DEL

Britiske Seafish har for øyeblikket gående fire ulike utviklingsprosjekter som skal resultere i mindre uønsket bifangst ved tråling etter sjøkreps. I Norge er bunntråling etter sjøkreps et relativt begrenset fiske utøvd av trålere på Sør-Vestlandet og Sørlandet.


( 03.09.2012 )

[raw]

Fokus i Norge har vært på å utvikle teinefiske etter sjøkreps, og i begrenset grad et mer bærekraftig trålfiske. Kreps som fiskes med teiner kan eksporteres levende, og blir bedre betalt. Samtidig finnes det, utenfor både deler av den sørlige Vestlandskysten og Sørlandet, gode krepsefelt som sannsynligvis vil kunne tåle høyere beskatning. Kanskje kan det arbeidet som pågår i Storbritannia for å utvikle mer selektive trålredskaper for krepsetråling, også komme norske trålere til gode.

Det er ofte lite kreps og mye annet i en krepsetrål. Seafresh har utviklet alternativer til rist for å redusere innblandingen av uønsket bifangst.

 

Utkast er uønsket
I en video som er filmet i den skotske havnen Newhaven, sier direktør for Seafish Paul Williams;

– Utkast av uønsket fisk er akseptert som et problem i de fleste fiskerier og fiskemetoder. Og selv om det er en positiv utvikling i retning av redusert utkast, må denne utviklingen skje raskere.

– Med den økende viktighet av sosiale, økonomiske og politiske faktorer i fiskeriforvaltningen, har Seafish sitt utviklingsarbeid de siste femten år bidratt til å utvikle selektiv fiskeriteknologi med det til hensikt å redusere utkast. Denne teknologien er nå i ferd med å bli implementert i kommersielle fiskerier, sier Williams og fortsetter;

-Seafish har et nytt prosjekt hvor vi utprøver fire ulike trålredskaper i krepsefisket i Irskesjøen. Utstyret blir også testet i prøvetanken til Sintef Fiskeri og Havbruk i Hirtshals.

Kreps er et større fiske i rundt de britiske øyer. Men det finnes flere norske sørnorske trålere som fisker kreps deler av året.

 

Seafish søkte tidligere i år etter flere fartøyer til uttesting av ulikt trålutstyr. Ønsket er blant annet å få utstyr som er mer effektivt og atskilling enklere å håndtere enn tradisjonelle rister. Ristene er store og tunge, og representerer en viss fare for mannskapet. I dette inngår det, etter det Kystmagasinet forstår, både ulike design på trålen, og paneler som skal slippe ut både yngel og uønsket fisk i krepsefisket.

 

Trenger bifangst
Norske krepsetrålere kan ikke fiske kreps med mindre de også har omsettelig bifangst. Ett problem er at for stor fangst av blant annet torsk kan resultere i at tråleren må se etter andre områder å tråle. Selektivt utstyr som reduserer fangst av torsk, men for eksempel gir annen bifangst med kommersiell verdi, vil være positivt.

Slik fiskeriet fungerer i dag er det ønskelig med bifangst av svært mange arter. Selv rognkjeks og rognkall uten særlig verdi er interessant. Det skyldes at innblanding av torsk måles i prosent mot total fangst. Desto større fangst av fiskeslag med lav kommersiell verdi, desto større kvantum torsk kan fiskes som bifangst. I fiskeriene i Irskesjøen utgjør kreps en større andel av fangsten enn i de fleste norske krepsetrålfiskerier. Om den selektive teknologien som Seafish er med på å utvikle vil være lønnsom å bruke i norske fiskerier, er derfor et stort spørsmål. I den grad den primært reduserer bifangst av fisk under minstemål og yngel vil den nok være det.

 

En annen side ved det britiske utviklingsarbeidet er at om det utvikles selektivt utstyr for krepsetrål i Storbritannia, må norske trålprodusenter utvikle tilsvarende utstyr om de skal holde på norske trålere som kunder. I hvilken grad det britiske utstyret vil bli patentbeskyttet har vi ikke fått avklart.

 

Vidt ansvarsområde
Seafresh er et organ opprettet ved lov i 1981. Deres virksomhet omfatter tjenester til alle ledd, fra fiskefartøy, via foredlingsindustri helt frem til konsument. Seafresh driver med informasjon til alle ledd, arbeider for økt sikkerhet i fiskeflåten og har til oppgave å beskytte miljøet både i sjå og på land, formidle og forklare lover og regler til industri, sette kvalitets- og effektivitetsstandarder og formidle kunnskap til konsumentene om sjømat.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.