Det har blitt forsket på fiske etter lite ubenyttede arter som kongesnegl og rød sjøpølse. Et eget program, LUR-programmet, har til nå gitt lite konkret i form av nye fiskerier. Norske fiskemottak har ikke erfaring med artene, og logistikken rundt håndtering av mange arter blir for kostbar. En av artene det har blitt forsket på er rødpølser.


( 08.03.2012 )

Blant forskningen som er gjort for å studere ressursene innen bunntråling, er en studie av artssammensetningen i krepsetrål i fjorder i Møre- og Romsdal. Det er i utgangspunktet forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjen utenom Skagerrak. Etter et møte mellom representanter fra de lokale fiskarlagene, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, ble det våren 2005 enighet om å kartlegge artssammensetningen i fiske med trål etter sjøkreps innenfor firemilsgrensen. Forsøkene ble utført av Møreforsk i fjorder i Møre og Romsdal fylke og avsluttet i 2006. To trålere, Metho og Aslegutt, ble benyttet.

 

Lite kreps
– Resultatene viste at breiflabb og lysing utgjorde nærmere to tredjedeler av den totale fangsten. Andelen sjøkreps (målart) var under syv prosent i vekt. Selve fangstverdien av sjøkrepsen var imidlertid høy, ettersom det er stor etterspørsel i markedet, og at sjøkreps derfor er et meget godt betalt produkt, skriver Fiskeridirektoratet i sin omtale av rapporten som ble lagt frem.

 

Dette fisket ga en svært høy bifangst av breiflabb og lysing. Det ene fartøyet, Metho hadde en total fangst på 47,5 tonn. 3,9 tonn var kreps, mens breiflabb utgjorde 13,5 tonn, lysing 30 tonn, torsk 3,9 tonn, hyse 1,5 tonn, sei 1,1 tonn, brosme, 0,6 tonn, lange 0,7 tonn, kveite 0,6 tonn og lyr 0,4 tonn.

Tørkede sjøpølser til salgs i kinesisk ”apotek” i Yokohama, Japan. Foto Chris73/Wikimedia Commons.

 

Verdifull fisk ble kastet
Hele 4,7 tonn av fangsten til Metho er registrert som utkast. Denne delen besto blant annet av 1,5 tonn flyndre, 0,3 tonn pigghå, 0,7 tonn havmus, 1,019 tonn skate, samt en rekke små kvantum av andre fiskearter. Det meste av dette ville mest sannsynlig ha blitt ansett som kommersiell fisk om fangsten var tatt av et dansk fartøy.

 

Det andre fartøyet, Aslegutt, hadde en total fangst på 20,7 tonn, bestående av følgende kvantum kreps og fisk som ble omsatt: Sjøkreps 0,4 tonn, breiflabb 11,9 tonn, lysing 8,3 tonn, torsk 3,7 tonn, hyse 7,7 tonn, sei 0,3 tonn, brosme 0,5 tonn, lange 0,3 tonn, kveite 0,9 tonn og uer 0,8 tonn. Følgende ble registrert som utkast fra Aslegutt: Flyndre 66 kilo, pigghå 143 kilo, havmus 449 kilo, skate 159 kilo og småhyse 193 kilo.

 

I følge Møreforskning besto det meste av utkastet av flyndre, av arten smørflyndre. Denne arten har de siste fem årene oppnådd snittpriser på 20 til over 30 kroner per kilo ved auksjonene i Danmark. Den store forskjellen i mengde flyndre hos de to trålerne kan ha bakgrunn i fiske på ulike områder og ulikheter i trålutstyret. Det siste er minst sannsynlig ut fra beskrivelsen i rapporten. Det bekreftes at det finnes relativt store bestander av flyndre, og at en fangst som sannsynligvis kunne hatt en verdi på rundt 20.000 kroner, ble kastet fra Metho. Også havmus og skate, som begge fartøyer kastet på sjøen, er fisk med kommersiell verdi, forutsatt at størrelsen er rett og mottakene forberedt på å ta mot fisken.

Tørkede sjøpølser fra Vietnam. Sjøpølser selges for det meste saltet og tørket. Prisen kan være flere tusen kroner per kilo.

 

Forsøk på rødpølse
Mye tyder på at krepsetrålerne sliter med problemer som er felles for trålere som fisker ”blandingsfisk”. Det er begrenset interesse for deler av bifangsten ved norske mottak. Under forsøksfisket ble det også gjort registreringer av rødpølse. Denne arten har fått en viss oppmerksomhet på grunn av at man mener den har markedspotensial i Kina. I rapporten Handlingsplan for Sjøpølse, for perioden 2006 -2010 (LUR Programmet – Lite Utnyttede marine Ressurser) skrives det:

 

”De tradisjonelle fiskeressursene i den norske fiskerisona er sterkt beskattet, og norske fiskere og eksportører er interesserte i å finne nye muligheter for kommersielt fiske og salg. Det er naturlig å se nærmere på nye ressurser i kystnære farvann. I det asiatiske markedet er det stor etterspørsel etter sjøpølser. Næringsaktører har derfor ønske om å komme i gang med kommersiell utnyttelse av sjøpølser i norsk fiskerinæring”.

