muelleri), som er en av artene det spesifikt skal fiskes etter, er en sølvblank, pelagisk fisk som befinner seg på stort dyp, helt ned til 1500 meter om dagen. Om natten beveger de seg opp i høyere vannlag. I likhet med lysprikkfisker har også denne lysende prikker langs buken. Fisken blir sju til åtte centimeter lang. Den finnes fra Nordkapp til Middelhavet. I en del norske fjorder er det stedegne gytebestander. Fisken har svært hurtig reproduksjon siden den er gytemoden allerede ett år gammel. Erfaringene fra Island viser at dette fiskeslaget står i store nok konsentrasjoner til at det kan drives lønnsomt fiske på arten.

 

Lysprikkfisker

Lysprikkfisker er små sølvblanke fisker som har lysorganer på hodet og langs buken. Hodet er butt, og fiskene har store øyne og stor munn. De har samme vertikale vandringsmønster i løpet av dagen som laksesild. I norske farvann finnes det fem arter. Det er antakelig bare tre av disse som finnes i så store forekomster i norske farvann at de kan fiskes kommersielt.
Nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale) er vanlig i store deler av Nord-Atlanteren og finnes i de fleste dype fjorder. Den blir opptil 11 centimeter lang. I forbindelse med kartleggingen av ulike fiske- og dyrearter i regi av Mar-Eco prosjektet for få år siden, ble nordlig lysprikkfisk beskrevet som en fisk som forekom i store mengder der den fantes. I og med dette var en kartlegging av arter ble det ikke foretatt kommersielle vurderinger i denne forbindelse.

Stor lysprikkfisk (Notoscopelus kroeyeri) finnes også i det meste av Nord-Atlanteren. Den blir opptil 16 centimeter lang og ligner på sin slektning Nordlig lysprikkfisk. Den tredje arten som det kanskje er mulig å drive kommersielt fiske etter er Nordatlantisk lysprikkfisk (Protomyctophum arcticum). Denne blir bare seks centimeter lang.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.