DEL

Det brukes mange millioner årlig på forbedring av redskaps- og fangsteknologi i Norge. Men om pengene brukes rett er diskutabelt. Daglig leder i Scanmar, Henning Skjold Larsen, er bekymret. Han synes ikke pengene blir brukt effektivt.


( 14.06.2012 )

[raw]

– Fra Scanmars ståsted har det vært interessant å observere utviklingen i redskaps- og fangstteknologi gjennom mange år. Til tross for at Norge har en meget kompetent fiskeflåte og utstyrsleverandører, som udiskutabelt er blant de beste i verden, går utviklingen utrolig sent fremover.  Med svikt i ressursgrunnlaget, kan det være et spørsmål om den går fremover i det hele tatt, sier Larsen til Kystmagasinet.

 

– Så lenge vi kan huske har huske har forskjellige forskningsinstitutter fått tildelt det meste av midlene, med felles formål å utvikle ny teknologi for å møte fremtidens krav til en bærekraftig og levedyktig industri! Har de blitt målt på resultatene noen gang? Og når kommer fremtiden, spør Larsen, og fortsetter:

 

– Jeg, og jeg vet mange med meg, er meget skeptiske til de prosjekter som får støtte. Det er åpenbart at dette ofte er prosjekter som aldri vil komme bransjen særlig til nytte, og derfor hindrer en rask, naturlig utvikling drevet av stadig økende behov og krav fra næringens aktører.

Gollenes er et eksempel på ny trålteknologi. De har satset på å pumpe fisken akter istedenfor midtskips.

 

– Kort sagt er vel målsettingen med en bærekraftig og levedyktig fiskeindustri at vi har en fiskeflåte som høster avkastningen i havet på en mest mulig effektiv måte. Det skal skje uten at ressursgrunnlaget forringes eller at miljøet skades av forurensning og skade på bunnmiljøer, samt at produktene oppnår best mulig priser, ved at fangsten håndteres optimalt med tanke på kvalitet, sier Larsen. For lederen blir det feil når prosjekter defineres av forskere sine premisser:

 

– I Scanmar har vi, naturlig nok, mye kontakt med rederier, fiskere og utstyrsleverandører, og det er utvilsomt her den reelle kompetansen sitter når det gjelder redskaps- og ikke minst fangstteknologi, og ikke på et institutt med en masse forskjellig kompetanse spredt på et lite antall ansatte. Når prosjektene defineres og gjennomføres på deres premisser, er det ikke rart det bærer galt av sted, slår Larsen fast.

 

Hva er så problemet med at industrien ikke selv tar tak i problemene på samme måte som det gjøres i andre industrier? Det mest nærliggende er å anta at det er historisk betinget. Næringens deltagere er individualister og ofte konkurrenter. De legger derfor mer vekt på dette, enn hva de kan få ut av et samarbeide. Men kanskje det er enda viktigere at man ikke ser helheten. Man kjenner sine styrker, men har problemer som det ikke er så enkelt å definere, dels fordi man ikke helt kjenner årsaken, og dels fordi man ikke ser hvordan de kan løses.

 

Samtidig er det problem at fiskere generelt er trege med å ta i bruk ny teknologi. Det er forstålig. Det koster som regel mange penger, og man er usikker på resultatet. Da er det bedre å vente og se hvordan det går med andre, forklarer Larsen.

 

– Når vi snakker om den teknologi som skal til for at målsettingen skal oppnås ved forskjellige former for tråling, er den tilnærmet ferdig utviklet i et langt større omfang enn instituttenes prosjekter skulle tilsi. Det som gjenstår er enkelte applikasjoner og tilpasninger, som riktignok koster en del penger. Men utnyttes fiskernes kunnskap og erfaring, og redskapsprodusentenes kompetanse, er det raskt gjort å få frem komplette funksjonelle løsninger, fastslår Larsen.

 

Han mener at teknologien og kunnskapene er der, og at dersom de midlene som bevilges, ble anvendt på en annen måte enn i dag, for eksempel mot totale bransjeløsninger og utprøving på fartøyer, ville det gi helt andre og raskere resultater enn det man ser i dag. Det er bare å sette i gang. Det er ingen grunn til å vente på å utvikle ny teknologi for å møte fremtidens krav til en bærekraftig og levedyktig industri, mener Larsen.

 

– Vi behøver ikke, og kan heller ikke vente. Vi må gjøre det nå, oppfordrer han.

 

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.