Det finnes mange ulike farkoster langs kysten, og til mange ulike formål. Men få kan måle seg med Havforskningsinstituttet i Bergen sin forskningskajakk, som skal brukes til å overvåke fiskepopulasjoner. På denne lille farkosten har de blant annet fått montert elektrisk motor, ekkolodd og fjernstyring via trådløst nettverk.

Det er forskerne Espen Johnsen og Atle Totland fra økosystemakustikkgruppen, som skal bruke nevnte kajakk til å overvåke fiskepopulasjoner. Kystmagasinet var tidligere i år med på den første felttestingen. Ville kajakken flyte fint i strømmen? Ville alt av avansert utstyr virke? Og var alle kabler korrekt montert?

Hvorfor en kajakk?

-Da jeg ble kontaktet av forskerne ved Havforskningsinstituttet i Bergen og fikk en rask innføring i hva de ønsket å montere, falt valget straks på en dobbelkajakk som er produsert av Nigel Dennis Designs (SKUK) i Wales, forteller Ronny Riise, som er mangeårig forhandler av kajakker i Bergen.

Denne kajakken er 6,7 meter lang og 57 centimeter bred og har et totalvolum på 476 liter. Den kan ha over 200 kilo last og er testet i så mye dårlig vær, uten padlere oppi, at Riise vet at den ikke velter, og det selv i storm. Å velge en kajakk til bruk som forskningsbåt er dessuten et mye billigere alternativ enn å designe og produsere egne flåter og lignende.

Produsenten Nigel Dennis har produsert forskningskajakker tidligere, blant annet for Universitetet i Belfast, men det har ikke vært bare å plukke den ned fra en fabrikkhylle. Ronny Riise forteller at de har gått mange runder med tegning og diskusjon før kajakken ble spesialprodusert for gruppen i Bergen. Forhandleren poengterer videre at eventuelle reparasjoner av glassfiberkajakken er enkel. Skulle skroget skades kan det raskt og billig fikses med glassfiber og gelcoat.

Alle luker er fulle av kabler og instrumenter. FOTO: LAILA J REIGSTAD.
Alle luker er fulle av kabler og instrumenter. FOTO: LAILA J REIGSTAD.

Ekkolodd

-Vi bruker kajakken som en platform for måleinstrumentene våre. At vi valgte en kajakk heller enn en mindre båt skyldes at kajakken er en liten farkost, som går stille og som kan brukes på grunt vann. I tillegg har kajakken veldig mange bruksområder, alt etter hvilke måleinstrumenter vi plasserer i den, forteller , forteller forsker Espen Johnsen Johnsen entusiastisk.

-I første omgang har vi valgt å utstyre kajakken med ekkolodd slik at vi kan overvåke fiskepopulasjoner. Ekkoloddene er festet under en lang og tung kjøl, som heises ned når kajakken er satt på sjøen. Den 35 kilo tunge blykjølen gir naturlig nok stabilitet, men hovedfunksjonen er å holde ekkoloddene langt nok nede til at oksygenbobler fra overflatebølgene ikke forstyrrer signalene fra ekkoloddet, opplyser Totland. Han legger til at de på sikt vurderer å montere på mer utstyr, som temperaturog strømmålere, men at de først vil finne ut om de har gjort alt riktig med alle ekkolodd-koblingene! Han er spent.

Ronny Riise (tv), Atle Totland og Espen Johnsen (th) gjør de siste justeringer før sjøsetting! FOTO: LAILA J REIGSTAD.
Ronny Riise (tv), Atle Totland og Espen Johnsen (th) gjør de siste justeringer før sjøsetting! FOTO: LAILA J REIGSTAD.

Styres via trådløst nettverk

For det er ikke bare bare, og i dag er dagen da den første store sjøtesten skal gjennomføres. Alt det påmonterte utstyret som stikker opp, og ned, fra kajakken vitner om at det står veldig mange prosjekttimer bak før man nå står her med kajakken i sjøkanten.

-Inne i kajakken har vi plassert en pc med programvare som driver den påmonterte elektriske påhengsmotoren og som styrer alle sensorene. Vi kan programmere og innstille programmet på denne pcen fra vår egen pc ombord i følgebåten, fordi den er koblet opp på et trådløst nettverk. Via pcen i følgebåten setter vi opp et rutenett som kajakken skal forflytte seg etter. Dette er en rute der vi setter waypoints og definerer kursene. Kajakken vil da bevege seg som oppgitt og gjøre målinger akkurat i de områdene man ønsker, guider Johnsen.

