DEL

Ved hard trenging av NVG-sild vil i overkant av en tredjedel av silda dø. Ved middels trenging dør nærmere tre av ti sild, og selv ved lett trenging er det høy dødelighet, viser trengingsforsøk utført av Havforskningsinstituttet. Forsøk med makrell viser enda høyere dødelighet. Forskningen gir både fiskere og utstyrsutviklere store utfordringer.


( 04.09.2012 )

[raw]

Undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet i fjor viser en dødelighet på 36,4 prosent hos sild som trenges hard. Det vil i praksis si at et hvis et kast med 500 tonn sild blir trengt hardt nok til å kunne begynne pumping, men blir så sluppet på grunn av feil størrelse, vil 150 – 200 tonn sild død. Den samme dødeligheten er antakelig resultat ved notsprengning.

 

Selv ved middels trenging, som trengs for å få tatt prøver av sildas størrelse, viser undersøkelsene at hele 28,4 prosent av silda døde etterpå. Og ved lett trenging var fortsatt dødeligheten på hele 9,9 prosent. I en kontrollmerd hvor silda ikke ble trengt, var dødeligheten tilnærmet null.

Trengingsforsøkene ble gjort i merder. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet

 

Nye forsøk er gjort i år. En endelig og kvalitetssikret rapport fra disse forsøkene foreligger ikke. Men etter det Kystmagasinet kjenner til bekrefter disse forsøkene høy dødelighet ved trenging av sild. Tilsvarende forsøk med Nordsjøsild i 2008 og 2009 viste en dødelighet på opptil femti prosent ved fisk som ble sluppet etter hard trenging. Tidligere forsøk har også vist at hos makrell som trenges til ”den koker” vil gi en dødelighet på over 80 prosent.

 

I fjor brukte Havforskningsinstituttet tre fartøyer i et forsøk på å måle dødelighet hos sild ved trenging – et forsøk utført i Rosfjorden i Vest Agder. De tre fartøyene som deltok var det 56,6 meter lange ringnotbåtet Endre Dyrøy, den 27,4 meter lange kystnotbåten Radek og den 15 meter lange sjarken Fangst.

 

Ifølge en prosjektrapport var hensikten med toktet å studere effektene av trenging i not på overlevelsen til NVG-sild. Et viktig aspekt ved forsøkene var å rekonstruere betingelsene i det kommersielle fisket så godt som mulig og å unngå all unødvendig transport av fisk. Sju forskere fra Havforskningsinstituttet og en mastergradsstudent fra Universitetet i Bergen deltok.

Det er vanskelig å gjenta forsøkene i NVG-fisket til havs. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet

 

Fikk bare gjort ett forsøk
Forsøkene som ble utført var basert på metoder som ble utviklet ved tilsvarende forsøk med makrell i 2010. Planen var å gjennomføre forsøkene i fjordene i Rogaland, men her fant forskerne ikke tilstrekkelig med sild til forsøkene, og de lette derfor videre sørover langs kysten. Inne i Rosfjorden ble det gjort akustiske registreringer av sild, og det ble besluttet å kaste på disse registreringene. Hovedtyngden av denne silda var utgytt, mens noen få individer hadde rennende rogn og melke. Det ble konkludert med at dette var en vårgytende sildestamme.

 

Det var meningen å gjennomføre to til tre like forsøk, men etter at første forsøk var gjennomført forsvant silda fra fjordsystemet og forsøkene måtte avbrytes. At bare ett forsøk lot seg gjennomføre svekket selvsagt sikkerheten i resultatene. Men nye forsøk er gjort i år. En kvalitetssikret rapport vedrørende disse forelå ikke når Kystmagasinet gikk i trykken. Men etter det vi forstår bekrefter årets forsøk i stor grad de funn som ble gjort i fjor.

Overlevelsen faller dramatisk etter som trengingen økes. Foto Terje Engø
Fordelt på fire merder
I fjor ble en sildestim fanget med nota til Radek og forsiktig overført til fire polarsirkelmerder, hver 12 meter i diameter og en dybde på åtte meter med en 40 meter lang oppsamlingssekk for død fisk i bunnen. Overføringen skjedde gjennom en kanal laget i samme nettype som nota, mens en forsiktig tok inn not. Når anslagsvis tre til fire tonn sild var overført, ble kanalen lukket. En av merdene ble beholdt som kontroll. Denne ble ankret opp på stedet, og ikke behandlet videre. De tre andre merdene ble brukt til trengingsforsøk.

 

Trenging ble simulert ved å løfte bunnen av merden ved hjelp av kranen på Endre Dyrøy, mens linet førte silda over i den ene siden av merden. Når full trengingstetthet var nådd, ble denne holdt i ti minutter før merden igjen ble åpnet til fullt volum.

Ringnotbåten Endre Dyrøy var blant de som deltok i forsøkene i Korsfjorden. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet

 

Konsulterte mannskapene
Hvor hardt det skulle trenges i hver merd ble bestemt i diskusjon med mannskapene om bord på fiskefartøyene. Ønsket var å oppnå tettheter som korresponderte til senere faser av et notkast. Én ønsket tetthet skulle tilsvare den en må ha for å ta ut prøver av fisk når en i kommersielt fiske skal bedømme om fangsten skal beholdes eller slippes (”middels trengt”). En annen merd tilsvarte tettheten en har når pumping starter (”hardt trengt”). Forskerne antok at denne tettheten også representerer tettheten ved notsprenging.

 

Den tredje merden ble trengt noe lettere enn de andre to gruppene (”lett trengt”). Forskerne vedgår imidlertid at de mangler objektive metoder for å måle fisketetthet i not. For å få kunne gjøre estimater av fisketettheten ble volumet av nota målt under trenging ved hjelp av en peilestav (dyp, lengde, bredde). Mengden fisk i nota ble registrert ved avslutning av forsøket.

