Fyrstasjonene langs kysten er populære besøksmål, men det er ikke sikkert alle fyrene blir tilgjengelig i fremtiden. Nå viser tall fra Kystverket at behovet for vedlikehold av fyrene er på over en halv milliard kroner.

Mange har benyttet sommeren til å besøke et eller flere fyrstasjoner langs kysten. Kystverket eier hele 144 av de 163 fyrstasjonene som fortsatt finnes, og man kan besøke rundt 120 av disse. Ved 80 av stasjonene kan man overnatte. Tall fra Norsk Fyrhistorisk Forening viser at deres 90 medlemsfyr hadde 350 000 besøkende og 20 000 overnattingsdøgn i 2019. Men det er ingen selvfølge at fyrene er rustet til å ta imot besøkende i fremtiden.

Gjort tilgjengelig

Det er 20 år siden Riksantikvaren sluttførte fredningen av 83 av fyrene, og for 15 år siden besluttet Stortinget at Kystverkets fyr skulle bevares og gjøres tilgjengelig for allmennheten. Men det er krevende å vedlikeholde gamle fyranlegg, og det er stor forskjell på hvilken tilstand de er i.

Det er et bredt spekter av aktører som jobber for å ivareta fyrene. Kystverket styrer tilstrekkelige midler til vedlikehold og tilrettelegging for ny bruk, og er enkeltfaktoren som har mest å si for bevaring av norske fyr. I 2020 budsjetterte de med 31 millioner kroner til fyrvedlikehold. De gjør det tyngste vedlikeholdsarbeidet på fyrene de eier, i samarbeid med kommuner, museer, venneforeninger og bedrifter. Disse tar i bruk bygningene til nye og allmenne formål.

Skongenes fyr utenfor Måløy i Kinn kommune ble opprettet i 1870, og inneholdt flere bygninger.

Store forskjeller

Det er store regionale forskjeller i Kystverkets bevaring og vedlikeholdsarbeid av fyrene. Bevaringsarbeidet på kystens mest værharde steder krever stor innsats, og ildsjelene som er tilknyttet Norsk Fyrhistorisk Forening, gjør dugnadsarbeid som årlig tilsvarer 27 årsverk.

Mange av fyrene får ingen driftsstøtte og fører en evig kamp mot vær og vind som tærer på anleggene. Ved fyr eid av andre deler av det offentlige er utfordringen at de økonomiske rammene er tilfeldige. Noen kommuner og fylker prioriterer kulturminner i større grad enn andre. Fyrstasjonene kan derfor ha ulike rammevilkår når det gjelder potensialet for ny bruk.

Voksende etterslep

Midlene som etaten årlig setter av til vedlikehold er langt fra nok. Ved utgangen av fjoråret var oppgraderingsbehovet på fyrene deres tallfestet til 540 millioner kroner, og etterslepet fortsetter å vokse.

-Dette er ett øyeblikksbildet og de midlene som settes av gjør det mest nødvendige og kritiske vedlikeholdet. 83 av fyrene er fredet og det stilles strenge føringer for hvordan disse skal bevares. Ikke alle fyrene kan oppgraderes til dagens moderne standard for å bevare byggene slik man ønsker. Det er derfor på tide at midler til fyrvedlikehold øremerkes over statsbudsjettet, sier daglig leder i Norsk Fyrhistorisk Forening, Elisabeth Carrera. Annet vedlikehold og tiltak, som brannsikringsanlegg, brygger og rekkverk, er ikke iberegnet behovet.

Norsk Fyrhistorisk Forening ved daglig leder Elisabeth Carrera. PRESSEFOTO: NFF.

Driftsstøtte

Foreningen startet opp for 25 år siden, og er en interesseorganisasjon for 90 av dagens fyr. Fra og med i år har foreningen fått driftsstøtte over statsbudsjettet, og har kunne ansette en 50 prosents prosjektstilling, i tillegg til Carrera. Medlemmene er alt fra små enkeltpersonsforetak til store museer og kommuner, og de jobber systematisk for å legge til rette for medlemmenes aktivitet, formidle fyrhistorie og at fyrene skal kunne oppleves av publikum.

Sårbar økonomi

Carrera forteller at det som kjennetegner de som driver fyrene er at de har lokal tilhørighet og interesse for å ta vare på fyrene. Men flere har en sårbar økonomi, og situasjonen under koronapandemien har vært vanskelig for mange av driverne av fyrene. Noen har sågar gått konkurs.

-Flere av fyrene har ikke hatt åpent under pandemien, mens andre har hatt begrenset åpningstid. De har derfor hatt inntektstap, og ikke alle har fått koronamidler som kompensasjon for tapet, forteller Carrera.

Fyranlegget på Skongeneset ble automatisert i 1985.

Trygt på sjøen

I over 350 år har fyrene vært viktige innretninger for å lede fartøy og båter trygt på sjøen, langs kysten og i havn. Siden landets første fyrlys ble tent på Lindesnes i 1656 har hele 226 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten blitt tent, fra høyreiste kystfyr, slik som på Andenes, Færder og Slettringen, til små havnefyr, der 13 av kystfyrene har en høyde over 30 meter. Det gjelder også familiestasjoner, hvor en eller flere fyrvoktere bodde med familien sin, til bitte små fyr som så vidt rommet lykta og et vaktrom.

Båtnaust var bygd i le for vind og vær, og båtene måtte heises opp og dras inn i naustet på skinner.

Modernisert

Lysene fra de høyeste og kraftigste kystfyrene kunne nå opptil 20 nautiske mil, og var derfor et sikkert tegn for de sjøfarende. Etter hvert ble fyrene automatisert og modernisert med LED-lys og solcellepanel, og den siste bemannede fyrstasjonen med ordinære fyrvoktere ble avbemannet i 2006. Det var også vanlig ved bemannede fyrstasjoner at fyrvokterne selv gjorde vedlikehold på stasjonene.