DEL

Det var hektisk aktivitet ved Norway Pelagic AS i Bergen da Kystmagasinet besøkte virksomheten 19. februar. Feit og fin sild flommet inn i anlegget fra snurperen ”Kamøyfisk” fra Austevoll, klar for å bli tatt i mot av effektive maskiner og flittige hender, for deretter å bli sortert, pakket i esker og frosset hel. Dette var siste dag for mottak av NVG sild ved anlegget i Bergen. Lodde blir neste fiskeslag på samlebåndet, og den var ventet inn allerede uken etter at vi var der.


( 24.03.2010 )

[raw]

”Kamøyfisk” klappet til kan ved anlegget på Bontelabo i Bergen tidlig fredag morgen, og i løpet av fire hektiske timer ble siste slump av fangsten på 180 tonn NVG sild pumpet inn i anlegget til Norway Pelagic. ”Vestbris” var neste båt for tur, med sine rundt 120 tonn av samme vare. Det var ikke flere båter i kø denne formiddagen.

 

Sterkt automatisert
Det er ikke mange tunge løft lenger for ansatte i en moderne fiskeribedrift som den vi besøkte. Silda pumpes direkte fra båten og opp i et stort mellomlagringskar i fabrikken, som fylles igjen automatisk etter hver som det tømmes. Silda går videre på transportbånd, og den sorteres maskinelt før den til slutt ender opp i plastemballerte pappesker. Selv om fisken blir fulgt av observante øyne, og dårlig fisk og eventuell bifangst blir plukket ut, er det først etter at den havner i esker at flittige hender kommer inn i bildet. I hver av pakkestasjonene sørger to personer for at silda i esken blir dekket med plast og at lokket blir satt på. Derfra og inn i frystunnelene går alt maskinelt og ved hjelp av truck.

 

David Ariagada viser frem feit, fin sild fra havområdet utenfor Måløy, levert av kystnotbåten Kamøyfisk.  

 

I sesongen går mange av prosessene i fabrikken i Bergen døgnet rundt. Når fisk tas ut av fryseren etter ett døgn, kjøres ny og fersk vare inn i tunnelen for innfrysning. Fiskefartøy kommer og går til alle døgnets tider og det er ikke lett å holde noe ”ordinær” arbeidstid for de ansatte. Men dette er typisk sesongarbeid, og de som arbeider i produksjonen er vant til dette.

 

Daglig leder, Magne Skjønhaug, sier at anlegget stenges ned etter loddesesongen, som stort sett er over i slutten av mars eller begynnelsen av april. Etter fire måneder i dvale våkner anlegget til nytt liv i august, og da er det fullt kjør frem til det nærmer seg juletider og nye etterlengtet ferie.

 

Flinke og stabile
Lagersjef David Ariagada tar oss med en tur rundt i det tradisjonsrike og moderne fiskeindustrianlegget i Bergen. Han forteller at de fleste i produksjonen kommer fra utlandet, fra land som Polen, Romania, Egypt og Russland. De har med andre ord en variert og fargerik arbeidsstokk.
-Dette er flinke og stabile folk, og mange har vært her i en årrekke. Arbeidsmoralen og stemningen er meget god, forteller Arigada. De merkes også på dialogen og smilene når vi dukker opp med vårt kamera.

 

Rekordmottak
Sildesesongen har dette året vært god, forteller Magne Skjønhaug. Ved anlegget har de i løpet av nesten to hektiske måneder tatt imot 12.000-13.000 tonn NVG sild, noe som nærmest er for rekord å regne. På grunn av stabilt vær og derav stabilt og godt fiske i år, har tilgangen vært jevn og god, uten store topper. Dermed har det ikke vært noe rekordfølelse. I en normalsesong er det vanlig med rundt 10.000 tonn sild gjennom anlegget, opplyser lederen.

 

Norway Pelagic AS sitt anlegg i Bergen.


Tidligere ble det også produsert sildefilet i Bergen. Men etter at det som tidligere het Bergen Fiskeindustri ble en del av verdens største foredlingsbedrift, Norway Pelagic AS, ble filetmaskinene flyttet til selskapets anlegg i Liavågen ved Ålesund. I denne landsdelen er utnyttelsesgraden for denne type produksjon mye bedre, og dette ble gjort av rent praktisk og rasjonelle grunner. I Bergen produseres det bare rund, frossen sild.

