DEL

Vi fisker formidable mengder med sild, rundt en million tonn, men hvor er sildespiserne. Har de, som silda, kommet tilbake?


( 08.06.2012 )

[raw]

Da silda forsvant på 60-tallet var det nærmest nasjonal krise. Prisene steg, og mange så for seg en fremtid uten sild på middagsbordene. Det gikk rundt 30 år med magre fiskerier før silda kom tilbake på 90- tallet. Mengdene som har vært tatt opp de seneste årene har vært formidable. Rundt en million tonn sild ble landet i Norge i 2008, 2009 og 2010. Og selv med litt reduserte kvoter i 2012 så skal det fremdeles landes over 120 kilo sild per nordmann i år.

Matjes serveres i ulike varianter i Holland, også som ”hotdog”. Foto: Edmund Mongstad.

 

Men hvor er sildespiserne? Har de også, som silda, kommet tilbake? Man skulle tro at med slike mengder sild tilgjengelig så er også den tilbake som gjenganger på norske middagsbord.

 

Men slik er det nok ikke. I følge tall fra Sjømatrådet var husholdningskonsumet av sild i Norge i 2011 kun 0,9 kilo sild per person. Og som middagsrett er silda så å si fraværende på bordet, om du da ikke er godt over 50 år og bor alene eller bare to i lag. Kort sagt, barnefamilier og andre unge er ikke de som spiser seg oftest mette på ”havets sølv”. Norge, sildefangstnasjonen i nord, blir faktisk slått av både Sverige og Danmark når det gjelder sildespising.

 

Mesteparten av silden blir eksportert hel rundfryst (Graf: Sjømatrådet)

 

Men dette har nå noen tenkt å gjøre noe med. Et ”sildeprosjekt” er allerede godt i gang. Formålet med prosjektet, som startet i 2011 og skal vare i to år, er ganske enkelt. Få nordmenn til å spise mer sild. Og den som styrer det er Sjømatrådets Synne Guldbrandsen.

Eksporten av sild har vært voksende helt siden den kom tilbake på 90-tellet (Graf: Sjømatrådet)

 

Satser bredt
-Skal vi klare å øke sildekonsumet, må vi finne de nye forbrukerne på mange arenaer, sier Guldbrandsen og nevner butikker, restauranter og arrangementer. Ja, til og med årstider er viktig i denne sammenheng.

 

-For mange er silda en ting de spiser i jula eller andre høytider, og da helst som pålegg. I Sverige er sild et mye mer etablert produkt hele året, og det er en av de tingene vi må satse på å få til også her hjemme, sier Guldbrandsen.
Ifølge Guldbrandsen kjøpes 80 prosent av den silda vi konsumerer gjennom butikker, men da altså i hovedsak av den trofaste kundegruppen som har passert 50 år. Men med mer variasjon i tilbudene og enklere, nye og inspirerende oppskrifter og mindre retter, kan vi også øke bruken i denne aldersgruppen, sier hun.

Leder av Sildeprosjektet, Synne Guldbrandsen fra Norges Sjømatråd er utdannet fiskerikandidat fra Norges Fiskerihøgskole. (Foto; Ingun A. Mæhlum)

 

Satser på yngre
-Vi ser ikke for oss at det er sild som middagsmat som kommer til å øke først. Påleggssild eller delikatessesild i ulike varianter, er det de fleste kjenner til. Da må vi bare sørge for at folk flest spiser sild i enda større grad enn de gjør i dag, sier Guldbrandsen.

 

-Det er heller innen Horeca-markedet (hotell, restaurant og catering) og som sushi og andre småretter at silda kan vinne over den yngre garde.  For å få mer innpass hos nye forbrukere så er også kokker viktige trendsettere som kan vise at silda har en naturlig plass også i det moderne kjøkken, sier hun.

