De to ingeniørene og forskerne, Eirik Bøckmann og Audun Yrke, har lansert en løsning som trolig vil gi skipsfarten enorme drivstoffbesparelser. Det handler kort og godt om en bølgefoil (vinge) som demper stamping og bidrar til økt framdrift. De to har patentert en teknisk løsning som gjør at hele vingeenheten enkelt trekkes opp i baugseksjonen, og like enkelt skyves igjen ut når bølgeforholdene er slik at vingene vil bidra til mer effektiv drift.

Det å bruke vingeprinsippet til økt fremdrift for skip er en gammel tanke, og opp gjennom historien har det vært lansert en rekke mer eller mindre vellykkede løsninger for dette. Den siste var Einar Jakobsen sitt vingekonsept i 1978, en patentert løsning som kanskje ville blitt kommersialisert om det ikke var for at oppfinnelsen sammenfalt med usedvanlig lave oljepriser, og derav begrenset interesse for mer effektive driftsløsninger. Men hans oppfinnelse ble blant annet testet ut på et 20 meter langt fiskefartøy, Kystfangst, med dokumentert, brukbar effekt.

Skipsmodell på havet med vingene utslått.

Hydrodynamisk forskning

En av utfordringene opp gjennom historien har vært å få til en teknisk løsning som enkelt kan installeres på ulike størrelser skip, og som også enkelt kan kjøres ut og tas inn ved behov. Eirik Bøckmann har i en rekke år drevet med hydrodynamisk forskning og på bruk av foiler på skip. Han har utført flere modellforsøk på Marintek, som har bevist vingens effekt på skipets framdrifts i motsjø. Men Bøckmann manglet en god teknisk løsning for å kunne trekke inn bølgefoilen når den ikke var i bruk.

Han ble så kjent med Audun Yrke, som på den tiden holdt på med en mastergrad ved NTNU, og som etter hvert så en løsning på utfordringen. Det har resultert i at de to har utviklet en meget enkel og genial løsning hvor vingene foldes inn vertikalt i baugseksjonen på skipet. De går opp og ned på et skinnesystem, og når de senkes ned i sjøen under bunnen på skipet, foldes de ut og vris automatisk i riktig posisjon. Selve foilene er laget i kompositt og innfestningsdetaljene i høyfast stål. Selve foilenheten vil ikke være synlig utenfra, og den vil heller ikke være i veien på noen som helst måte. Og vingene gir god effekt selv om den totale bredden ikke overstiger bredden på skipet.

Wavefoil og Eirik Bøckmann (t.v) og Audun Yrke (t.h.) har leid inn Sven Kolstø (i midten) fra CoFounder til å jobbe med forretningsutvikling.

Veldokumentert løsning

Selve effekten av Bøckmann og Yrke sin foilløsning er veldokumentert gjennom mange tester av modeller i tank. Også løsningen for inn og utkjøring av vingene er testet, og denne oppfinnelsen er patentert. Når vingene er foldet ut på et skip går i motsjø, så vil de dempe stampebevegelsen og i stedet gi et bidrag til framdrift. Energibesparelsen vil være på mellom 10-20 prosent. Med skip i langfart eller i faste ruter over enorme avstander, kan man selv tenke seg hva dette vil gi i spart drivstoff. De to oppfinnerne ser også for seg fiskeflåten som potensiell kundegruppe. Det er allment kjent a flere større fartøy går store avstander for å levere fangsten, og at det ofte er om å gjøre å komme seg raskt frem og tilbake for å fortsette fisket.

I den forbindelse kan det nevnes at oppfinnelsen ikke bare gir mindre stamping og mindre motstand gjennom sjøen, med redusert kraftuttak, spart tid og mindre drivstoff som effekt. Men dette kan også utnyttes til å komme enda raskere frem til målet ved å opprettholde eller øke maskinkraften. I mange bransjer er tid penger, ikke minst gjelder det deler av den havgående fiskeflåten der man fisker på vandrende ressurser og knappe kvoter. En annen gevinst ved bruk av foilsystemet er mindre rulling, som ikke minst mannskapet vil være glade for. Vingene har også dokumentert effekt, ikke bare på sjø rett mot, men også på sidesjø og medsjø. Den beste effekten oppnår man imidlertid med sjø rett mot eller litt fra siden.

Slik vil utfellingen av vingene foregår, trinnvis.

2-3 knop mereffekt

De har observert et 120 meter langt lasteskip som gjorde 15 knop, som gikk rundt Stad i 3,5 meter høye bølger rett mot eller litt fra siden. Det viste seg at farten uten foiler havnet helt ned i ni knop, i det som ikke regnes som så mye sjø. Med foiler ville kanskje farten blitt 11-12 knop, altså 2-3 knop i mereffekt med samme maskinkraft. -Etter at skipet var kommet innaskjærs, måtte det kompensere med å gå hele 16 knop. Under lange strekk eller for skip i regulær rutefart, er det ikke småsummer som kan spares i redusert drivstoff og tid ved slike effekter.

Eirik Bøckmann og Audun Virke har etablert selskapet Wavefoil AS for den videre utviklingen og kommersialisering av oppfinnelsen. De to har fått støtte til prosjektet av både Forskningsrådet, Innovasjon Norge og NTNU Discovery. Investeringsselskapet Cofounder er inne på eiersiden, og vil bidra med råd og forretningsutvikling. Sven Kolstø, i sistnevnte selskap, er leid inn til å jobbe med nettopp dette.

Kostnader dekkes raskt inn

Vingefoilene kan enkelt installeres både på nybygg og på eksisterende skip. Det vil ikke være snakk noe rimelig produkt eller installasjon med en såpass teknisk avansert løsning. Men med tanke på besparelser som gjøres på driftssiden, så regner de to oppfinnerne med kostandene raskt dekkes inn igjen. Innsparingseffekten ved bruk av foilsystemet vil være enda bedre på skip med hybriddrift eller ren elektrisk fremdrift. Det vil trolig også bli mulig å oppnå økonomisk støtte for en foilinstallasjon som dette, på linje med utslippstiltak på motorer. De planlegger å teste en fullskala foilmodul i kontrollerte omgivelser neste år, for deretter å installere modulen i et skip i 2019.

Det kan nevnes at Bøckmanns mangeårige, hydrodynamiske forskning har vært støttet av Rolls-Royce. Den senere tiden har en rekke skipsdesignere og utstyrsleverandører blitt kontaktet, og de har fått presentert foilløsningen. Responsen fra de og markedet generelt har vært udelt positiv, forteller de to til Kystmagasinet.