Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat for 107,3 milliarder kroner i 2019. Det er en volumnedgang på 3 prosent og en verdiøkning på 8 prosent, eller 8,3 milliarder kroner mer enn i rekordåret 2018. Dette tilsvarer 36 millioner måltider hver dag hele året, eller 25 000 måltider per minutt.

– Norsk sjømatnæring leverer gode produkter som treffer trendene i samfunnet. Forbrukerne verden over ønsker sunn, bærekraftig mat med god smak, og det svarer norsk sjømat ut på en veldig god måte. Både havbruksog fiskerisektoren har vært med på å bidra til en rekordhøy eksportverdi for 2019, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Liten prisvekst

– Vi har hatt en prisvekst for flere av våre viktigste kommersielle arter, i tillegg til at den norske kronen har vært svak og markedsadgangen vært relativt god. I sum har dette ført til sterk etterspørsel og høyere priser for norsk sjømat, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra i fjor. Verdien fra havbruk utgjør 71 prosent, mens volumet utgjør 44,6 prosent. Norge har i 2019 eksportert 1,2 million tonn fisk fra havbruk til en verdi av 76,5 milliarder kroner. Volumet har økt med 7 prosent, mens verdien har økt med 5,6 milliarder kroner, eller 8 prosent, fra 2018.

Fiskeri utgjør 29 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi. Målt i volum utgjør fiskeri 55,4 prosent. For fiskeri var eksportvolumet 1,5 millioner tonn, til en verdi av 30,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 10 prosent i volum, mens verdien økte med 2,7 milliarder kroner, eller 10 prosent, fra 2018.

For fangstsektoren er torsk den største arten målt i verdi. Eksporten av torsk i 2019 var på 181 000 tonn, mens verdien var på 10,1 milliarder kroner.
For fangstsektoren er torsk den største arten målt i verdi. Eksporten av torsk i 2019 var på 181 000 tonn, mens verdien var på 10,1 milliarder kroner.

De største artene

Laks er i særklasse den største arten målt i volum og verdi. Eksporten av laks i 2019 var på 1,1 million tonn, mens verdien var på 72,5 milliarder kroner. Volumet økte med 6 prosent, mens verdien økte med 4,8 milliarder kroner, eller 7 prosent, fra 2018.

– Svekkelsen av den norske kronen og økt etterspørsel etter norsk laks er de to hovedårsakene til verdiøkningen i 2019, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

I 2019 har vi sett en betydelig vekst i sjømathandelen mellom Norge og Kina. Ledet an av en dobling i eksporten av fersk laks, er det en verdivekst på sjømateksporten til Kina på 1,5 milliarder kroner.

– 2019 var året hvor norsk laks gjorde comeback i det kinesiske markedet. Gjennom året har adgangsprosesser kommet på plass, noe som sikrer norske virksomheter godkjenning til det kinesiske markedet. I 2020 er forventningen at den positive utviklingen for norsk sjømat til Kina fortsetter, sier Victoria Braathen, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina.

Ørret er den andre store oppdrettsarten. Det ble i 2019 eksportert 59 600 tonn ørret til en verdi av 3,7 milliarder kroner. Volumet økte med 29 prosent, mens verdien økte med 707 millioner kroner, eller 24 prosent, fra 2018.

– I det store bildet følger ørretprisen prisen for laks. Det er årsaken til at prisen for ørret holdt seg på nesten samme nivå som i 2018, til tross for en relativt stor volumvekst, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for torsk

Reker er vår viktigste art innenfor skalldyr. Eksporten av reker i 2019 var på 16 100 tonn, mens verdien var på 1,1 milliard kroner.
Reker er vår viktigste art innenfor skalldyr. Eksporten av reker i 2019 var på 16 100 tonn, mens verdien var på 1,1 milliard kroner.

For fangstsektoren er torsk den største arten målt i verdi. Eksporten av torsk i 2019 var på 181 000 tonn, mens verdien var på 10,1 milliarder kroner. Volumet falt med 8 prosent, mens verdien økte med 660 millioner kroner, eller 7 prosent, fra 2018.