 

Guldbrandsen sier undersøkelsene deres også viser at det er smak og variasjonsmuligheter med silda som tiltrekker de yngre forbrukerne. De må også være villige til å prøve nye ting med en rett som mange vet er en viktig del av våre tradisjoner og som kan bringe frem gode minner. Hun legger til at når det gjelder helseaspektet av sjømat så mener hun at den kampen i stor grad allerede er vunnet, og at svært få nå tviler på det fakta at sjømat virkelig er sunt.

Sildekvotene har vært veldig høye de siste årene, men konsumet i Norge fallende. (Foto: Yvonne Holt, Sjømatrådet)

 

Spennende for kokker
Som en del av prosjektet reiser Guldbrandsen rundt i landet og inviterer til samlinger der mange kokker forsøker seg på silderetter.

 

-Vi har allerede gjennomført samlinger med utvalgte sildeambassadører fra nettverket ”Smak av kysten”, og de finner silda veldig spennende og allsidig som råvare. Flere av produsentene som har deltatt har virkelig fått øyene opp for nye produktmuligheter, sier hun.

 

Noen av kokkene som har vært med er fra Sverige, og de har ofte mye mer erfaring med sild som de tar med seg på disse arrangementene. Samarbeid med Smak av Kysten, Sildajazz arrangementet i Haugesund og ulike restauranter og matfestivaler, er eksempler på publikumsarenaer som Sildeprosjektet vil bruke til å vise frem den norske silda til et nytt og bredere publikum.

 

Samarbeid med næringen
Per i dag eksporteres mesteparten av den norske silden til utlandet, rundfryst hel eller som filet. Det er store volumer som går gjennom fabrikkene her i Norge, der ofte marginene er i fokus. Det er også stor interesse for norsk sild i utlandet, de senere årene til stadig bedre priser. Dermed har ikke industrien lagt den store innsatsen i produktutvikling på sild for hjemmemarkedet. Men dette kan kanskje forandres nå.

 

-Et mål i prosjektet er å få aktørene i næringen med på dette, og så langt er interessen svært god når de ser nye muligheter, sier Guldbrandsen, som har vært i dialog med de fleste produsentene av sild i Norge.

Sild som pålegg ved høytider er slik de fleste av oss spiser sild (Foto: Raanes & Sørensen/Sjømatrådet)

 

Tar ut mer verdi
Et viktig argument er også at Sjømatrådets egne tall viser at det norske hjemmemarkedet for fisk faktisk er det største enkeltmarkedet norsk fiskeri og havbruksnæring har når det gjelder verdi. Det bør bety gode muligheter til å ta ut mer verdi på sildeprodukter i et godt betalt hjemmemarked. Som et eksempel på et spesielt produkt som har mange muligheter også her i landet, drar Guldbrandsen frem den hollandske matjessilden.

 

-I Holland er dette en delikatesse, og de siste årene har den norske nordsjøsilden som er fanget i mai/juni, vært hovedråstoff for denne retten. Nå er det også mulig for norske forbrukere å få tak i den i mindre porsjonspakninger, og det kan virke som om den er mer tilpasset den norske gane enn hva vi har ant tidligere, sier Guldbrandsen.

 

-Vi må vekke til live fortiden, legge fra oss gamle fordommer mot sild og det man har hørt. Dette er en smaksbombe på linje med mye annen sjømat vi har på menyen, og helseaspektene er bare en bonus, avslutter Guldbrandsen, som også håper at prosjektet blir videreført utover de to årene som det nå er satt av midler til.

 

Rammesak:
Fakta om NVG-sild
Latinsk navn: Clupea harengus L.
Familie: Clupeidae
Maks størrelse: 40 cm og 500 g
Maks levetid: 25 år
Leveområde: Nordøst-Atlanteren
Hovedgyteområde: Møre og Nordland
Gytetidspunkt: Februar–mars
Føde: Plankton
Spesielle kjennetegn: Lever i tette stimer som beveger seg som en enhet

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.