Generasjonsskifter kommer fortløpende. Selskaper og verdier skal overtas av neste ledd og verden skal gå videre. Men i noen næringer, som fiskerinæringen, kan det være andre utfordringer som vanskeliggjør både arveoppgjør, generasjonsskifte og fremtidig drift av selskaper.


[raw]

Den unisone oppfordringen til fartøyeiere i fiskerinæringen, myndighetene og advokatene lyder: Det er viktig å begynne planleggingen tidlig. Både Vestnorges Rederiforening og Ålesund Rederiforening har hatt fokus på generasjonsskifte og de utfordringene dette kan medføre for fiskeflåten fremover, på sine årsmøter. Det store oppmøtet de opplevde tidligere i sommer, viser at dette er noe mange fiskebåtrederier nå ser ligger i ikke altfor fjern fremtid.

Senioradvokat i Wikborg Rein, Terje Fiskerstrand, mener Deltakerloven er en ekstra viktig ingrediens i arveoppgjør som inneholder rederier med fiskefartøy. Foto: Roar Bjårnesøy.

 

Deltakerloven viktig
Generasjonen som nå går inn i pensjonistenes rekker rent aldersmessig, er de som i løpet av fiskerkarrieren har sett sine rederier gå fra å være partsrederier til aksjeselskaper, samt at både størrelse og verdier av både båter og konsesjoner har økt kraftig.

Et nøkkelspørsmål i generasjonsskifte i fiskebåtrederier er selvfølgelig Deltakerloven og hvordan den kan påvirke fordelingen av arv gjennom generasjonsskifter, særlig med hensyn til kravet om aktiv eierskap.  Her er det mange interesser å ivareta, ikke minst myndighetenes eksisterende regler og forskrifter som må tas hensyn til for å sikre videre drift av rederiene med nye eiere.

Gjelder også små fartøy
-Vi er definitivt inne i en generasjonsskifteperiode og da kanskje særlig i Hordaland. Men det er en misoppfatning at dette gjelder bare de store fartøyene og de store rederiene. Dette gjelder mange andre mindre fartøyer, for så vidt alle over 15 meter, som etter hvert er blitt veldig verdifulle når de nå skal overtas av neste generasjon, sier Paul-Gustav Remøy, avdelingsleder i Fiskebåtredernes Forbund i Ålesund.

Det er en misoppfatning at generasjonsskifteproblematikken gjelder bare de store fartøyene og de store rederiene. Illustrasjonsfoto: Edmund Mongstad.

Også senioradvokat i Wikborg Rein, Terje Fiskerstrand, mener Deltakerloven er en ekstra viktig ingrediens i arveoppgjør som inneholder rederier med fiskefartøy.

Hva vil man oppnå?
-Man må planlegge for det regelverket som eksisterer. Men hvordan det kan gjøres er veldig forskjellig fra familie til familie, og det viktigste spørsmålet det enkelte rederi må spørre seg er hva vil man oppnå med generasjonsskifte. Ut fra det kan man avgjøre hvordan man best utnytte de mulighetene lovverket gir, slår Fiskerstrand fast.

Mange eierkonstellasjoner kan oppstår når nye og flere eiere kommer inn via generasjonsskifte. Ilustrasjon: Wikborg Rein.

Deltakerloven fra 1999 er den loven som omhandler retten til å delta i fiske og fangst. Som mange lover er den omfattende og kan helt sikkert være åpen for juridiske diskusjoner rundt enkelte punkter. Strukturering i fiskeflåten de siste årene, samt inntog av større rederier, har også gjort sitt til at loven blir tatt opp i diskusjoner mellom næringen og myndighetene.

Lovens formål er enkelt satt opp i tre punkter:
1: å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser,

2: å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene,

3: å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Men det er spørsmålene rundt ervervstillatelsen og krav om å stå som aktiv fisker som blir de sentrale spørsmål når aktive eiere av dagens fiskeflåte skal gå i land, og som har arvinger som da kanskje ikke har planer om å gå inn i fiskerinæringen.

Forhindrer vekst
En annen viktig komponent er muligheten til å hente ekstern kapital for vekst. Loven i dag krever for eksempel 60 prosent norsk eierskap og minimum 50 prosent aktiv fiskereierskap. Dette, hevder mange, forhindrer potensiell vekst i selskaper, og at eksisterende økonomiske midler i stedet må brukes av de som vil fortsette som aktive eiere til å kjøpe ut minoritetseiere for å drive selskapet og selskapets fartøyer videre.

