DEL

I Norge selges fisk for milliarder usett gjennom Norges Sildesalgslag sin elektroniske auksjon. Det samme skjer gjennom elektronisk auksjon på annen måte hos Norges Råfisklag. I Nederland, Italia, Belgia og Italia selger 13 auksjoner fisk over internett. Tilliten til elektronisk omsetning er stor hos de som kjøper råstoff til foredling eller fiskedisker.


( 19.04.2012 )

[raw]

Klokken er sju på morgenen. En håndfull kjøpere er samlet i noe som mest minner om et klasserom. En stor tavle med en elektronisk ”klokke” har erstattet tavlen. Auksjonsmester Søren Vejrup sitter bak sin egen PC og kontrollerer det som skjer.

Fangst etter fangst kommer opp på skjermen. De tilstedeværende kjøperne kan se denne på både egne PC-er og på den store skjermen. For hvert parti med fisk oppgis det hvilket fartøy som har levert denne. Kvalitet og størrelse gjengis i henhold til etablerte standarder. Er fisken sertifisert med MSC (Marine Stewardship Council) sin standard, kommer også dette opp. Auksjonen i Hvide Sande er en av tre danske auksjoner som har valgt denne auksjonsformen.

Bare noen få kjøpere møter opp ved Hvide Sande Fiskeauktion. De aller fleste sitter og handler fisk på PC-skjermene på kontorer rundt i Danmark og andre europeiske land.

 

Det første partiet med rødspette legges ut for salg. På klokka vises en pris som er høyere enn hva noen kjøpere vil betale. Så faller prisen. Skal noen sikre seg noen eller alle kassene i dette partiet må de trykke stopp først. Hvis ikke risikerer de at det ikke er noe igjen. Strategiene er mange. Er man ”gjerrig” og det svært lite fisk på utbud, kan man risikere ikke å få noe. Men man skal også tjene penger på det som kjøpes.

De tradisjonelle
Noe lengre nord på Jyllands vestkyst er en tilsvarende auksjon i gang i Thyborøn. Lengre oppover kysten finnes auksjonene i Hanstholm og Hirtshals. Der har også dagens auksjon startet. I den kjølige hallen i Hirtshals står auksjonsmester Karsten Brown Pedersen ved flere kasser med lysing. Et par av kjøperne løfter på noen kasser. De vil gjerne se fisken før de byr. Selv om den er sortert etter kvalitet og størrelse av trente ansatte hos Fiskernes Fiskesortering, er tilliten til egen vurdering stor.

Alle kjøpere har hele tiden full oversikt over alle detaljer rundt hvert fiskeparti.

 

Mobiltelefoner er i aktiv bruk. Det konfereres med kjøpere. Rundt om i Danmark, i Tyskland, Nederland, Frankrike, Sverige og Storbritannia sitter de reelle kjøperne. De vil vite hva de kjøper. Hjulene skal holdes i gang ved produksjonslinjene. Siden det handles ved mange auksjoner ulike steder i Europa samtidig, skal det hele koordineres. Å kjøpe for mye fisk er like feil som å kjøpe for lite. Fisk skal ikke bli gammel før den blir foredlet, og det er svært dyrt å ha linjene stående stille. En annen fordel er at de umiddelbart ser hvilke kvantum og til hvilke priser konkurrentene kjøper.

Tillit må bygges
Tre danske fiskeauksjoner selger sin fisk via Internett. De resterende har representanter fra kjøperne som foretar en vurdering av fisken først. I et land hvor systemet har vært at fisken ikke bare skal klasses etter kvalitet og størrelse av en sorteringstjeneste, men også dobbeltsjekkes av kjøperne sine representanter, er det å satse på nettauksjon modig. Da må kjøperne stole på at fiskepartiene er klasset med korrekt kvalitet og størrelse.

– Vår auksjonsform reduserer de største prisforskjellene, men virker svært positivt på gjennomsnittsprisene, sier auksjonsmester Vejrup.

 

Tillit må bygges opp over tid skal den elektroniske auksjonsformen ta over for den tradisjonelle. I Thyborøn har fisken blitt solgt ved hjelp av det elektroniske uret og Internet siden 2001. Ti år senere er de danske auksjonene ikke enige om hva som er den mest effektive måten å selge fisk på.

140 benytter nettauksjon
Auksjonsmester Søren Vejrup i Hvide Sande tror sterkt på bruk av nettauksjon som fremtidens auksjonsform.

