Malaysia importerer sjømat til en verdi rundt 3,5 – 4 milliarder kroner årlig. Norsk eksport lå både i 2008 og 2009 på 35 – 36 millioner kroner. Det vil si under en prosent av Malaysias import. Den norske andelen kan bli større.


[raw]

Ifølge rapporten er det meste av laksen, både fersk, fryst og røykt, distribuert til dette markedssegmentet. Supermarkeder og hypermarkeder selger fersk og fryst hummer, krabbe, store reker, makrell, torsk og laks (inklusiv røykt laks).

Store utenlandske kjeder
Norsk laks er tilgjengelig i de fleste større superog hypermarkeder som omsetter fisk. At utenlandske kjeder som blant annet Tesco, Makro og Carrefour er etablert i Malaysia, har gjort at også mer tradisjonelle kjeder i økende grad satser på å ha et visst utvalg av importert sjømat. Malaysia har en moderne supermarkedssektor og stor turistindustri, samt en voksende overog middelklasse. Norske eksportører har på lang nær utnyttet potensialet i dette markedet.

 

USA har egne handelskontorer i en rekke av verdens land som produserer fisk, og de lager rapporter som skal hjelpe amerikanske eksportører. I den siste rapporten beskrives det malaysiske markedet slik:

 

Antallet konsumenter med middels eller høye inntekter som forventer importert eksotisk fisk og sjømat av høy kvalitet, spesielt levende, øker. Det meste av dette vil bli konsumert i kinesiske restauranter i toppskiktet.

 

Økende kjøpekraft og et stort antall turister har gitt vekst i antallet store forretningssentre, superog hypermarkeder.


Hummer, abalone, østers, kamskjell, skjell og muslinger, krabbe (snø-, konge-, blå svømmekrabbe m. fl), reker, og en lang rekke andre fiskearter. Vestlige restauranter og hoteller har behov for ferske, kjølte og frosne kvalitetsprodukter som laks, torsk, tunge, kveite, østers, kamskjell, skjell, hummer, krabbe og tilsvarende produkter, forklares det i den amerikanske rapporten.

 

Superog hypermarkeder som Carrefour, Tesco og Makro selger importert fisk.


Prisnivået i de ulike superog hypermarkedene varierer voldsomt. Mens ett marked satser på frossen laksefilet til 90 norske kroner per kilo, fant Kystmagasinet på en rundtur i supermarkeder i Georgetown i staten Penang fersk laksefilet i stykker til 166 kroner per kilo. Det siste supermarkedet henvendte seg spesielt til utlendinger, men også til den øvre delen av det kinesiske markedet. For en del kinesere er det prestisje i å vise at de har økonomi til å handle på dyre steder. 39 prosent av all mat selges nå gjennom superog hypermarked. Andelen øker raskt.

 

Fersk norsk laks i koteletter eller filetstykker selges for priser som ligger høyere enn i mange andre asiatiske markeder.


I tillegg til laks fant vi også røykelaks fra Stranda Sjømat og norsk fryst makrell, uten at eksportør var opplyst. Kippers produsert av King Oscar så vi også. Det sistnevnte kan vanskelig kalles norsk annet enn i navnet, da produktet nå produseres ved en fabrikk i Polen.

 

Det spises årlig gjennomsnitt over femti kilo fisk per innbygger i Malaysia.


Dette skyldes ikke bare økt kjøpekraft, men nok i stor grad at myndighetene stiller stadig strengere hygienekrav til matomsetning. De såkalte ”hawkers” som før trillet matboder rundt i gatene, er for mange år siden flyttet inn under tak.Nå kreves det rennende vann og rene forhold for å sikre folks helse.

Noe går via Singapore
En del av sjømaten som importeres til Malaysia, kommer via Singapore. Det er derfor grunn til å anta at den norske eksporten til Malaysia er noe større enn statistikken fra Eksportutvalget for Fisk tilsier. Men det har de siste ti årene blitt enklere og enklere å eksportere direkte til Malaysia, og det er ikke behov for å eksportere via agenter i Singapore for å gjøre det lettere å få produktene inn.

 

Landets egen fiskeflåte har ikke mulighet til å dekke etterspørselen etter sjømat.


I 2006 vedtok malaysiske myndigheter en fem års plan for fiskeriene. I løpet av denne perioden skulle landets sjømatproduksjon økes med en tredjedel, fra 600.000 tonn til 2,4 millioner tonn. 200.000 tonn av økningen skulle være villfisk, mens 400.000 tonn skulle komme fra oppdrett. Det er liten grunn til å tro at målene vil være nådd i løpet av året. Mindre enn 20 av landets rundt 1.000 oppdrettsanlegg har fått godkjenning for eksport til EU. 16 foredlingsbedrifter har fått EU-godkjenning.

