Det er et stort potensial for verdiskaping i Norge ved å utnytte restråstoff fra landbruk og fiskeri på en bedre måte. Et blå-grønt forskningsprosjekt har kartlagt mengder og bruk av ulike restråstoff i Møre og Romsdal, og om de kan brukes på nye måter. Her ligger store muligheter.

Både landbruk og fiskeri ender hvert år opp med restråstoff som ikke blir utnyttet godt nok.  Forskere i «Blå-grønt samarbeid» har undersøkt hvilke mengder restråstoff som oppstår i blå og grønn verdikjede i Møre og Romsdal, og hva restråstoffet brukes til i dag. Prosjektet samler forskningskompetanse fra NORSØK, Runde Miljøsenter og Møreforsking, og er finansiert av Fylkeskommunen i Møre og Romsdal.

Avfall kan bli mat, fôr og gjødsel

Fra havgående fiske og kystfiske blir store mengder fiskehoder, fiskerygger og innmat, som lever og rogn,  igjen på sjøen. Annet restråstoff blir bare utnyttet til mel og olje. Landbruket har overskudd av gjødsel, slakteavfall, meieriprodukter, farget ull, og utsorterte grønnsaker, poteter, frukt og bær. Dialog med aktører i verdikjedene viser at det er gode muligheter for verdiskaping i regionen basert på mange typer restråstoff, både til mat, fôr og gjødsel.

Blå sektor møter grønn: Fiskeskipper Øyvind Uran syntes det var interessant å få se innsida av et moderne kufjøs. Her på besøk hos Konrad Kongshaug og Magnhild Slatlem på Averøy (Foto NORSØK)

Smale kvalitetskrav gir mye svinn

– Flere typer utnyttelse krever imidlertid endringer i lover og forskrifter. Dagens lovverk er ikke godt tilpasset en sirkulærøkonomi, påpeker prosjektleder Anne-Kristin Løes fra NORSØK.

I Møre og Romsdal er det hvert år 240 tonn verpehøner som brennes etter at de er ferdige med et års eggproduksjon. Hønene kunne vært slaktet og brukt til mat, men det ville vært en betydelig dyrere løsning for bøndene. Mange av grønnsakene som i dag kunne vært brukt til konsum blir isteden brukt til fôr på grunn av størrelse og form, selv om de er fullt spiselige. Og en stor andel poteter sorteres bort til lite lønnsom spritproduksjon bare på grunn av små ujevnheter i skallet. Pris og logistikk er også forklaringen på at nesten ti tonn med pigmentert ull brennes eller kastes i fylket vårt hvert år.

Store forskjeller i blå og grønn sektor

Et interessant funn fra prosjektets dypdykk i fiskeri og landbruk i Møre og Romsdal er at de økonomiske betingelsene er svært forskjellige i blå og grønn verdikjede. Blå verdikjede produserer fortrinnsvis for eksport, og lønnsomheten i næringen er svært god. Grønn verdikjede produserer for nasjonalt forbruk, og lønnsomheten i næringen er betydelig dårligere. Grønn verdikjede mottar derimot økonomisk støtte som den blå verdikjeden ikke får. Ulikheten illustreres godt med at en representant for en havgående fiskebåt med innfrysing av produkt forklarte at han måtte ha minst 4,50 kr per kilo for restråstoff hvis det skulle være aktuelt å sortere ut og lagre hoder eller annet avskjær. For representanter fra grønn verdikjede er slike priser omtrent det de får betalt for selve råstoffet de produserer (melk, poteter). Et høyt betalingskrav for restråstoff er en begrensende faktor for bedre bruk av produktene. Fiskerne etterlyste at det kunne etableres et sett av definerte restråstoff som det også utvikles markeder for. Uten et slikt system er det vanskelig for den enkelte båt å håndtere restråstoff på annen måte enn å la det bli igjen i havet.

100% utnyttelse er målet

Noen bedrifter innen blå verdikjede har valgt en høyere utnyttelse av fisken som forretningsstrategi, særlig med tanke på eksport. I andre land er ikke nødvendigvis beinfri filet det mest populære produktet fra en fisk. Muskler i kjever og brystfinner har f.eks. mest smak, fordi de er i stadig bevegelse. Selv gjeller, som hos oss regnes som «uspiselig», er populært å koke suppe på i andre land. Det kan også være mye å hente på å gjøre norske forbrukere mer bevisst på hvordan vi bedre kan utnytte fisk og skalldyr. Blå verdikjede synes grønn verdikjede har kommet langt når de utnytter nesten hele dyret med farseprodukter fra mekanisk utbeinet kjøtt.

fellesbilde deltakere Blågrønt forskningsprosjekt.

Endringer i regelverk kan bidra

Det er antakelig ikke mulig å få mer restråstoff fra blå verdikjede på land uten at det blir strengere lover og mer kontroll. Dagens båter er bygd for dagens regelverk, og skal man ta vare på alt som dras opp, må båtene tilrettelegges for dette når de bygges.

Oppstart av helt ny virksomhet kan også by på utfordringer. To aktører i Møre og Romsdal driver for eksempel med oppdrett av insekter, med planer om å produsere proteinrikt fôr til oppdrettsfisk. Men lovgivningen tillater i dag ikke animalsk fôr til insekter; med unntak av meieriprodukt, egg og honning. For mange typer av insekter må fôret også være tørt. Dette gjør det vanskelig å innarbeide insekter i sirkulærøkonomien på en effektiv måte, men aktørene er optimistiske med tanke på at endringer i lovverk og forvaltning vil tvinge seg fram. Skal oppdrett av insekter bli en omfattende industri, må det kunne brukes andre typer restråstoff til fôr enn det som er tillatt i dag. Her trengs det kunnskapsutvikling og arbeid opp mot myndigheter og forvaltning, både nasjonalt og internasjonalt.

Det ble tidligere brukt betydelige mengder fett og protein fra fiskebeinmel til norske drøvtyggende husdyr (ku, sau og geit), men bruken stoppet som en konsekvens av kugalskapsutbruddet på 1990-tallet. Selv om det ikke er tillatt i EU, bør Norge kunne vurdere en lovendring siden vi ikke eksporterer nevneverdig med husdyrprodukt. Dette vil skape et betydelig marked for blå restråstoff.

Verdifulle blå-grønne synergier

Det tverrfaglige blå-grønne forskningssamarbeidet har skapt nye koblinger, for eksempel mellom meieri med tilgang på restråstoff egnet for biogass, og andre industriaktører. Insekt-bedriftene vil trenge mye energi i form av varme, gjerne fra biogassanlegg.

– En viktig strategi i sirkulærøkonomien er å planlegge lokalisering av bedrifter med tanke på bedre utnyttelse av ressurser. Restråstoff fra en bedrift kan bli råstoff for naboens prosess, forklarer Lisa Midtbø, Møreforskings forsker i prosjektet.

Prosjektet har vist at det er et gode muligheter for verdiskaping i regionen ved å styrke samarbeidet mellom FoU-aktører og næringslivet i blå og grønne verdikjeder.

– Her er det klart at vi sammen kan finne bedre måter å utnytte restråstoff på, kommenterer Løes. Det er mye å hente på godt samarbeid mellom blå og grønn sektor, og når man møtes og blir kjent med hverandres produksjon og utfordringer i hverdagen, er det lærerikt og kan gi ideer til nye løsninger.

For mer detaljer om prosjektresultatene kan man lese rapporten «Restråstoff i blå og grønne verdikjeder i Møre og Romsdal-status og mulige bruksområder innen mat, fôr og gjødsel», som blir publisert i løpet av november.