Jo mer de internasjonale avgiftsnivåene på klima- og miljøutslipp øker, jo mer vil norsk sjømatnæring vokse de neste tiårene, viser Vestlandsmeldingen 2020.

Menon Economics har vurdert vekstmulighetene for flere av de mest eksportintensive næringene i Norge fra i dag og frem til 2035 med utgangspunkt i grønn omstilling. Analysen er laget på oppdrag fra Vestlandskonferansen som går av stabelen i Grieghallen i Bergen i dag.

– Den norske sjømatsektoren er teknologiledende internasjonalt og svært viktig for både Norge og Vestlandet. Analysen viser at næringen kan bli enda mer betydningsfull dersom vi velger å gå gjennom en betydelig grønn omstilling de neste 15 årene, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.

Doblet verdiskaping i sjømatnæringen

I et høyvekstscenario, som legger til grunn et taktskifte i den grønne omstillingen som gjør at vi vil nå Parisavtalens togradersmål, kan den totale verdiskapingen i sjømatnæringen tilnærmet doble seg fra dagens 142 milliarder kroner til 274 milliarder kroner i 2035 (se tabell #4).

En fordel som norske eksportnæringer nyter godt av i denne sammenhengen, er Norges relativt høye avgiftsnivå på klimagasser og at vi også har strengere regulering av utslipp enn våre handelspartnere. Dette gjør at flere næringer allerede er i gang med betydelige tilpasninger og investeringer for å redusere utslippene sammenliknet med internasjonale konkurrenter.

– Etter hvert som internasjonale priser på utslipp øker vil dermed norsk sjømatnæring styrke sin relative konkurranseevne. Kombinasjonen av ledende sektorkompetanse og lave utslipp danner grunnlaget for økt konkurransekraft når verden går i en mer klimavennlig retning, sier Kjerpeseth.

Titusenvis av nye sjømat-arbeidsplasser

Gitt et taktskifte i den grønne omstillingen, kan den samlede sysselsettingseffekten i sjømatnæringen øke med 44 prosent frem til 2035 (se tabell #3), fra dagens 107 000 til 154 000 i 2035. Tallene inkluderer både ansatte som er sysselsatt i næringen samt indirekte sysselsettingseffekter.

– Analysen viser at et taktskifte i den grønne omstillingen kan bety opptil 47 000 nye eksportrettede arbeidsplasser i tilknytning til sjømatnæringen. Nøkkelen er å øke klimaavgiftene internasjonalt, ikke minst få resten av verden opp på norske og europeiske nivåer. For å få dette til må norske myndigheter og norsk industri ta en aktiv rolle for å utvikle lavutslippssamfunnet globalt, sier Kjerpeseth.

Den direkte sysselsettingen i sjømatnæringen (se tabell #1) kan, under det samme scenariet, øke fra dagens 30 000 til 43 000 i løpet av samme periode.

Betydelige sysselsettingseffekter på Vestlandet 

Vestlandsmeldingen 2020 viser også at det er betydelig vekstpotensial i grønn omstilling for maritim sektor, prosessindustrien og fornybarnæringen. Eksportnæringene som er fremhevet i Vestlandsmeldingen er helt sentrale for Norge, og de har et betydelig tyngdepunkt på Vestlandet samlet sett. Derfor påpeker analysen også at den gjennomsnittlige sysselsettingseffekten vil være 80 prosent større på Vestlandet enn på Østlandet.

– Dette vil komme vestlandsk næringsliv og dermed hele Norge til gode. Det viser også tydelig at vi bør fortsette å jobbe for å styrke utviklingen av bærekraftige eksportrettede næringer for å skape varige konkurransefortrinn i fremtidens lavutslippssamfunn, sier Kjerpeseth.

Avhengig av politisk gjennomføringskraft 

Politisk vilje på tvers av landegrenser og kontinenter er en forutsetning for å legge til rette for global grønn vekst. Mange land og regioner er allerede i gang – eksempelvis har EU nylig foreslått en ny omstillingsplan – the European Green Deal – for å nå målet om karbonnøytralitet innen 2050.

– Sjømatnæringen og resten av næringslivet trenger enda klarere retningslinjer og tydeligere klimavisjoner fra myndighetenes side, slik at de har forutsigbare rammer for å investere i relevante, miljøvennlige teknologier, sier Kjerpeseth.