Ekspertene på dette med generasjonsskifter og arveoppgjør i fiskerinæringen opplever at god diskusjon og avklaringer i forkant kan hjelpe til med å finne løsninger som både tilfredsstiller arvinger og bevarer selskapsstrukturen. Illustrasjonsfoto: Edmund Mongstad.

 

Lovens svar på denne problemstillingen er at arvinger som skal overta eksisterende aktive eierposter har inntil fem år på å innfri kravene som stilles til å komme på fiskermanntall B, for å oppfylle fremtidige eierkrav for sine eierandeler. Loven sier at dersom du skal kunne stå som aktiv fisker må du ha fisket i tre av de siste fem årene, så i realiteten har nye eiere kun to år på seg før de begynner som aktive fiskere eller eiere.

Kan stille vilkår
Loven gir også myndighetene fullmakter til å stille vilkår for styresammensetning for å sikre fiskers kontroll, samt at det kan stilles krav om innsyn i underliggende avtaler og aksjonæravtaler for å avdekke proforma eierskap. Selv om myndighetene har tatt inn over seg at aktivitetskravet kan bety vanskelige arv og generasjonsoppgjør, så sa Eierskapsutvalget allerede i 2002 at ”En ser det likevel slik at en ikke kan sette arvinger i en særklasse. Dersom man skulle se bort fra aktivitetskravet i arvesituasjoner, vil det føre til en vesentlig uthuling av prinsippet om fiskereid flåte.”
En annen løsning Fiskeridirektoratet peker på er at man gjør eventuell skjevfordeling i arven, der de som aktivt skal føre rederiet videre, er de som faktisk arver rederiet. Loven har hatt, og har, en sterk tilhengerskare i norsk fiskeri. Den har hjulpet til med nyrekruttering i fisket i mindre kystsamfunn og sørget for at kvoter har blitt værende i bestemte deler av landet. For andre, spesielt etter at det kom nye regler for konsesjoner og adgangsbegrensninger, så har loven nå fått en annen betydning enn det den gjorde før.

Vanskeliggjør lik fordeling
Men for redere som skal gjennomføre arveoppgjør og generasjonsskifte så er det nettopp deltakerloven som setter begrensinger for lik fordeling mellom flere arvinger, som både er inne i fiskeriene og ute av bransjen. For noen har svaret vært å selge hele fartøyet med kvoter for så å dele ut midlene. Løsningen med skjevfordeling sitter langt inn hos mange.

-Det er klart veldig vanskelig og ofte utenkelig for foreldre å måtte fordele ulikt mellom barna for å oppfyll kraven til Deltakerloven for å beholde selskapet, i dette tilfelle fartøyet, sier Remøy.

Bedre føre var
Fiskerstrand i Wikborg Rein støtter den påstanden, men opplever at god diskusjon og avklaringer i forkant kan hjelpe til med å finne løsninger som både tilfredsstiller arvinger og bevarer selskapsstrukturen. Ifølge Fiskerstrand så er det viktig at de som setter i gang et generasjonsskifte er opptatt av følgende spørsmål:

Hvorfor gjør vi generasjonsskifte nå? Hvordan skal vi gjøre det? Hvordan veier vi hensyn til bedriften opp mot hensyn til eierne? Nåværende eiers kapitalbehov? Endring i skatter og avgiftsregler? Verdiendringer?

Vanskelig verdisetting
I prinsippet vil alle foreldre dele likt mellom sine arvinger. Og selv om vi tror og mener at mange bør tenke på arv og fordeling på et mye tidligere tidspunkt, så er det nok i mange tilfeller at dette først skjer ved dødsfall, sier Terje Fiskerstrand. Når henvendelser om dette kommer, er det viktig å få saken belyst fra andre vinkler og la alle som eventuelt har eierskap komme frem med sine synspunkt, legger han til.

-Det er mange måter å regulere eierskap på, både for neste generasjon og kanskje den etter det igjen. Men man må innse at verdisetting i fiskeri er vanskelig, og man kan bomme når man ser inn i fremtiden. Uansett er det viktig med god kommunikasjon og at det er en følelse av rettferdighet når det gjelder innflytelse og utbytte for alle eiere, også hos minoritetseiere som ikke er direkte inne i styringen av selskapet. Arveloven gir altså også mange muligheter, og det er derfor viktig at man diskuterer det tidlig, selv om det er vanskelig, presiserer Fiskerstrand.

[/raw]