Atlantisk laks har blitt en ustoppelig suksess. Selv om laksen møter konkurranse fra mange andre fiskeslag og proteinkilder, styrker den kontinuerlig sin bunnsolide posisjon i det globale sjømatmarkedet. Selv om produksjon øker, øker også prisen. Verden får ikke nok laks.

Det pekes ofte på sushi som en kulinarisk tradisjon som har inntatt verden. Men det som er sikkert er at om sushitrenden ikke kunne ri på ryggen av laksen, ville sushi aldri fått tilnærmet samme globale popularitet.

Selv om den globale produksjonen av atlantisk laks er liten sammenlignet med for eksempel tillapia, maller og karpefisk, er det ingen andre oppdrettsarter som har fått en slik aksept i det globale markedet. Atlantisk laks spises sannsynligvis i alle land. Selv i Nord-Korea har den øverste eliten laks på menyen, i hovedsak importert via tredjeland.

Hybrid tilapia og Nil-tilapia dominerer i oppdrett. I år har produksjonen av tilapia passert 6 millioner tonn.
Hybrid tilapia og Nil-tilapia dominerer i oppdrett. I år har produksjonen av tilapia passert 6 millioner tonn.

Laks midt i Atlanteren

Midt i Atlanterhavet ligger Azorene, omgitt av et fiskerikt hav, som ikke minst har store forekomster av ettertraktet tunfisk. Men laks står på menyen i mange restauranter, og kan kjøpes i supermarkeder.

Kambodsja har store ferskvannsfiskerier i tillegg til kystfiskerier i Siamgulfen. Men laks, og i hovedsak norsk laks, serveres på restauranter, og selges i små og store supermarkeder, og selvfølgelig på større fiskemarkeder i de største byene. Her konkurrerer laksen både med tilapia, barramundi og ferskvannsmalle, alle fra oppdrett. Laksen kan ikke konkurrere på pris med disse fiskeslagene. Men laksens popularitet gjør at mange konsumenter er villige til å betale det laksen koster.

Barramundianlegg i Songkhlainnsjøen i Thailand. Den globale oppdrettsproduksjonen av barramundi nærmer seg raskt 100.000 tonn.
Barramundianlegg i Songkhlainnsjøen i Thailand. Den globale oppdrettsproduksjonen av barramundi nærmer seg raskt 100.000 tonn.

Amerikansk dobbeltfrosset villaks

I USA er det store villaksfiskerier. Likevel importeres det store kvantum atlantisk laks. Amerikansk villaks konkurrerer med atlantisk oppdrettslaks i mange markeder. I Europa får du røkt villaks, fryste fileter med og uten marinering, og noen restauranter serverer villaks. For villaksen er det største fortrinnet at den er vill og kommer fra bærekraftige fiskerier (MSCsertifiserte). Svært mange av konsumentene som kjøper laksen har lite kunnskap om forskjellen på ulike laksearter. I og med at villaksen er kjønnsmoden fisk som fanges på vandring mot gyteelvene, er kvaliteten litt redusert. Mye av villaksen blir fryst og eksportert til Kina hvor den tines, fileteres og eventuelt marineres før den pakkes og fryses på nytt og sendes  ut i det globale markedet.

Atlantisk oppdrettslaks har en fantastisk fordel siden den er tilgjengelig hele året, ikke bare i korte sesongfiskerier. Dette gjør at det er bygget opp logistikkløsninger som gjør at fisken er tilgjengelig fersk i de aller fleste markeder over hele verden. Selges den fryst er den sjeldent frosset to ganger.

Fôring av pangasius i Vietnam.
Fôring av pangasius i Vietnam.

29 millioner tonn karpe

Laks er langt fra den oppdrettsfisken det produseres mest av. Den største oppdrettsarten målt i kvantum er karpefisk. Den globale produksjon av oppdrettskarpe var i fjor 29 millioner tonn, hvorav 22 millioner ble produsert i Kina. Karpe produseres i hovedsak i små dammer med lav tetthet. Fisken har liten eller ingen verdi som eksportprodukt, men er mange steder en svært viktig proteinkilde for lokalbefolkningen.

Den nest største oppdrettsarten er tilapia som det produseres i underkant av seks millioner tonn av. Denne fisken har et stort internasjonalt marked som filet og fryst hel. Men det er en «rimelig» fisk med et mer begrenset anvendelsesområde enn laks.