– Nå kan de som kjøper fisken delta direkte i kjøpet. De vet at fisken er sortert korrekt etter kvalitet og størrelse. Før var oppkjøperne i større grad fra nærområdet. Men foredling av sjømat har endret seg. Mye av fisken som omsettes blir foredlet ved anlegg i utlandet. Da blir det å måtte ha egne kjøpere på auksjonene fordyrende, sier Vejrup.

Tillit til at sorteringen er ”spot on” er viktig for internettbasert auksjon. De som kjøper skal vite at de får rett kvalitet og størrelse.

 

– Etter at vi nå har hatt denne moderne formen for auksjon i snart tre år, er det vårt inntrykk at snittprisene til fisker har blitt hevet. Men samtidig får vi ikke de samme høye toppene på noe av fisken. Det har også blitt flere kjøpere. Vi har cirka 140 kjøpere som er godkjent og som kan by elektronisk på fiskepartier. På normale dager deltar 65 – 80 kjøpere i auksjonen, forteller Vejrup.

Gir bedre kontroll
Han forklarer videre at det før var rundt ti representanter for seks til sju kjøpere til stede på auksjonene. Disse kommuniserte med sine oppdragsgivere samtidig som auksjonen gikk for fullt. Den elektroniske auksjonen gir en helt annen kontroll og oversikt over hva som selges og hva som er tilgjengelig.

Havnen i Hvide Sande har en garantert dybde på 4,5 meter. Nå skal den utbedres til en dybde på åtte meter. Det kan gjøre det aktuelt for større fartøyer å levere fisk til auksjonen.


– En annen viktig fordel er at auksjonen kan avvikles mye raskere enn om den foregår på manuell gammeldags måte. Hvert minutt teller når for eksempel rødspette skal sendes til Nederland for videreforedling eller salg i butikker. Fortsatt har vi noen få som foretrekker å ha sine lokale oppkjøpere til stede. Disse har anledning til å sjekke fisken før auksjonen starter. Men det er stadig flere som får tillit til dette systemet.

– Jeg må vedgå at vi var mange som ristet på hodet da Thyborøn allerede for over ti år siden satset på denne auksjonsformen. Det var modig gjort. Nå ser vi at de tidlig valgte rett, sier Vejrup.

Gir økte muligheter
Det største problemet for Hvide Sande er havnens beliggenhet og dybde. Det har blitt stadig mindre fangst i den sørligste delen av Nordsjøen, og de mellomstore fartøyene på femten til tretti meter minker i antall. Nå er det svært store båter, eller de små enmannsbåtene som teller. I dag garanterer havnemyndighetene bare for 4,5 meters dybde i havnebasseng og innseiling. Det betyr problemer når det er tung sjø for flere av de større båtene som pleier å levere i Hvide Sande. En utbyggingsplan for havnen er vedtatt, og i løpet av 2012 og 2013 skal havnen kunne øke garantert dybde til åtte meter. Det håper Vejrup vil bidra til å gjøre havnen interessant for flere og større fartøyer.

Auksjonsmester Karsten Brovn Pedersen ved Hirtshals Fiskeauktion har liten tro på nettauksjon. Han mener kjøperne stoler mer på fisken de har inspisert.

 

– Vi ligger to-tre timer nærmere de store europeiske markedene. Det er en fordel for de som selger fisken gjennom oss, sier Vejrup.

Tror på tradisjonell auksjon
Auksjonsmester Karsten Brown Pedersen i Hirtshals tror ikke auksjonsformen til Danske Fiskeauktioner vil ta over den tradisjonelle auksjonsomsetningen.

– Ved auksjonene omsetter vi mye fisk i små partier. Ikke bare inkluderer det noen mindre partier hvor det er flere arter blandet, eller ulike størrelser i en kasse, det inkluderer også fisk hvor kjøperne er svært opptatt av kvalitet. Det gjelder ikke bare i form av kondisjon og ferskhet, men også visuelt. De liker å få sjekke dette nøye gjennom sine oppkjøpere, sier Pedersen.

Mye elektronisk i Norge
Det er selvsagt forskjell på å selge pelagisk fisk slik Norges Sildesalgslag gjør, og som de danske auksjonene gjør, selge et stort antall arter. Pelagiske fangster er som oftest homogene i størrelse og fiskeart. En fangst levert av en bunntråler eller en garnbåt kan inneholde ti, femten, kanskje flere arter.