Ringnotfartøyer på feltet. Det må utvikles bedre fiskeletingsredskaper som forteller mer om fiskens størrelse for å redusere unødig trenging med dødelighet som resultat. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet.

 

Fire døde fisk
I overvåkningsperioden ble fisken i merdene inspisert hver dag med undervannskamera. Etter fem døgn ble merdene tømt for fisk, og totalt volum av levende og død fisk i hver merd målt opp. Vekt og lengde ble registrert på et utvalg av 100 – 200 døde og levende fisk fra hver, med unntak av kontrollmerden der det bare var fire døde fisk av totalt 13.089, og biomassen i merdene ble beregnet. Fisketetthet under trenging ble så beregnet og plottet mot mortalitetsrate. Forskjeller i middellengde mellom død og levende fisk ble statistisk testet.

 

Under trenging ble det, som del av en mastergradsoppgave, tatt ut prøver av fisk fra de fire ulike trengingsgruppene til analyser av skjelltap. Cirka 30 fisk ble håvet forsiktig ut av nota ved avslutning av trengingen og overført til et kar med sjøvann på dekk. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli presentert i en egen mastergradsoppgave.

 

Blanding av NVG og lokal sild
Telling av ryggvirvler viste at silda i forsøkene mest sannsynlig var en blanding av NVG-sild og en lokal vårgytende sildestamme. Lengde ved alder indikerte også at det var en del lokal sild i stimene. Aldersavlesning viste at 2004-årsklassen var sterkest representert i prøvene. Denne årsklassen er en sterk NVG-sild årsklasse.

 

Det gjenstår mer forskning på årsakene til at både makrell og sild har så høy dødelighet under trenging. Stress, oksygenmangel, klemskader og skader på skjell og skinn etter kontakt med notlin, samt andre faktorer, kan alle være medvirkende årsaker. Det er også fastslått at det er ulik dødelighet blant ulike størrelser. I forsøket i Rosfjorden viste det seg at dødeligheten var størst hos den minste silda.

Sild død etter trenging tas topp for telling og måling. Foto Jostein Saltskår/Havforskningsinstituttet

 

Strengere restriksjoner
Mest sannsynlig blir løsningen at det innføres strengere restriksjoner med hensyn til slipping av trengt fangst, og strengere reguleringer i perioder med så store tettheter at det er fare for notsprengning. Det vil igjen kunne resultere i tap for fartøyer som må levere småfisk med lav verdi istedenfor å kunne slippe denne og søke etter større fisk. I verste fall vil et forbud også kunne medføre at flere fangster blir levert til oppmaling istedenfor til konsum.

 

Havforskningsinstituttet forsker på ny notteknologi for å gjøre nøtene bedre og mer skånsomme. Hos elektronikkprodusenter som Simrad (Kongsberggruppen), Furuno og andre forskes det på sonarer og ekkolodd som kan gi mer informasjon om fiskeart og fiskestørrelse. Et forbud mot slipping av trengt fisk vil skape et nytt og kjøpevillig marked for slik teknologi.

 

Ingen sprengte nøter i år
Ved NVG-fisket i vår ble det ikke registrert sprenging av not, ifølge Fiskeridirektoratet. Det viser at aktsomhet kan redusere dødeligheten under sildefisket. I fjor ble flere ringnotfartøyer anmeldt av Fiskeridirektoratet eller Kystvakten for ulovlig slipping av fisk som tydeligvis var trengt så hard at den var død.

 

Spørsmålet som myndighetene fremover må ta stilling til er i hvilken trenging av sild og makrell som skal være lovlig. Selv litt trengning viser til dels høy dødelighet. Men den øker raskt desto mer silda trenges. Myndighetene må sette en grense som innebærer at når fisken når denne skal fisken tas om bord.

 

Ansett som miljøvennlig
Not har blitt ansett som en svært miljøvennlig form for fiske. Ikke minst på grunn av den normalt lave andelen bifangst av uønskede arter. Det har i første rekke vært andre fiskemetoder som bunntrål og garn som har fått negativ oppmerksomhet rettet mot seg. Blir det som følge av forskningen fastslått at notfisket står for en stor neddreping av sild og makrell som følge av slipping, vil det kunne gi ulike miljøorganisasjoner ammunisjon.

 

Forskerne sin anbefaling i rapporten fra trengeforsøket i Korsfjorden er tydelig:

For å beskytte sildebestandene bør slipping fra nøter i en sen trengingsfase forbys. På den annen side viser forsøkene at sild tåler trenging i lavere grad godt, og rask og skånsom slipping i en tidlig fase bør derfor kunne aksepteres. Vi må regne med at, inntil det utvikles metodikk og instrumentering for sikker identifikasjon av stimer før kasting, vil slipping være en nødvendig metode for fangstregulering i notfiske, både med hensyn til art, størrelse, kvalitet og kvantum. En utfordring er derfor å bestemme hvor langt inn i trengingsprosessen slipping kan tillates.

 

Antall fisk i merdene, trengingstetthet og kumulativ dødelighet etter 5 døgn.

Forsøks-merd

Antall fisk i merden

Biomasse i merden (kg)

Individvekt, gj.snitt

(kg)

Trengings-tetthet

(kg m-3)

Trengings-tetthet

(antall m-3)

Dødelighet dag 5

(%)

Kontroll

13089

3265

0,249

2

10

0,1

1

10623

2570

0,243

92

380

9,9

2

11987

2826

0,243

226

930

28,4

3

14749

3566

0,247

393

1591

36,4

 

 

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.