 

Full av rogn og melke
-Vi gir oss med mottak av NVG sild i dag, fordi fisken nå tømmer seg for rogn og melke (gyter), samt at fettinnholdet er lavt. Det er trolig ikke lenge før flåten også gir seg… Da artikkel gikk i trykken var det klart at Sildelaget stenger fisket for de aller fleste fra onsdag 24. februar. Nå har vi kjørt for fullt på silda siden 7.-8. januar, fra de første båtene startet fisket utenfor Nordland. Silda har gått jevnt og trutt på sør, og de siste lastene har kommet fra havområdet vest av Bergen. Men vi registrerer at det nå er tatt fangster så langt sør som til vest av Karmøy, opplyser Skjønhaug.

 

Han forteller at det er 30-35 ansatte i sving i produksjonen i Bergen når den går for fullt. Maksimum produksjonskapasitet ved anlegget er 370-380 tonn i døgnet. Det meste av den frosne, runde silda selges til land som Nigeria, Egypt, Ukraina og Russland. De to sistnevnte landene er også store på import av sildefilet fra Norway Pelagic AS.

 

Håper på Kina
Skjønhaug opplyser at det er lite sild som eksporteres til Kina og andre deler av Østen. Men det jobbes hard med disse markedene, både i konsernet Norway Pelagic og i Eksportutvalget for fisk, og håpet er at den norske silda etter hvert får innpass i disse store markedene. Det er tradisjoner for sild i Kina, forteller Skjønhaug, uten at det har gitt særlige utslag i salget.

 

Når det gjelder årets sildepriser, som for anlegget i Bergen har ligget i gjennomsnitt på 2,30-2,40 kroner per kilo, er Magne Skjønhaug stort sett fornøyd. Prisene er lavere enn i fjor, men han streker under at silda også er mindre, rundt 280-290 gram i snitt. Men relativt lave priser har også gjort at tradisjonelle og mindre kjøpesterke markeder, som Egypt og Nigeria, nå har kommet tilbake for fullt. Det ser han på som positivt. Utviklingen i dollarkursen den siste tiden bidrar også til økt profitt i en bransje med store volumer og små marginer. Lederen opplyser at det meste av silda blir solgt i dollar. Norway Pelagic AS har også bygget opp store lager av sild for salg utover våren og sommeren, noe som er normalt. Med en utvikling mot sterkere dollar i tiden fremover, kan dette bli riktig bra.

 

Spent på lodda
Ellers håper Magne Skjønhaug og hans kollegaer på en god loddesesong i slutten av februar og mars, før anlegget stenges ned for sesongen. Han forteller at det så langt ser positivt ut, med akseptabel størrelse, kvalitet og pris. Ved anlegget i Bergen kommer de stort sett til å ta i mot såkalt samfengt lodde (hunn- og hannlodde), og fisket var alt i gang da Kystmagasinet besøkte anlegget. Trolig ville det gå ytterligere to uker før man starter fiske etter rognlodde for markedet i Japan. Skjønhaug regner med at de vil ta imot 2.000-3.000 tonn lodde i løpet av en kort, men hektisk sesong.

 

Grunnet den lange transportavstanden fra Barentshavet og Finnmarkskysten er foredlingsbedriften i Bergen avhengig av gode åteforhold, og at lodda er fri for raudåte, ellers blir kvaliteten forringet under transporten. De raskeste fartøyene bruker omtrent to og et halvt døgn fra fiskefeltene utenfor Finnmark til Bergen. Det er også fartøy som må gå helt sør til Karmøy og til Danmark, grunnet mangel på kapasitet på norskekysten når loddefisket er på det meste hektiske. Magne Skjønhaug regnet med å ta i mot de første loddelastene i månedsskiftet februar/mars.

 

Den tradisjonsrike fiskeindustrien i Bergen, hadde før navnet Bergen Fiskeindustri AS. I dag er de en del av storkonsernet Norway Pelagic AS, som har en lang rekke foredlingsanlegget langs kysten, fra Sommarøy i nord til Karmøy i sør. Det betyr også at mange av bergensavdelingens aktiviteter er lagt til hovedkontoret i Måløy og salgsavdeling i Ålesund. Magne Skjønhaug bestiller det råstoffet som fabrikken på Bontelabo trenger, mens Norway Pelagic AS tar seg av regnskap, salg, markedsføring etc. Dette er en ordning som fungerer utmerket, i følge lederen i Bergen.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.