Millioner av kjønnsmoden skrei vandrer nå fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

De er de ekstremt heldige vinnerne av livets lotteri.

Har tatt seg en rast utenfor kysten

– Så langt er det meste av skreien levert i Vest-Finnmark og Troms, men fangstene vil som vanlig øke også i Vesterålen og Lofoten etter hvert, forteller havforsker Bjarte Bogstad.

Skal vi tro fangstmeldingene til Råfisklaget, har skreien funnet en fristende distraksjon på gytevandringen, nemlig sild. Det er ikke helt uvanlig at skreien treffer på silda, og tar seg en rast. (Se referanse.)

Venter et fremdeles historisk stort innsig

Men på lengre sikt regner havforskerne med at totalmengden av skrei i år vil være omtrent som i 2020, og fremdeles høy historisk sett.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen bestemte torskekvoten for 2021 til 885 600 tonn, en økning på 20 prosent fra 2020. Dette er i tråd med det faglige rådet fra Det internasjonale havforskingsrådet ICES (se siste kvoteråd).

 

Sjarker utenfor Havøysund
Illustrasjonsfoto: Foreløpig er det skreiens “fortropp” som har kommet. Kystflåten må vente litt på hovedmengden. Her ved Havøysund i Finnmark, 2019. Fotograf: Paolo Cipriani / Havforskningsinstituttet

Befruktningen skjer i fart

Skreien gyter langs kysten mellom Finnmark og Vestlandet i mars-april. Selve leiken er finstemt med faste regler for kurtisering og etterfølgende svømming buk-mot-buk i noen sekunder, mens fiskene slipper egg og melke.

– Hver hunnfisk kan gyte mellom en halv million og 15 millioner egg, avhengig av alder og størrelse, kan forsker Bjarte Bogstad fortelle.

Utvikler seg raskt

Om befruktningen er vellykket, utvikler egget seg fra én til mange celler i løpet av timer. Etter hvert begynner celleklumpen å endre form, og i løpet av dager har den utviklet seg til å bli et embryo med øyne.

Etter hvert blir det tydelig at det er en liten fiskelarve inni egget.

Hvor lang tid prosessen tar, er avhengig av sjøtemperaturen. Når temperaturen er rundt 5 grader, tar det om lag 20 dager før larven er klar til klekking. Et enzym som svekker eggeskallet blir da skilt ut.

Svært få overlever

Den nyklekte larven må i løpet av få dager finne ut hvordan den skal fange mat, samtidig som den må unngå å bli spist av større fisk, krill eller maneter. Det er det få som greier.

– Færre enn ett egg per million blir til fisk som får gyte selv en gang, sier Bogstad.

Se flere skreibilder på facebook.com/havforskningsinstituttet

Skreiegget går raskt frå éi celle til embryo. (Foto: Anders Thorsen / Havforskningsinstituttet)

Referanse

Michalsen, Kathrine, Edda Johannesen, and Bjarte Bogstad. “Feeding of mature cod (Gadus morhua) on the spawning grounds in Lofoten.” ICES Journal of Marine Science 65, no. 4 (2008): 571-580. Lenke: https://doi.org/10.1093/icesjms/fsn019