– Årsaken til fallet i eksportvolumet for torsk er reduserte kvoter siden toppåret 2013. En betydelig prisvekst på alle de største torskeproduktene er derfor en viktig årsak til verdiveksten. Fallet i volum, godt hjulpet av en svak norsk krone og vekst i etterspørsel, forklarer prisøkningen, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– I Storbritannia har det gjennom hele året vært en betydelig etterspørselsvekst for norsk sjøfryst torsk, og vi ser tydelig at markedet er villig til å betale mer for den kvaliteten som norske eksportører tilbyr, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Storbritannia.

Lave forventninger bidro økt pris

Makrell er den nest største arten innenfor fangstsektoren. Volumet for makrell i 2019 endte på 238 000 tonn, mens verdien endte på 4,3 milliarder kroner. Volumet falt 7 prosent fra 2018, mens verdien økte med 464 millioner kroner, eller 12 prosent.

– Verdiøkningen skyldes hovedsakelig en prisøkning på makrell målt i utenlandsk valuta, i tillegg til en svekkelse av den norske kronen. Forventninger til et lavere volum i 2019 har nok også vært med på å øke prisen på makrell, sier Frank Isaksen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

– Japan er et viktig marked for den norske makrelleksporten. Målt i japanske yen har prisen økt litt fra 2018, og kombinert med den relativt kraftige svekkelsen av den norske kronen, har det resultert i en solid prisoppgang målt i norske kroner, sier Isaksen.

I 2019 har norsk makrell forsterket sin posisjon ytterligere i hovedmarkedene Japan og Sør-Korea.

– I markeder med sterk og økende konkurranse har økt mediedekning og mer bruk av opphavsmerket vært viktige faktorer for å befeste norsk makrell som et høykvalitetsprodukt, sier Gunvar L. Wie, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Japan.

Høyere volum la press på sildeprisen

Det ble eksportert 349 000 tonn sild i 2019 til en verdi av 3,2 milliarder kroner. Volumet økte 20 prosent, mens verdien økte med 541 millioner kroner, eller 21 prosent.

– Høye volum på slutten av året la litt press på prisen i flere viktige markeder. Det førte blant annet til at Nigeria kjøpte mer sild i 2019 enn i 2018. Det er et vanlig scenario at afrikanske land øker sine innkjøp når prisene faller, sier Frank Isaksen.

Hyse og sei viktige arter

Sei er den nest største arten innenfor hvitfisk. Eksporten av sei i 2019 var på 116 000 tonn, mens verdien var på 2,5 milliarder kroner. Volumet økte med 9 prosent, mens verdien økte med 373 millioner kroner, eller 18 prosent, fra 2018. Hyse er vår tredje viktigste art innenfor hvitfisk. Eksporten av hyse i 2019 var på 60 100 tonn, mens verdien var på 1,8 milliarder kroner. Volumet falt med 2 prosent, mens verdien økte med 77 millioner kroner, eller 5 prosent, fra 2018.

Reker størst blant skalldyr

Reker er vår viktigste art innenfor skalldyr. Eksporten av reker i 2019 var på 16 100 tonn, mens verdien var på 1,1 milliard kroner. Volumet økte med 50 prosent, mens verdien økte med 255 millioner kroner, eller 31 prosent, fra 2018.

– Det har vært en stor økning i fangsten av reker i Barentshavet i år, og det har nok vært med på å legge litt press på prisene. Det er andre land enn Norge som har bidratt mest til det økte rekefisket. Prisene i 2019 målt i euro har vært en del lavere enn året før, og det har også vært en prisnedgang målt i norske kroner, sier Frank Isaksen, sjefsanalytiker i Norges sjømatråd.

Kongekrabbe er vår nest største art innenfor skalldyr. Eksporten av kongekrabbe i 2019 var på 2 000 tonn, mens verdien var på 642 millioner kroner. Volumet økte med 3 prosent, mens verdien økte med 64 millioner kroner, eller 11 prosent, fra 2018.

– Det har vært relativt stabile priser målt i amerikanske dollar på kongekrabber, og verdiøkningen skyldes i stor grad en svakere norsk krone, sier Isaksen.

– Det har også vært relativt stabile priser på eksport av snøkrabbe målt i amerikanske dollar. Det har vært en økning i eksporten av snøkrabbe i 2019, og det meldes om økt lønnsomhet i bransjen. Den økte lønnsomheten lover godt for videre satsing på denne arten, sier Isaksen.

