Forbrukerne kan snart se frem til å få mager oppdrettstorsk på tallerken. Et norsk selskap vil skrive et nytt ¨kapittel¨ i global fiskeindustri. Etter nøye planlegging skal torskeoppdrett snart foregå i industriell skala, og de globale fremtidsutsiktene er lyse.

En ting er sikkert: i fremtiden trenger vi mye mer mat for å livnære verdens befolkning. I dag er vi 7,7 milliarder mennesker; FN anslår at tallet vil øke til 8,5 milliarder innen 2030 og 9,7 milliarder innen 2050. Og det er estimert at i år 2100 vil det være hele 10,9 milliarder mennesker på jorden. Matproduksjonen må dobles innen 2050, og det kreves innovasjon på mange felt for å oppnå en langsiktig tilgang på mat, mens tilgjengeligheten til landområder og ressurser reduseres.

Samtidig er etterspørselen i verden etter proteiner i vekst. Et forsiktig anslag er at proteinetterspørselen vil øke med over en tredjedel, mens andre ser for seg en økning på 50% innen 2050. I industrialiserte land er mange opptatt av helsefordelen ved protein i kosten, mens høyere lønninger og endringer i vaner øker etterspørselen i utviklingsland. I tillegg er urbanisering en faktor som medfører økt inntak av dyreprotein. FN anslår at 70% vil bo i byer i 2050, mot 49% i dag. Konsekvensene er åpenbare.

Svært mange mener at det rådende proteinsystemet ikke er bærekraftig. Det kreves effektiv økning, spesielt datadrevne, gjennom hele verdikjeden, i tillegg til at vi tar i bruk nye proteinkilder for å sikre en jevn og sunn tilgang. For regjeringen, forskningen og den globale matindustrien anses for å være en av vår tids største og viktigste utfordring.

MULIGHETER FOR INNOVATØRER

Utviklingen i dette markedet betyr økte forretningsmuligheter for innovatører. De som kan møte global etterspørsel med sikker tilgang til kvalitetsprotein produsert med redusert miljø- og ressursbelastning, har gode muligheter for å gjøre suksess på lang sikt, ikke minst innen akvakultur. Akvakultur er verdens raskeste voksende næring for animalsk protein, men ikke på 1980- og 90-tallsnivå; årlig vekstrate nærmer seg og passerte 10% da bransjen tok av. Dette endret seg til rundt 6% årlig etter år 2000, men utsiktene er fortsatt lyse. “Fisk kan spille en viktig rolle i å tilfredsstille ganene til verdens økende middelklasse, samtidig som også matsikkerheten til de fattigste ivaretas“, skriver FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO).

I dag dekker fisk 18 % av alt animalsk protein som konsumeres globalt. Denne framdriften er forventet å vedvare i takt med økende lønninger og fiskens økende popularitet som en del av et sunt kosthold, ikke minst som et alternativ til kjøtt. Fisk inneholder mer protein som er lettere å fordøye, og er rik på aminosyrer. Forskning betoner også fiskens fortrinn overfor høyrisikogrupper, deriblant barn, da den har høyere næringsinnhold enn mye annen mat, som f.eks. kornarter.

Akvakulturens andel av verdens fiskeproduksjon har økt jevnt siden årtusenskiftet, opp fra 25,7 % til 46,8 % i 2016. Bransjen forventer en dobling innen 2030. Oppdrettsfisk vil trolig utgjøre over 60 % av de drøyt 150 millioner tonn fisk som konsumeres globalt innen den tid, og potensielt enda mer etter hvert, pga. økt etterspørsel og ytterligere overfiske av villfiskbestanden (FAO anslår at 33 % av klodens fiskebestander er overfisket).

Det som er viktig for akvakultur, er at den økonomiske fôrfaktoren (FCR) er langt høyere for fisk enn for gårdsdyr, hvilket betyr økt produksjonseffektivitet. Slakteutbyttet for gårdsdyr er betydelig lavere enn for oppdrettsfisk. FAO mener at disse fordelene bør bety at utvikling av bransjen “er en viktig agenda for verdensøkonomien “.

INSPIRERT AV TORSK

Norge, med sin langstrakte kyst og kalde farvann, har vært et foregangsland innen akvakultur i årtier. Landet leder an i både matsikkerhet og ansvarlighet. Hovedfokuset har tradisjonelt vært på laks, men man blir stadig mer oppmerksom på torskens enorme kommersielle potensial.

Akvakultur-selskapet Norcod har hovedkvarter i Trondheim og vil utforske disse mulighetene. Norcod har fått gunstige betingelser, og satser på å utnytte en sannsynlig sterk fremtidig etterspørsel etter fersk torsk, samtidig som fiskere opplever at fangstene reduseres. Om få år lover selskapet å levere torsk som har blitt fôret opp i sitt naturlige habitat, med høy kvalitet og på industrielt produksjonsnivå. Torsk er en av de sunneste proteinkildene som fins, med fôrkonverteringsforhold (FCR) på 1:1:1.