 

29.000 mindre fartøy
De fleste oppdrettsanleggene produserer reker. I femårsplanen er det planlagt en økning i rekeproduksjonen på 133.000 tonn. I fjor ble det produsert 79.000. I tillegg til et tungvindt byråkrati, er det akutt mangel på arbeidskraft. Av cirka 30.000 arbeidere i oppdrettsnæringen er 90 prosent gjestearbeidere. Fiskeri sysselsetter 80.000 personer. Av disse er rundt 10 prosent utlendinger.

 

Både thailendere, indonesiere og burmesere er ettertraktet som mannskap på de 6.000 trålerne og 900 notbåtene som står for henholdsvis 58 og 22 prosent av fangsten. Resten fiskes av 29.000 mindre fartøyer, hvorav 18.000 har utenbordsmotorer, resten bruker årer og seil.

 

En egen havn for tunfiskbåter er etablert i staten Penang. Hensikten er å få blant annet taiwanske fartøyer til å levere sine fangster til malaysiske mottak for salg innenlands. Prosjektet har utviklet seg saktere enn beregnet. Årsaken blir av myndighetene sagt å være høye drivstoffpriser. Mens kystflåten kan kjøpe subsidiert drivstoff må tunfiskflåten som fisker i internasjonalt farvann kjøpe drivstoff uten subsidier.

 

Samlet villfangst i 2009 var cirka 1,2 millioner tonn. Legges oppdrettsproduksjonen til var samlet sjømatproduksjon et sted mellom 1,4 og 1,5 millioner tonn. 20 prosent av fangsten blir brukt til fiskemelproduksjon. Importen utgjør 500.000 – 600.000 tonn. Det vil si at femårsplanen er mislykket. Veksten i egen produksjon har siden planen ble vedtatt vært svært begrenset. For norske eksportører betyr det et voksende marked for import fisk. Et marked som norske eksportører til nå bare i liten grad har vist interesse for.

 

Spiser 52 kilo sjømat i året
Mer enn hver fjerde kilo fisk som spises I Malaysia er importert vare. Ifølge det malaysiske fiskeridepartementet spiser hver innbygger i snitt 52 kilo sjømat. Det er dobbelt så mye som i Thailand og Kina, bare forbigått av Japan og Sør Korea. Artene som dominerer importen er hermetiserte sardiner, samt fryst og fersk pomfret og indisk makrell (Rastrelliger spp.). Disse fiskeartene importeres primært fra naboland. Thailand er den største eksportøren av fisk til Malaysia. Deretter følger Kina, Indonesia, Vietnam, Burma, India og USA. Sistnevnte land har lykkes godt i å få fotfeste for sine produkter i restauranter og store supermarkeder. USAs sjømat eksport til Malaysia er rundt dobbelt så stor som den norske.

 

Også på fryst fisk ønsker den tradisjonelle malaysier at fisken blir solgt med hode.


Selv om det har blitt et økende marked for porsjonsstykker og fryst fillet, foretrekker mange forbrukere fortsatt å kjøpe fryst fisk sløyd med hode. I ferskfiskdiskene på superog hypermarkeder er det tradisjon å vise frem hodene til fisk som er skåret opp i stykker. Det er for at kundene skal kunne sjekke fargen på gjellene for å fastslå om fisken er fersk.

 

For norsk makrell, som i Asia møter stor konkurranse fra blant annet japansk og koreansk stillehavsmakrell, er ønsket om å få kjøpe også fryst fisk med hode en stor fordel. Norske fartøyer kjøler fisken i RSW-anlegg som bevarer rødfargen i gjellene. Mange asiatiske fartøyer iser makrellen og det gir etter få timer blekere farge på gjellene. Makrell er bare ett av mange fiskeslag som har et interessant marked. Andre produkter som vil kunne slå til er lodde, sild og hestemakrell. I supermarkedene som har mye utenlandske kunder, bør norske hvitfiskprodukter ha et marked.

 

Norsk eksport til Malaysia

Produkt

2009

2008

 

Mengde tonn.

Verdi

Pris per kg

Mengde tonn

Verdi

Pris per kg

Laks, fersk

521

16.641

31,95

491

14,311

29,12

Laks, fersk u/hode

1

48

43,91

1

35

26,43

Laks, frossen

210

6.670

31,79

166

4.987

30,03

Laks, fersk filet

1

33

26,97

4

177

48,25

Laks, røykt

2

198

102,87

18

1.561

85,36

Laks, gravet

0

20

136,39

Ørret, fersk

107

3.836

35,87

124

3.630

29,27

Ørret, frossen

165

5.715

34,69

307

7.307

23,78

Uer, fryst

12

118

9,50

Blåkveite, fryst

22

820

36,75

Makrell, fryst 600g+

52

1.055

2028

33

249

10.05

Makrell, fryst >600g

13

171

13,12

19

316

17,10

Sildefilet, fryst

51

351

6,89

25

176

7,02

Medisintran

1

46

58,52

1

33

34,22

Kilde: Eksportutvalget for fisk.

[/raw]