DEL

En kartlegging av utvalgte miljøgifter viser lave forekomster i makrell og kosttilskudd i form av fiskeolje. Forekomsten er som ventet tidvis høy i blåkveite og Atlantisk kveite. Nivåene er likevel ikke så høye at det gir grunnlag for å endre kostholdsrådet om at gravide og ammende ikke bør spise blåkveite større enn tre kilo.


( 05.12.2008 )

[raw]

Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) har gjennomført denne kartleggingen på oppdrag fra Mattilsynet. Oppdraget har bestått i å kartlagge forekomsten av dioksiner og dioksinlignende PCB, bromerte flammehemmere og tungmetaller i makrell, blåkveite og Atlantisk kveite. I tillegg er dioksiner, dioksinliknende PCB og andre PCBer i kosttilskudd i form av fiskeolje analysert.

 

I dag er det et svært begrenset datagrunnlag for dioksiner og dioksinliknende PCB samt for polybromerte flammehemmere i matvarer, inkludert sjømat, i både Norge og EU. Det er først i senere tid at man har satt fokus på denne gruppen miljøgifter. Det er viktig at Norge som fiskerinasjon bidrar til å styrke datagrunnlaget spesielt for sjømat. Et godt datagrunnlag er nødvendig for å vurdere mattryggheten og eventuelt etablere nye grenseverdier.

 

Analysene som omtales i denne artikkelen kommer fra tre prosjekter som NIFES jevnlig utfører for Mattilsynet.

 

Kartlegging av produkter og arter

For å få en oversikt over hvilke arter som pekte seg ut i forhold til sjømattryggheten, analyserte man tidligere mange ulike marine arter og tran/kosttilskudd men få prøver av hver art. Resultatene fra disse undersøkelsene viste at forekomsten av enkelte fremmedstoffer kan være høyt i Atlantisk kveite og blåkveite i forhold til EUs øvre grenseverdi.

 

Rapporten for 2007 har derfor fokusert på disse artene. Makrell og kosttilskudd i form av fiskeolje er også inkludert fordi det er et behov for mer kunnskap om ulike fremmedstoffer også i disse produktene.

 

Atlantisk kveite og blåkveite

Atlantisk kveite (kveite) er en fisk som kan bli gammel og vokse seg til over 200 kilo. Hunnene kan bli 50 år og hannene rundt 30 år. Det viser seg at stor, gammel kveite (over 100 kg) kan ha høye nivåer av dioksiner og PCB. Det er fordi den i løpet av et langt liv rekker å akkumulere betydelige mengder miljøgifter gjennom det den spiser. Dioksiner og PCB er fettløselige stoffer og derfor vil de mest fettrike delene (som for eksempel de fettrike delene nært finnene) ha det høyeste innholdet. Derfor har man sluttet å omsette kveiter større enn 120 kilo. ”Liten” kveite (under 35 kg) har hatt lavere nivåer av dioksiner og PCB.

 

Blåkveite er en arktisk art som foretrekker kalde vannmasser. Den lever på varierende dyp fra 200 til 2000 m, men finnes sjelden grunnere enn 400 m. Blåkveite vokser svært sakte og vekten blir sjelden over 10 kg. Tidligere undersøkelser har vist at enkelte blåkveiter over 3 kilo inneholder kvikksølv over EUs grenseverdi.

 

Felles for Atlantisk kveite og blåkveite er at de er høyt oppe i næringskjeden og kan bli gamle, i motsetning til f eks makrell som er lavere i næringskjeden og som ikke blir så gammel. Jo høyere en art er i næringskjeden og jo høyere alder den oppnår desto mer miljøgifter hoper seg opp i arten.

 

Oljer til humant konsum

16 forskjellige marine oljer til humant konsum (kosttilskudd) kjøpt fra forskjellige dagligvareforretninger i Bergensområdet ble analysert for dioksiner, dioksinliknende PCB og PCB7. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinliknende PCB var lave, mens konsentrasjonene av PCB7 i noen av produktene var høyere enn forventet. Nivåene var likevel lave og innebærer ikke et problem for mattryggheten.

 

Makrell

Det ble analysert 50 prøver av makrell for dioksiner, dioksinliknende PCB og sum PCB7 , 25 prøver av makrell ble analysert for bromerte flammehemmere og 50 prøver ble analysert for metaller, det vil si arsen, kadmium, kvikksølv og bly.

 

Konsentrasjonene av alle disse fremmedstoffene var lave sammenliknet med EUs og Norges øvre grenseverdier der disse finnes.