“Mager torsk er et fantastisk produkt “, sier Norcod’s administrerende direktør Rune Eriksen. Oppdrettsfisk vokser betydelig raskere enn villfisk, og målet er å levere ferskt, hvitt kjøtt hele året.

“Ingen steder i verden drives det industriell oppdrett av torsk i dag “, sier Eriksen. Det fins andre firmaer som produserer oppdrettstorsk, men i begrenset skala. “Nå er det mulig. Vi har sjansen til å skape historie som den globale leverandøren av oppdrettstorsk. “ Prosjektet vil omfatte hele produksjonssyklusen fra yngel til slakting, foredling og distribusjon. Markedsføringsselskapet for sjømat; Sirena, har konstatert stor etterspørsel og høye priser, og vil assistere Norcod ved å sikre salg til høyest mulig pris via sin globale organisasjon og kundenettverk. Sirena handler kun med bærekraftige produkter.

Norcod’s administrerende direktør Rune Eriksen.

NYTTIGE LEKSJONER

Man har gjort forsøk på torskeoppdrett i Norge før, men forrige forsøk, fra 2004 til 2012, mislyktes man på grunn av grunnleggende feilgrep og forhastede investeringer. Det ble brukt en blanding av vill og avlet stamfisk, med høy dødelighet og kannibalisme i overfylte merder. Ifølge Eriksen var dårlig oppfølging av fisk og fôrings strategi, med mye sløsing og rømning. I tillegg var sesongplanleggingen dårlig, man manglet definering av kommersielle strategier, og konsesjonene ble solgt til overpris. Norcod har brukt mye tid på å undersøke hva som gikk galt, og hva som må komme på plass for å sikre suksess denne gangen. “Situasjonen er helt annerledes i dag “, sier Eriksen.

Spesielt gir det kraftig forbedrede biologiske materialet mye bedre produksjon. I tillegg har de to eneste leverandørene av torskeyngel i tilstrekkelige mengder base i Norge. Genteknologi har utviklet seg i kvantesprang siden tidlig 2000-tall, og har fokusert på å velge enkeltfisk for å bedre karakteristikk og motstandsdyktighet mot sykdom. Stamfisken har nå nådd sjette generasjon. “Det er en helt annen fisk og et svært stabilt produkt “, sier Eriksen. Fisken er nå i stor grad domestisert og er tilpasset et liv i not. Eriksen forklarer at den reduserte hodestørrelsen til dagens generasjon oppdrettstorsk er en “game changer“som resulterer i langt høyere produksjon. Hos villtorsken kan hodet utgjøre hele 40 % av kroppsmassen, sier han. Nofima, det norske matforskningsinstituttet, har vært ledende innen dette arbeidet siden de igangsatte torskeavlsprogrammet i 2002. Programmet har nylig blitt foreslått utvidet i statsbudsjettet for 2020.

ANSVARLIGHET VARER LENGST

Eriksen er stolt av å lede arbeidet med å bygge en solid merkevare, rotfestet i ansvarlige metoder og åpenhet. Norcod vil benytte seg av de samme prinsippene som gjelder for økologisk lakseoppdrett i Norge, og de omfatter begrensninger på antall fisk i hver not, nye merder som er utformet for å hindre rømning, og forbedrede fôringssystemer. “Vi tar i bruk alt det fantastiske man har utviklet innen lakseoppdrett de siste 10 årene, den siste, avanserte teknologien og utstyret “, sier han. Han legger til at en av fordelene med torsk er at du kan bruke mer av biproduktene. Norcod har planer om å utnytte 100 % av fisken, inkludert avskjær.

Selskapets ønske om å minimere sløsing plasserer dem godt innenfor sirkeløkonomien. Norcod har fått godkjent og oppgraderer to fasiliteter i Mausund, nordvest for Trondheim. De første 260 000 torskeynglene er allerede i produksjon og skal overføres til sjøen i desember 2019. En ytterligere ladning yngel ankommer samme måned. Eriksen sier at fiskens vekst er enda jevnere enn forventet. Eriksen vektlegger prosjektets langsiktige natur og intensjonen om å trappe opp produksjonen kontrollert.

Norcod tar sikte på en årlig kapasitet på 9000 tonn i 2021 og årlig produksjon av 25 000 tonn fra 2025. Muligheten for ytterligere vekst vil vurderes fortløpende. Eriksen sier at det er enklere å skaffe seg statlige konsesjoner dersom man har tilgang til yngel, noe som bør styrke mulighetene deres for å kjøpe opp flere produksjonssteder fra 2021. Norcod er sikre på at markedet nå er klart for industriell torskeoppdrett, som en av mange kreative løsninger som trengs for å takle miljøutfordringene ved å livnære jordas befolkning. Produktet representerer et direkte sosialt gode for forbrukere, og potensielt for hele jorda.

“Det er et svært spennende eventyr “, sier Eriksen. “Og vi er fast bestemt på å bli et globalt selskap. “