Det eneste som nå synes sikkert, det er at vår forrige fiskeriminister, Per Sandberg, vil bli husket for alt annet enn hva han gjorde som fiskeriminister. Vel, han gjorde mye som fiskeriminister, men det han vil huskes for var ikke helt innenfor de oppgavene en forventer verken en fiskeriminister eller annen minister nødvendigvis vil huskes […]

Det eneste som nå synes sikkert, det er at vår forrige fiskeriminister, Per Sandberg, vil bli husket for alt annet enn hva han gjorde som fiskeriminister. Vel, han gjorde mye som fiskeriminister, men det han vil huskes for var ikke helt innenfor de oppgavene en forventer verken en fiskeriminister eller annen minister nødvendigvis vil huskes for.

Per vil huskes for hans glødende engasjement for norsk fisk. En som med stor glede reiste verden rundt for å promotere fisk i nye og eksisterende markeder. Ikke lenge etter at han begynte som minister, fortalte han at han i fremtiden gjerne kunne tenke seg å arbeide med salg av fisk. De færreste tenkte da at han ville satse på å selge fisk til Iran. Det hele virket mest som om han øynet en jobb i Sjømatrådet når han en gang i fremtiden skulle tre tilbake som minister.

Det er modig, eller mest dumdristig, å satse på Iran, da det nest største problemet der er at det nesten er umulig å få betalt. Det største problemet er at en risikerer å få problemer med USA om en pynter på ayatollaenes middagstallerkener. Ikke bare Per og Bahareh, men også banker og andre som måtte bli involvert.

At Per og Bahareh ser ut til å føle for å gi f… i Trump og hans nye sanksjoner mot Iran, synes jeg er flott. Det skal ikke være opp til en kanskje e«ustabil» amerikansk president å avgjøre hvor norsk fisk skal spises.

Mens Sjømatrådet har lagt ned satsningen på Iran, har Per store baller, og lar seg ikke kue av trusler fra Trump. Om store baller innebærer at handlingene er intelligente er en annen ting. Per har bestemt seg for å sloss mot egne partifeller som dolket ham i ryggen, andre partiers politikere som utnyttet hans kjærlighet til en ung pen kvinne for å sikre seg stemmer og media, som jeg forstår at han følte trampet kjæresten ned i søla. Det krever baller å stå oppreist når en sloss mot alle.

Det er vel en stor mulighet for at denne drømmen om å selge fisk bokstavelig talt faller i fisk. Kanskje har han lagt til side noe av sin solide lønn i årene som stortingsrepresentant og i senere tid som minister. Men en container eller fem med laks er verdt mye penger. Så kanskje må han lete etter noen investorer, som våger å være på lag med en temperamentsfull løs kanon i et forsøk på å trumfe Trump og selge laks til ayatollaene?

Jeg har sansen for hans stahet og evne til å opptre politisk ukorrekt. Like mye som jeg mange ganger synes han opptrådte tankeløst, dumt og i tabloid ånd unødig sårende og provoserende. Men som fiskeriminister var han i det minste i stand til å ta initiativ til å endre kvotereglene for sjarker, gjøre ting med kvoter for andre fartøy og personer på godt og vondt, … og han fremsto som en ivrig talsmann for norsk laks. At det kostet en ansatt i Norske SjømatbedrifSjømatbedrifters Landsforening jobben, uten at vi helt har kommet til bunns om årsaken var at den ikke konvensjonelle Sandberg opptrådte ukonvensjonelt, får så være.

Nå har vi fått en ny fiskeriminister. Harald Nesvik har 20 år på Stortinget bak seg, og har jobbet som samfunnskontakt og PR-ansvarlig i brønnbåtrederiet Sølvtrans før han sa ja til jobben som fiskeriminister. Han er en roligere og mindre temperamentsfull person enn sin forgjenger. Men med hans bakgrunn er veien allerede minelagt med lakselus, utslipp av kjemikalier, nye konkurrenter til tradisjonell brønnbåtdrift, og flere andre saker, hvor han skal holde tunge svært så bent i munnen. Hadde han gått motsatt vei, fra jobben som minister til Sølvtrans spørs det om han ikke hadde blitt gitt karantenetid.

Det er vanskelig i lille Norge å finne ministeremner uten bindinger. Vi har vel ikke hatt det, om vi setter det litt på spissen, siden Sylvia Brustad var fungerende fiskeriminister i 18 dager i oktober 2009. Hadde vi hatt en fiskeriminister uten bindinger ville vel det bli møtt med at vedkommende var uten kunnskap om fiskeri og oppdrett. Per Sandberg hadde en oppgave å gjøre. En «FrPer» skal bli lagt merke til. Det ble han. Men det er neppe fisk han likevel vil bli husket for som fiskeriminister. Men for telefonrot, ung kjæreste og flørt med ayatollaene, så hjalp det lite med store baller når fornuften sviktet.