DEL

De siste årene har fiskerne sin andel av eksportverdiene silda skaper falt kraftig. Mens fiskerne forsynte seg med en rekordhøy andel på hele 74 prosent i 2005, fikk de under 48 prosent i fjor.


( 19.08.2010 )

[raw]

2010 ser ikke ut til å bli nevneverdig bedre. Etter tre svært magre år, fra 2003 til 2005, har sildekjøperne klart å øke sine marginer.

 

Kystmagasinet har analysert hvordan verdiskapingen i sildefiskeriene har fordelt seg mellom hav og land. Vi har sett på hvor mye av eksportverdien av sild levert til konsum som har tilfalt fiskerne og hvor mye som har tilfalt foredlingsleddet. Tallene gir bare en grov indikasjon på hvem som øker sin lønnsomhet og hvem som taper. Men det er liten tvil om at fiskerne de siste årene har fått svekket sin inntjening på sildefisket kraftig, både målt i andel av verdiskapingen og nok også i avkastning.

 

Dramatisk fall

I tallene er snittpris på NVG-sild på Sildelagets auksjon brukt som indikator, siden Nordsjøsild, om enn varierende, utgjør en mindre andel av sildefangstene. Realiteten er at til tross for mye lavere NVG-kvote i 2005, tjente fiskeflåten atskillig bedre på NVG-silda det året enn i fjor, mens eksportørene hadde sitt gylne år i 2006. I 2005 ble det levert 535.000 tonn konsumsild til 2,25 milliarder kroner. I fjor genererte rekordleveranser på 765,000 tonn 1,94 milliarder kroner. Dette tallet er dramatisk for flåten sin inntjening på sild. Til tross for at det ble levert 43 prosent mer sild, med tilhørende økte kostnader til fangst og transport til lossested, var inntektene nesten 14 prosent lavere.

 

Enda lavere i år

I år er auksjonsprisene på sild enda lavere enn i fjor. Per 1. mai er det et prisfall på sild levert til konsum fra 2,53 kroner per kilo i fjor til 2,21 kroner. Til tross for mindre kvote og økt mengde levert til oppmaling, ser det ut til at sildemarkedet er mettet. Mye tyder på et kraftig fall i inntjeningen på sild både for fiskere og eksportører i år, sammenlignet med i fjor, selv om det er faktorer som kan påvirke prisene i riktig retning uttover høsten.

 

Positive tegn

Ved utgangen av april var det eksportert 321.545 tonn sild, mot 320,803 tonn i fjor. Selv om den økningen i tonn er ubetydelig, må det legges til at kvoten i år er lavere enn fjorårets kvote på 1.002.230 tonn. Samtidig ble det i fjor fisket 1.028.506 tonn, siden en del fartøyer benyttet seg av flexikvoten. Denne kvotefleksibiliteten vil neppe påvirke totalt levert volum nevneverdig i år.

 

I første halvår er det fisket i overkant av 500.000 tonn av årets kvote. Det gjenstår per 1. mai 391.000 tonn mot 553.000 tonn samme tid i fjor. Legges nordsjøsild til gjenstår det 439.000 tonn mot 602.000 tonn i fjor. Deler av nordsjøsilda går til andre markeder enn NVG-sild, og det blir derfor ikke helt korrekt å blande sammen disse to sildeartene med hensyn til marked. Men de påvirker begge inntjeningene til fiskeflåten og foredlingsindustrien. I tillegg har prisene på Nordsjøsild i stor grad fulgt samme utvikling som prisene for NVG-sild. Per 1.mai er prisfallet i år større for nordsjøsild enn for NVG-sild. Dette kunne i utgangspunktet blitt rettet opp ved fisket etter sild til matjesproduksjon. Men da Kystmagasinet gikk i trykket tydet lite på at så ville skje.