De fleste av kjøperne som står rundt auksjonsmester Karsten Brovn Pedersen ved Hirtshals Fiskeauktion, representerer bedrifter. De ser med et raskt øyekast om fisken er som lovet.


I Norge selger Råfisklaget deler av fangstene gjennom faste avtaler, og delvis noe gjennom auksjoner. Fisken blir normalt ikke sjekket før den blir solgt. Fabrikkene som trenger råstoff kjenner båtene og har tillit til at fisken holder lovet kvalitet og størrelse. Tillit er bygget opp over generasjoner – tillit til fiskerne.

Rot med statistikk
Legges tall fra danske NaturErhvervstyrelsen til grunn, er det vanskelig å kåre en vinner blant de to auksjonssystemene. Det kan synes som om det er andre årsaker, enn hvordan auksjonene teknisk foregår, som avgjør hvor fisken omsettes.

Det danske NaturErhvervstyrelsen, som sorterer under Fødevareministeriet, har tatt over ansvaret for dansk fiskeristatistikk fra det danske fiskeridirektoratet. Men tallene for omsetning ved de ulike auksjonene er og blir full av feil. Fjorårets omsetning for Hirtshals viser 10 – 20 prosent feil. Det er derfor risikabelt å sammenligne omsetningstallene ved auksjonene.

Statistikken viser derimot korrekt trend. Hirtshals faller i omsatt kvantum, mens Hanstholm og Danske Fiskeauksjoner øker. En forklaring på forskjellen i myndighetenes tall og auksjonenes egne kan i følge Pedersen være at de trekker fra utenlandsk fisk. Auksjonene har flere ganger vært i kontakt med myndighetene for å få en forklaring. Men det har de til nå ikke fått. Når dette skrives har Danske Fiskeauktioner ikke offentliggjort noe rapport. Men baserer vi utviklingen på myndighetenes tall, så er trendene tydelige.

Mye av fisken som omsettes i Danmark er dyr, men også sårbar fisk, som denne piggvaren, levert av Nesejenta. Ikke alle kjøpere liker å kjøpe fisk som koster 50 til 100 kroner kiloen usett.

 

Hanstholm øker mest
Auksjonsmester Jes Sørensen i Hanstholm er uten tvil den som kan skilte med mest suksess. Auksjonen fortsetter å vokse i både omsetning og kvantum. Den har lykkes i å dra til seg fartøyer som leverer store kvantum. Hirtshals faller, noe som nok delvis kan skyldes at den tiltrekker seg flere mindre fartøyer, som er mer sårbare for dårlig vær enn de større fartøyene som anløper Hanstholm. Danske Fiskeauksjoner vokser også, og de vokser mer i prosent enn Hanstholm. Det vil si at de haler innpå Hanstholm.

Danske Fiskeaksjoner sin auksjon i Thyborøn er en sterk konkurrent til Hanstholm. Men den konkurransen har Hanstholm til nå klart å møte uten problemer. Større spenning bør det være til Hvide Sande når havnen utbedres. Da er det mulighet for at enkelte større fartøyer vil finne det lønnsomt å levere der istedenfor i Thyborøn eller Hanstholm.

 

Stor tillit til norsk fisk
For norsk sjømat er tillit til handelssystemene den omsettes gjennom av avgjørende betydning. Intet tyder på noen form for mistro til at norske eksportører ikke leverer den varen som er avtalt. Danmark er det største markedet for blant annet fersk torsk, torskefilet, hyse, hysefilet, uer, sei, blåkveite, breiflabb, lyr og kveite. Fisken spises i begrenset grad i Norge. Noe blir foredlet i Danmark, noe blir foredlet andre steder i Europa, mens mye ender opp som fersk fisk i fiskedisker over hele Europa. Tilliten til norsk fisk er stor selv om fisken kjøpes usett.

Elektroniske omsetningssystemer tvinger seg frem og kostnader ved ulike alternativer vil nok avgjøre hvilke alternativer som overlever. Både i Norge og i Danmark har ferskfiskeksportører og foredlingsbedrifter vist at de har tillit til moderne omsetningssystemer tilfredsstiller kravene som settes til kvalitet. Fisken blir kjøpt uavhengig av omsetningssystem, så lenge etterspørselen er til stede.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.