 

Utviklet slede

Det er utviklet en slede som kan brukes til høsting, og som gir svært begrenset bifangst. Men det er også fastslått at rødpølser kan høstes med trål, og da kan fangst av ikke kvoteregulerte fiskeslag gi verdifull ekstrainntekt til fartøyene. I rapporten skrives det: ”Forsøk i Norge har vist at rødpølse kan fiskes effektivt med krepsetrål, med en nyutviklet fiskeslede og med en spesialtrål. Det er behov for ytterligere utviklingsarbeid og optimalisering av redskap for sjøpølse.”

 

Som del av LUR-programmet kom Møreforskning med denne rapporten i 2007. Den har etter det Kystmagasinet forstår ikke gitt resultater i form av fiske etter sjøpølse.

 

Det legges i rapporten svært liten vekt på allerede eksisterende bifangst av rødpølser, og behovet for å få på plass logistikkløsninger som gjør det mulig å ta vare på denne bifangsten. I følge rapporten betales tørkede sjøpølser opptil 6.000 kroner per kilo i Kina.

 

– Vi får ofte rødpølser når vi tråler etter sjøkreps. Kunne vi fått 20 – 30 kroner kiloen for sløyde pølser regner jeg med at det ville vært lønnsomt for oss å ta vare på disse, sier skipper Jørgen Runehäll på tråleren Katla. Han forteller at de noen ganger er ”uheldige” og får flere hundre kilo i slengen av rødpølsene.

 

91 kg rødpølse

I rapporten Møreforsk utarbeidet etter forsøksfisket etter rødpølser skrives det: ”Arbeidet viser at ein i løpet av 100 hal under forsøksfiske etter kreps i Møre og Romsdal, oppnådde eit gjennomsnittleg fangsrate på 91 kg rødpølse. Fangstrater på 1.000 kg vart registrert. Fiskarar opplyser at dei kan få bifangst på over 3.000 kg rødpølse i utvalde områder. I slike tilfeller kan trålen kan vere heilt ”kledd” av rødpølser.”

 

LUR-programmet har som mål å bidra til utvikling av Lite Utnyttede Marine Ressurser (LUR).  For å redusere presset på de kvotebelagte fiskeriene og bidra til å øke verdiskaping, lønnsomhet og sysselsetting ønsker man å ta i bruk større deler av de marine ressursene. For å sette ekstra krefter bak denne utviklingen har hele næringen gått sammen i LUR-programmet, heter det i presentasjonen på FHL sine sider.

 

Dyr logistikk
Frank Jakobsen ved FHF, som tidligere ledet LUR-programmet, sier til Kystmagasinet at så langt han vet har ikke rødpølseprosjektet resultert i eksport av rødpølser.

 

– En av tre båter som var involvert klarte ikke å komme i gang med forsøksfisket. En annen gjorde noen få trålhal, mens en tredje prioriterte annet fiske, sier han.

 

En annen flaskehals er logistikk. Sjøpølsene må samles et eller annet sted. Det koster penger. Logistikk er dyrt i Norge.

 

– Jeg har fortsatt tro på sjøpølse. Men det er vanskelig å få den kritiske massen som skal til for at det lønner seg å sette i gang produksjon. Alternativene er så langt jeg forstår å lage ferdig tørkede produkt, eller å eksportere pølsene frosset i en slags saltblanding, sier Jakobsen.

 

Sjøpølse

Sjøpølse er ofte kjent som “beche-de-mer” i internasjonal handel. Det finnes hele 650 arter, men bare rundt ti av disse har kommersiell verdi. Det største markedet er i Asia, hvor det omsettes sjøpølser for cirka 350 millioner kroner årlig. Det aller meste selges i Kina, Hong Kong, Singapore, Taiwan, Malaysia, Korea og Japan. Sjøpølser selges primært tørket, men også gjæret eller som sashimi. I Kina brukes tørket sjøpølse i kinesisk naturmedisin. Den er også regnet som at afrodisiakum.

 

Sjøpølser er attraktiv vare i Kina. Denne boksen med noen små varianter av en annen art enn rødpølse, koster 7.000-8.000 kroner i Kina. Arkivfoto: Edmund Mongstad.

 

Tørket sjøpølse blir gradert etter størrelse, fuktighet, konsistens, form, og hvordan den er snittet for å fjerne innvoller. I tillegg teller farge og lukt ved gradering i forskjellige kvaliteter. Stort vanninnhold gjør at en kilo rå sjøpølse bare gir 70 til 140 gram ferdig produkt. Det vil si at hvis fisker får 20 kroner kiloen for sløyde sjøpølser, vil produsenten trenge rundt 200 kroner per kilo for å få lønnsomhet. De siste årene har fangstene falt på grunn av overfiske mange steder.