 

Blåkveite

Det ble analysert 50 prøver av filet av blåkveite for dioksiner, dioksinliknende PCB og sum PCB7. Størrelsen på blåkveitene varierte fra 2 til 7 kilo.

 

10 av blåkveitene hadde et innhold av dioksiner og dioksinliknende PCB som oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi på 8 ng TE/kg våtvekt. For omsetning gjelder EUs øvre grenseverdi for et parti. Middelverdien for alle 50 blåkveiter var likevel 5,4 ng TE/kg våtvekt, og innebærer derfor ikke omsetningsforbud.

 

10 blåkveiter ble analysert for bromerte flammehemmere. Innholdet varierte og hadde for polybromerte difenyletere (PBDE) en middelverdi på 1,8 microgram/kg våtvekt, som er noe høyere enn det som ble funnet i makrell, men har samme størrelsesorden til andre marine fiskearter fra åpent hav.

 

Det ble analysert 50 prøver av blåkveite for metaller, det vil si arsen, kadmium, kvikksølv og bly. Fem av disse oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi for kvikksølv på 0,5 mg/kg våtvekt. Middelverdien for disse var 0,32 mg/kg våtvekt og innebærer derfor ikke omsetningsforbud.

 

Atlantisk kveite

De Atlantiske kveitene som ble undersøkt var alle over 35 kilo, vekten varierte fra 47 til 80 kilo. Det ble analysert prøver av 30 kveiter for dioksiner, dioksinliknende PCB og PCB7. Fra hver kveite ble det tatt prøver fra to områder på kveitens overside, nært bukfinnene og midt på oversiden Tre av i alt 14 prøver tatt midt på oversiden hadde høyt innhold av dioksiner og dioksinliknende PCB med en gjennomsnittsverdi på 6 ng TE/kg våtvekt. Av prøver tatt nært bukfinnene hadde 7 av 14 prøver svært høyt innhold, med et gjennomsnitt på 19 ng TE/kg våtvekt, og oversteg EUs grenseverdi på 8 ng TE/kg våtvekt.

 

Prøver fra 20 Atlantiske kveiter tatt ut både nært bukfinner og midt på oversiden ble analysert for bromerte flammehemmere. Innholdet varierte fra 0,3-12,3 microgram PBDE/kg våtvekt i midt på oversiden og fra 1,0-17,5 microgram PBDE/kg våtvekt nært bukfinnen. Konsentrasjonene av PBDE i prøver av Atlantisk kveite er blant de høyeste som er funnet i marin fisk fra åpent hav.

 

Prøver fra 14 Atlantiske kveiter tatt ut både nært bukfinner og midt på oversiden ble analysert for metaller, det vil si arsen, kadmium, kvikksølv og bly. Disse stoffene følger ikke fett og prøvene tatt nært bukfinnen hadde lavere innhold av metaller enn prøvene tatt ut midt på oversiden fordi høyt fettinhold har en fortynningseffekt på disse stoffene. Kun én av de 14 kveitene hadde et kvikksølvinnhold som oversteg EUs øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt. Gjennomsnitt for partiet var 0,53 mg/kg våtvekt og altså under EUs øvre grenseverdi.

 

Flere undersøkelser trengs

Det er flere faktorer som påvirker forekomsten av fremmedstoffer i fisk og sjømat, så som geografi/posisjon, alder, størrelse, diett/nivå i næringskjeden og sesong (temperatur, næringstilgang, kjønnsmodning). For å beskrive dagens nivå av fremmedstoffer både i Atlantisk kveite og blåkveite, er det nødvendig med flere analyser. Gjennom en omfattende kartlegging kalt basisundersøkelser arbeider NIFES med slik omfattende kartlegging for Atlantisk kveite og blåkveite.

 

Betydning av funnene

Fisk er et viktig næringsmiddel og ut fra en helhetlig vurdering anbefales det at konsumet av fisk bør generelt øke i den norske befolkningen, særlig blant de som ikke spiser fisk eller som spiser lite fisk.

 

Inntaket av fisk av både Atlantisk kveite og blåkveite i den norske befolkningen er lavt, så funnene i denne undersøkelsen gir ingen grunn til bekymring for folk flest. Gravide og ammende bør imidlertid unngå blåkveite over 3 kilo.

 

De som spiser Atlantisk kveite jevnlig, bør unngå de fete delene nært finnene. Dette gjelder særlig for gravide, ammende og jenter/kvinner som kan bli gravide.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.