DEL

Analyser av oppdrettsfisk som NIFES i Bergen har gjort i fjor, viser ingen rester av legemidler i fisken. Mattryggheten vurderes derfor som god.


( 15.02.2011 )

[raw]

Analyser som NIFES har gjort av oppdrettsfisk samlet inn i 2010 viser gjennomgående fravær av rester av legemidler i undersøkte prøver. Det er påvist lave konsentrasjoner av noen lusemidler i enkelte prøver, men verdiene ligger godt under grenseverdiene for disse stoffene. I tillegg er det påvist spor av stoffet kloramfenikol i en prøve. Dette stoffet er ikke godkjent til bruk for matvareproduserende dyr, heller ikke fisk. Basert på en totalvurdering av de nye resultatene vurderes mattryggheten som god.

 

Ikke  rester av lusemidler over grenseverdien
I det ordinære overvåkningsprogrammet har det for lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron så langt ikke vært påvist rester over metodens påvisningsgrense, som er om lag en hundrededel under fastsatt grenseverdi i fisk til konsum. I tillegg til det ordinære overvåkningsprogrammet, ble det i 2010 også utført tilleggsundersøkelser av laks innhentet fra oppdrettsanlegg umiddelbart etter utgått tilbakeholdelsestid etter en behandling med lusemiddelet diflubenzuron. Ved analyser av disse prøvene ble det påvist diflubenzuron i syv av 34 undersøkte prøver. Høyeste verdi i disse prøvene var 26 ng/g, noe som tilsvarer 2,6 % av tillatt grenseverdi som er på 1000 ng/g.

 

For et annet legemiddel mot lakselus, emamektin benzoat, er det påvist rester i prøver fra årene 2008, 2009 og 2010, men ikke i noen tilfeller over fastsatt grenseverdi, som for dette stoffet er 100 ng/g. I 2010 ble stoffet påvist i seks av 180 samleprøver, og høyeste konsentrasjon var 25 ng/g, noe som tisvarer 25 % av gjeldende grenseverdi. I 2010 ble lusenmidlet cypermetrin påvist i en av 20 undersøkte prøver, og konsentrasjonen var 10 ng/g, dette representerer 20 % av gjeldende grenseverdi.

 

Rester av kloramfenikol i en prøve av laks
Under analysene av prøver tatt i løpet av 2010, ble det funnet rester av kloramfenikol i en samleprøve bestående av materiale fra fem fisk. Konsentrasjonen i denne prøven var like over påvisningsgrensen på 0,25 ng/g. Dette stoffet er en type antibiotika som ikke er godkjent til bruk for matvareproduserende dyr, inkludert fisk.  Kloramfenikol er imidlertid registrert for bruk på mennesker.  Overvåkningsresultatene viser at systemet er i stand til å påvise forbudte legemidler i svært lave konsentrasjoner.

 

Omfanget av prøver og analyser
Hoveddelen av prøver innhentet i 2010 er nå ferdig analysert, og per 14. februar 2011, er det undersøkt til sammen 6079 prøver, bestående av materiale fra 11299 fisk, hovedsakelig laks. Fisken ble enten analysert som samleprøver av fem fisker, der hver samleprøve ble undersøkt for en parameter, eller analysert som enkeltprøver. Følgende stoff ble undersøkt, med antall prøver i parentes: azametifos (28), cypermetrin (20), deltametrin (20), diklorvos (28), diflubenzuron (96), emamektin benzoat (180), ivermektin (6), teflubenzuron (60), praziquantel (68), fenbendazol (27), malakittgrønt og krystallfiolett med metabolitter (164), briljantgrønt (76), kloramfenikol (194), florfenikol (5), metronidazol (151), oksolinsyre (8), flumekin (8), nitrofuraner med metabolitter (98), oksytetracyklin (8), stilbener (45) og steroider (49, kvinoloner hemmingssonetest (1580), tetrasykliner og amfenikoler hemmingssonetest (1580) og sulfonamider hemmingssonetest (1580).

 

Den ordinære overvåkningen av legemidler i oppdrettsfisk
For å sikre at oppdrettsfisk til konsum ikke inneholder rester av lovlig bruke legemidler inkludert lusemidler, i helseskadelige konsentrasjoner, eller rester av ulovlige legemidler, har Norge et kontrollsystem som er i samsvar med internasjonale retningsliner på området (Direktiv 96/23). Det er Mattilsynet som har ansvaret for det norske systemet og NIFES står for analyser av aktuelle prøver.  Systemet blir overvåket og jevnlig revidert av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

 

Overvåkningen på medisinområdet ble innført i Norge på slutten av 90 tallet og baserer seg på kontroll med og registrering av legemiddelbruk, etablering av tilbakeholdelsestider som sikrer at fisk ikke kan slaktes før etter en fastsatt tid etter avsluttet medisinering og analytisk kontroll for rester av legemidler. Antall analyser per år fastsettes på bakgrunn av produksjonsvolumet for fisk, og de aller fleste prøvene er av laks. Innsamlede prøver skal dekke alle arter i oppdrett fra hele landet, ellers er prøvene tilfeldig tatt ut. Hvilke stoff som skal inngå i programmet er spesifisert i gjeldende EU regelverk. Detaljert statistikk for legemidler til fisk i 2010 og tidligere år, kan en finne på hjemmesiden til Nasjonalt folkehelseinstitutt (www.fhi.no), ved å søke på stikkordet ”Fiskeoppdrett”.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.