De ulike delene

Bak i kajakken er det laget et hull i skroget slik at en elektrisk påhengsmotor akkurat får plass. Propellen har ekstra store rotorblad slik at man får en effektiv fremfrift. Fra motoren går det ledninger ned i den runde bakluken. Dette er blant annet ledningene til det oppladbare Litium-batteriet som driver motoren.

-Den elektriske motoren skal få kajakken opp i hele 7,5 knops hastighet, noe vi skal få testet i dag, forteller Johnsen.

Batteriet har levetid på cirka fem timer. Omtrent på midten av kajakken står den hvite blykjølen som kan heises opp og ned. Fremme på kajakken er det montert en antennene for det trådløse nettverket, sammen med et vektorkompass og en GPS i hver ende. Sistnevnte gjør at man kjenner nøyaktig lokalitet på forskningskajakken til enhver tid.

Kajakken er videre utstyrt med automatisk identifikasjonssystem (AIS), slik at den er synlig på plotteren i farkoster i området og at kollisjoner kan unngås. AIS-systemet utveksler informasjon om kajakkens identitet, posisjon, fart og kurs over frekvenser på VHF-båndet. Om den trådløse forbindelsen mellom følgebåt og kajakk brytes vil kajakken stoppe opp.

Brisling først ut

Ekkoloddet gir hydroakustiske målinger, som lenge har vært brukt for å kartlegge marine resurser, fra plankton til større marine pattedyr.

-Vi skal bruke ekkoloddet på kajakken til å overvåke fiskepopulasjoner og har stor tro på at kombinasjonen av at kajakken forflytter lite vann og at el-motoren er stillegående, vil gjøre at fisken ikke skremmes, utdyper Johnsen, som legger til at han ser for seg at kajakken for eksempel kan brukes til måling av brisling i Vestlandsfjordene. Men først må det tekniske testes ut.

Riise padler kajakken utover før testingen starter. FOTO: LAILA J REIGSTAD.
Riise padler kajakken utover før testingen starter. FOTO: LAILA J REIGSTAD.

Mange spørsmål

Og så er de i gang. Kajakken har stått på hengeren halvveis nede i sjøen, og nå skal den sjøsettes. Vil alt det elektriske fungere? Har monteringen av kabler og overganger nede i alle lukene og begge cockpitene, blitt gjort tilfredsstillende? De to forskerne går ut med følgebåten. Vil de få god kontakt med pcen i kajakken slik at de kan programmere ruten kajakken skal bevege seg etter? Og er cocpitene montert og skalket skikkelig slik at alt utstyret ligger vanntett? Eller vil lekkasjesensorene nede i cockpitene slå ut?

Testing testing

Klargjøringen av instrumentene og kajakken har tatt sin tid denne kalde februardagen. Strømmen under den kjente Straumebroen på Søreide utenfor Bergen har økt kraftig, og Riise estimerer den til å være oppe i 3-4 knop.

-Dette blir spennende, sier han og lar kajakken gli sakte ut av hengeren og ned i en rolig bakevje. Det ender med at han setter seg oppå bakre cockpit og padler kajakken ut i strømmen fordi følgebåten får problemer med å dra den ut av bakevjen på grunn av kraften i strømmen. Kajakken legger seg litt skeivt i vannet.

-Ja, vi glemte å sette ballast på styrbord side for å kompensere for vektbalansen, innrømmer Riise, men så er det jo også under testingen her hjemme man lærer de små ting, legger han til.

8,3 knop

-Kajakken var utrolig sjødyktig tross at den ikke lå vannrett i sjøen, fortsetter Riise. Forskerne fra Havforskningsinstituttet oppdaget at det gjenstår litt justeringer på kommunikasjon, trimming og innredning, men mener at det var en svært vellykket sjøtest. Flere ganger oppnådde den nesten 200 kilo tunge kajakken imponerende 8,3 knops fart, og gikk like fort mot vinden som med! Vi er fornøyde, sier Riise og de to forskerne!