Bearbeidede produkter

Eksporten av klippfisk i 2019 var på 91 800 tonn, mens verdien var på 4,8 milliarder kroner. Arkivbilde fra et marked i Brasil.
Eksporten av klippfisk i 2019 var på 91 800 tonn, mens verdien var på 4,8 milliarder kroner. Arkivbilde fra et marked i Brasil.

Eksporten av klippfisk i 2019 var på 91 800 tonn, mens verdien var på 4,8 milliarder kroner. Volumet var på samme nivå som 2018, mens verdien økte med 529 millioner kroner, eller 12 prosent, fra 2018.

– Den lave eksporten av hel saltfisk, sammen med en god utvikling i det portugisiske markedet, forklarer den høye verdiveksten for klippfisk av torsk, spesielt siste halvdel av 2019, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

Eksporten av saltfisk i 2019 var på 23 400 tonn, mens verdien var på 1,3 milliarder kroner. Volumet falt med 19 prosent, mens verdien falt med 147 millioner kroner, eller 10 prosent, fra 2018.

– Høye priser og mindre tilgjengelighet på råstoff forklarer blant annet hvorfor eksporten av saltfisk har gått tilbake i 2019. De høye saltfiskprisene førte til at noen av de portugisiske klippfiskprodusentene nølte med å kjøpe inn norsk saltfisk, sier Ingrid K. Pettersen.

Eksporten av tørrfisk i 2019 var på 5 600 tonn, mens verdien var på 822 millioner kroner. Volumet falt med 24 prosent, mens verdien økte med 67 millioner kroner, eller 9 prosent, fra 2018.

– Etter flere år med fallende eksport av tørrfisk til Italia har det i 2019 vært en økning i eksportvolumet til Italia, og det til rekordhøye priser. Samtidig bidrar også etterspørselen etter tørkede torskehoder i Nigeria til en betydelig prisvekst også der, sier Pettersen.

Største markeder

Norske sjømatprodusenter eksporterte 1,6 millioner tonn sjømat til EU for 68 milliarder kroner. Det er syv prosent ned i volum, mens verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller 4 prosent, fra 2018. I 2019 ble det eksportert 506 000 tonn sjømat til en verdi av 21,4 milliarder kroner til Asia. Det er en vekst i volum på 6 prosent, mens verdien økte med 3,7 milliard kroner, eller 21 prosent, fra 2018.

Til Øst-Europa var eksportvolumet på 168 000 tonn, mens verdien endte på 4,3 milliarder kroner. Det er en nedgang i volumet på 2 prosent, mens verdien økte med 676 millioner kroner, eller 19 prosent, fra 2018.

Polen er vårt største marked målt i eksportverdi. ILLUSTRASJONSFOTO FRA GDANSK.
Polen er vårt største marked målt i eksportverdi. ILLUSTRASJONSFOTO FRA GDANSK.

Polen – vårt største marked

Polen er vårt største marked målt i eksportverdi. Det ble eksportert 230 000 tonn sjømat til en verdi av 10,6 milliarder kroner. Det er en økning på 1 prosent i volum og en økning på 407 millioner kroner, eller 4 prosent.

Danmark er nå det nest største markedet for norsk sjømat, målt i eksportverdi. Norge eksporterte sjømat for 9,2 milliarder kroner til Danmark i 2019. Det er en økning på 660 millioner kroner, eller 8 prosent, fra 2018. Hvis vi ser bort fra Polen, var Kina det største vekstmarked i 2019 – med en vekst på hele 1,5 milliarder kroner, eller 40 prosent, til en total eksportverdi på 5,2 milliarder kroner. Dette gjør Kina til vårt 7. viktigste marked i 2019.

Verdien av bærekraft – et potensial for fordobling innen 2030

– Vi ser en økende trend, spesielt blant de unge, at klima, miljø, helse og sunnhet stadig blir viktigere. Betalingsvilligheten for mer bærekraftig mat øker i de aller fleste markedene, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

– Våre undersøkelser og sjømatstudier viser at forbrukere verden over allerede i stor grad oppfatter sjømat fra Norge som trygg, bærekraftig og av høy kvalitet. Klarer vi i enda større grad å posisjonere norsk sjømat som det mest bærekraftige valget, viser våre beregninger at eksportverdien også de neste ti årene kan dobles, til 200 milliarder kroner, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.