USA er verdens største importør av tilapia. Der ble det i fjor, ifølge National Fisheries Institute, konsumert 1,08 kg tilapia, mot 2,41 kilo laks per innbygger. Kina, som er verdens største produsent av tilapia, eksporterte i 2018 98.400 tonn fryst filet og 77.900 tonn fryst sløyd tilapia. I USA har etterspørselen etter tilapia sunket kraftig. Importen av tilapiafilet har falt fra 100.100 tonn i 2016 til 83.500 tonn i fjor.

 

Nesten fem millioner tonn malle

Tredje største oppdrettsart er ferskvannsmaller, ofte også kalt for «catfish». Den globale produksjonen var i fjor 4.885.000 tonn, hvorav 2.590.000 tonn var vietnamesisk produsert pangasius. I tillegg til Vietnam produserte andre asiatiske land cirka 300.000 – 350.000 tonn pangasius.

Ferskvannsmalle er en rimelig fisk. Vietnam har hatt stor suksess i å utvikle eksportmarkeder for fryst pangasiusfilet i land med lav kjøpekraft. Fisken hadde i fjor en eksportverdi på over 14 milliarder norske kroner. Pangasius er for øvrig ingen konkurrent til laks. Fisken er hvit i kjøttet og selges nesten utelukkende som filet. Smaken er nøytral, nesten fraværenI de fleste land som importerer pangasius selges fisken for 45 til 65 kroner per kilo for singelfryste glaserte fileter.

Det er forventet at Bangladesh og Kina vil øke produksjonen av pangasius med flere hundre tusen tonn i løpet av kort tid. I Vietnam vil et nytt område bli satt i produksjon i fjerde kvartal i år. Produksjonen der er beregnet til 200.000 tonn, hvilket betyr at Vietnam vil nærme seg en produksjon på tre millioner tonn, mens den totale produksjonen av pangasius raskt vil nærme seg 3,5 millioner tonn.

 

Laks er i en annen klasse

På fjerdeplass finner vi Atlantisk laks med 2.245.000 tonn i fjor. Laks er i motsetning til tilapia og ferskvannsmale i en annen prisklasse. Mens de to nevnte fiskeartene har store markeder i land med lav kjøpekraft, har laks i første rekke sitt marked blant konsumentgrupper med middels og høy kjøpekraft.

Laksen har også en fordel ved at den har høyt utbytte av filet. Pangasius har et utbytte på 34 – 36 prosent filet uten skinn og bein, mens tilapia ligger rundt 30 – 35 prosent utbytte. Laks gir derimot et utbytte på 70 prosent filet uten skinn og bein. I tillegg har biprodukter fra laks større verdi enn for pangasius og tilapia.

Tilapiaoppdrett i Malaysia.
Tilapiaoppdrett i Malaysia.

Mange oppdrettsarter

Oppdrettsarter som har høy verdi per kilo er Sea bass og seabream (330.000 tonn), stor regnbueørret (262.500 tonn), grouper (165.000 tonn), cobia (48.000 tonn), barramundi (95.000 tonn) og liten ørret (639.000 tonn), som omfatter både brun ørret og regnbueørret.

En reell konkurrent til laks i en del markeder er blåfinnet tunfisk (makrellstørje). Det ble i fjor levert 537.000 tonn blåfinnet tunfisk fra oppdrett. Å kalle produksjonen for oppdrett blir kanskje feil siden det aller meste er viltfanget liten tunfisk som fôres opp i oppdrettsanlegg. Produksjonen av yngel er foreløpig svært liten, men vil mest sannsynlig i løpet av noen år øke produksjonen ytterligere.

En usikkerhetsfaktor er det viktigste markedet for blåfinnet tunfisk, Japan. Her har konsumet av importert tunfisksashimi vært fallende i senere tid.

De dominerende oppdrettsartene i europeiske fi skedisker er laks, bream, seabream, ørret og piggvar.
De dominerende oppdrettsartene i europeiske fi skedisker er laks, bream, seabream, ørret og piggvar.

Konkurrent til laksen

Tunfisk konkurrerer med laks i en rekke markedssegmenter. Begge fiskearter er populære på restauranter, som sashimi og som ingrediens i sushi. Tunfisk som brukes i hermetikk er ikke en konkurrent til laks. Høy pris på atlantisk laks gjør at svært lite brukes til hermetikk. I dette markedet er det i første rekke konkurranse mellom Stillehavslaks som coho og rimelig skipjack-tuna.

I det globale restaurantmarkedet er laks sannsynligvis det fiskeslaget det selges mest av. Årsaken til dette er garantert tilgang på fisk av ønsket størrelse og kvalitet til enhver tid.