DEL

Prosjektet “Forbedret badebehandling mot lakselus” (Topilouse), har gjennomført praktiske forsøk med helpresenning og skjørt i modelltank for å avdekke strømningsmønster rundt og i merder, og vurdere metoder for utsett og opptak av skjørt/presenning. Nå kommer de første resultatene.


( 04.04.2011 )

[raw]

Det er blitt skrevet mye om storsatsingen bak dette prosjektet hvor forskningsfondet FHF er en av flere tunge aktører som finansierer forskningsarbeidet (se nederst i artikkelen). Nå er arbeidet med simuleringsmodellene ferdig definert for skjørt, og videre datainnsamling for simulering av fordeling av stoff i helpresenning fortsetter i 2011.

 

Forskningsprosjektets formål er å optimalisere behandlinger mot lus på fisk i form av badebehandlinger som enten skjer i merden, som da er helt eller delvis omgitt av tette presenninger, eller i brønnbåt. I begge tilfeller har det ofte vist seg vanskelig å få homogen dose medisin i vannet, få god effekt, og å sikre anleggets mekaniske komponenter og fiskens velferd. Nå som våravlusingen er i gang inneholder de innledende resultatene fra et års forskning allikevel mye viktig kunnskap for næringen.

 

Tekniske og operasjonelle fremskritt
Prosjektleder Peter-Andreas Heuch fra Veterinærinstituttet, forklarer at det ble gjort viktige tekniske og operasjonelle fremskritt fra forsøkene med simuleringsmodellene. – Vi har kommet et godt stykke på vei, fått mye ny kunnskap og lagt fundamentet for det videre arbeid, sier han. Forsøkene med simuleringsmodellene oppsummeres på følgende måte:

 

– Avgrensning av merder med skjørt gir stor innblanding av vann utenfra, også overflatevann kan blandes inn i merdene.

 

– Helpresenning må settes rettest mulig mot strømretningen for å oppnå stabilt og repeterbart volum. Hvis strømmen kommer for mye fra siden eller med setteretningen vil fyllingen av presenningen variere svært mye. Etter en tid ser det likevel ut som om den fyller seg opp, men dette tar uforholdsmessig lang tid i forhold til vanlig behandlingstid for avlusing.

 

– Det lønner seg derfor å måle strømmen i det vannlaget der presenningen skal stå, gjerne med loddsnor med plaststrimler eller annen enkel instrumentering. Mål på flere steder i anlegget for å være sikker på at oppfatningen av strømmen er rett.

 

– Trekk opp og tett presenningen først ved båten der den settes fra, og jobb med tetting framover ettersom presenningen trekkes opp. Det kan lønne seg å vente litt med å lukke den siste åpningen, 10-15 minutter før en lukker helt og starter behandlingen.

 

– Små åpninger i presenningen, ved for eksempel haneføtter, ser ikke ut til å forstyrre vannet inne i merden eller blande ut behandlingsvolumet i nevneverdig grad.

 

Brønnbåt og lusetelling
Det ble gjort flere forsøk i en type båt som var optimalisert for jevn fordeling av H2O2 (Hydrogenperoksid er en oksidant som brukes til desinfeksjon og spaltes spontant til vann og oksygen). Her ble fordelingen av pyrethroider undersøkt uten at det var fisk i båten. Det ble også målt sporstoff (DNAtracer), og direkte analyse av vann for å måle konsentrasjonen av pyrethroider (fordeling og konsentrasjon).

 

Ut ifra disse forsøkene konstaterte forskerne at rask innblanding av hydrogenperoksid i båten ikke nødvendigvis betydde rask innblanding av andre legemidler. Ujevn fordeling av sporstoff var tydelig tidlig etter utdosering, men fordelingen ble signifikant bedre og jevnere etter 15 minutter. Ved forsøkets slutt ble en god, men fortsatt noe ujevn, fordeling registrert.

 

I 2010 ble det samlet inn lusedata fra oppdrettsanlegg for å undersøke fordeling av lus på fisken, og senere simulering av forskjellig størrelse av utvalg ved lusetelling. Hundre fisk fra hver 160-meters merd ble undersøkt. Fem lokaliteter ble undersøkt som hadde seks merder i snitt. To hadde regnbueørret, tre hadde laks. Antall fisk per merd var mellom 104,004 og 330,000, og vekt 141 – 4,900 gram.

 

Etter undersøkelsene konstaterte man at det var større variasjon i antall lus per fisk mellom merdene enn innen hver merd. Det betyr at for å beregne riktig anleggsgjennomsnitt må så mange merder som mulig telles, og at forskjellene var knyttet til størrelsen på fisken – jo større fisk, jo flere lus.

 

Prosjektet finansieres av FHF, Forskningsrådet og næringspartnere, og er under ledelse av Veterinærinstituttet, som på forskningssiden samarbeider med Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.