Av Terje Engø Har vi hørt disse som hater fiskebein? – Jeg brekker meg når jeg får et bein i halsen. Eller: Jeg klarer ikke lukten av fisk. Uff, det lukter jo fisk! Hvor mange er det ikke som spør: Liker du fisk? Jeg har aldri blitt spurt om jeg liker kylling. For da ville

Av Terje Engø

Har vi hørt disse som hater fiskebein? – Jeg brekker meg når jeg får et bein i halsen. Eller: Jeg klarer ikke lukten av fisk. Uff, det lukter jo fisk! Hvor mange er det ikke som spør: Liker du fisk? Jeg har aldri blitt spurt om jeg liker kylling. For da ville jeg svart som sant er: – Ja, jeg liker kylling, bare det ikke er tørrstekte brystfileter. Det er like fælt som tørrstekt kalkun. Begge deler er forklaringen på hvorfor nordmenn har en slik hang til å sause ned maten med tykke fete sauser.
Fiskekonsumet synker. Nordmenn spiser mindre og mindre fisk. Det er tydeligvis null sammenheng mellom rent hav, det å være verdens nest største sjømatproduserende land målt verdi og vårt eget konsum av sjømat. Ute på messer i den store verden skryter vi av at vi har verdens beste sjømat, enten den kommer fra merder i dype fjorder, eller fra rent havvann. Heldigvis spør nok sjelden utenlandske kjøpere om hvor høyt vi som nordmenn skatter våre sjømatrikdommer. Jeg tenker da ikke på inntekten fra sjømat, men sjømaten vi legger på våre tallerkener.
Laks var i ferd med å bli havets kylling om en så på konsumet. Alle butikker med fersk eller fryst sjømat selger laks, røkt, gravet, fersk hel, ferske koteletter, fersk filet, fryste porsjonsstykker og noen steder vakuumpakkede feite regnbueørreter. Vi er så stolte av laksen at utenlandske turarrangører for å få år siden måtte gi beskjed til overnattingsog spisesteder at de ville ha litt annet å spise enn bare laks til middag.
Det var kanskje ikke stolthet som gjorde at laks ble servert, men det faktum at laks er enkelt å få tak i, og enda enklere å tilberede om en ikke skal servere den som annet enn husmannskost. Og så fremsto det som luksuriøs middag for utlendinger. Men spiser vi den selv? Stadig færre har den på matfatet. Og enda færre om en ser på tallerkenene som kafelattegenerasjonen setter på egne matbord. Ok, det er et unntak for sushi. For sushi er det gammelfolket som drikker sur svart kaffe, gjerne med både melk og en sukkerbit, som svikter. – Det er da for steike rå fisk!
Problemet er neppe å finne i verken alder eller kaffevaner. Heller hos butikkjeder, med gode unntak som Meny, som ofte har en god velassortert fiskedisk. Og vi må vel legge til, samt en sjelden gang Coop. Ta en tur på OBS eller Mega, og det vanlige inntrykket er at de bak disken hos Mega jobber der på grunn av ansiennitet, ikke grunnet kunnskap om fisk. OBS har tydeligvis satset på at fiskedisk er pensum i vgs.
Butikkene er heller ikke aleneskyld i at fiskekonsumet faller. Butikkene er ikke alene skyld i at fiskekonsumet faller. Vi har enorme ressurser av sild og makrell. Førstnevnte fisk har som kjent tusen bein, mens makrell i beste fall er agn. For en uke siden var jeg på en rimelig svært folkelig bar i Polen. Til ølet kunne jeg bestille både tartar, pølse, og tro det eller ei, marinert sild lagret i olje, servert med brød og løk. Sild til ungdommen!
Her hjemme prøver stadig nye grupper å sikre seg levering av matkasser på døren. Noen er lagt ned, minst en er konkurs. Og jeg jubler, for fantasiløse kasser skaper liten entusiasme for annet enn laks og fiskekaker. Matkassene er en trussel mot fiskekonsumet.
Norsk Sjømatråd har gjort en fantastisk jobb. De har, i nært samarbeid med butikkjedene, klart å sette skrei på menyen i tusener av hjem. De har så til de grader lykkes at en kar jeg snakket med her om dagen kunne fortelle at han hadde kjøpt fisk – skrei. Han satte pris på skrei. Mye bedre enn både torsk og sei. Så la han ut om hvor mye bedre skrei var enn torsk. Jeg bare nikket, fant det lurt ikke å avsløre hans manglende kunnskap om fisk. Men synd, han burde spist torsk oftere enn hver ettervinter. Han burde også spise hyse, sei, lange, brosme, uer, rødspette, hvitting og mye annet av den fantastiske sunne maten som tas opp av havet.
Det er ikke norske forbrukere som svikter når sjømatkonsumet synker. Det er et resultat av at næringen har dullet seg inn i troen på at nordmenn spiser mer og mer fisk, noe de gjorde i en periode, men bare laks. Helt til lakseprisen gikk gjennom taket. Nå er tiden inne for å få forbrukerne til å sette annen like god fisk på bordet. Vi kan ikke bare være forbannet stolte over det vi ikke spiser.