 

Mer sild til mel

Lavere priser på sild gjør også at mer sild finner veien til oppmaling. Om sild skal selges til oppmaling blir en avveining mellom pris som kan oppnås for levering til konsum, og hvor langt det må seiles for å få levert fangsten. Norske fartøyer leverte i fjor 68.415 tonn NVG-sild til oppmaling. Per 1. mai i år var det allerede levert 82.577 tonn til oppmaling. Samlet burde reduserte kvoter og økte leveringer til oppmaling medføre mindre press i det globale sildemarkedet utover høsten. Resulterer dette i økte i eksportpriser vil i første rekke ringnotflåten tjene på dette, da den bare har tatt en liten andel av sine sildekvoter. Men også eksportører som sitter på lagerbeholdning av sild kjøpt inn til lave priser i vår vil kunne profittere. Taperne vil i første rekke bli kystflåten som har lite kvote tilbake og derfor i liten grad vil nyte godt av økte priser.

 

Marked i endring

Det globale sildemarkedet endrer seg. I 2000 ble det eksportert 122.000 tonn sildefilet. I fjor eksporterte vi 176.000 tonn filet (inklusiv lapper). Det betyr at mengden sild som blir filetert før de ble eksportert har økt med mer enn 100.000 tonn sild rund vekt. Økningen skyldes i mindre grad økt fangst enn at den skyldes økende etterspørsel etter filetprodukter. I stor grad skyldes dette at markeder som Polen har funnet det mer effektivt å foredle filet selv enn å importere store mengder sildeavfall som de må betale for å bli kvitt. Polen er et foredlingssenter for det store tyske markedet. Samtidig er polakker store konsumenter av marinert, saltet og røkt sild. De er også et marked for småsild. Men denne omsettes normalt sløyd uten hode. Dette arbeidet gjøres for det meste lokalt.

 

I markeder hvor silden ofte røykes eller saltes, som Russland, Ukraina, Polen og andre baltiske land, er fortsatt hel fryst sild et viktig produkt. Men fokus på filet for å redusere logistikkomkostninger vil øke i de fleste store sildemarkeder hvor sild foredles for andre markeder, eller spises som filet. Ett unntak blant de viktige markedene er Nigeria hvor silda ikke fileteres.

 

Den kraftige økningen i eksport av mer bearbeidet sild kan ha en viss innvirkning på fordelingen av eksportverdien mellom eksportører og fiskere. Men fallet de siste par årene kan bare i liten grad tilbakeføres til økende fokus på bearbeidet sild. Hovedårsaken er at markedet er mettet.

 

Laveste på ti år

At eksportprisen er den laveste på ti år, skyldes også at nye lavprismarkeder med fokus på liten sild har kommet til. I 2008 importerte Nigeria 138.500 tonn sild til 3,63 kroner per kilo. Dette var liten sild som normalt ville vært vanskelig å finne kjøpere til, noe som også gjenspeiles av den lave prisen. I fjor falt eksporten til Nigeria til 119.500 tonn, mens prisen falt ti øre til 3,53 kroner. Fallet har fortsatt. I årets fire første måneder ble det eksportert 49.700 tonn, mot 65.200 tonn i samme periode i fjor. Og prisen har også fortsatt ned. Mens silda i samme periode i fjor ble betalt med 3,60 kroner av nigerianerne, har eksportørene bare oppnådd 2,94 kroner i år. Med et så lavt prisnivå på liten sild kan Nigeria vanskelig kalles for et lukrativt marked. Markedet har likevel tilført fiskeflåten en positiv verdiskapning. Sannsynligvis ville mye av den lille silda som har blitt eksportert til Nigeria, blitt solgt til oppmaling.

 

Sild til 41 land

I fjor ble det eksportert norsk sild til 41 markeder. Mens det for få år siden var en etablert sannhet at sild ikke hadde noe marked i tropiske områder, er nå i tillegg til Nigeria, også Elfenbeinskysten, Brasil, Dominica, Jomfruøyene, Egypt, Panama og Seychellene importører av norsk sild.

 

I tillegg til de 41 landene som står oppgitt i norsk eksportstatistikk, blir sild reeksportert til en rekke land. Spesielt i utviklingsland kan byråkrati, korrupsjon og mangel på tilfredsstillende logistikkløsninger gjøre at sild ikke eksporteres direkte. Det hender også at kjøper laster om fisken og sender denne til andre land for salg eller foredling. Eksempler på dette er sild som eksporteres til Japan. En del av denne silda blir foredlet i Kina. Rogn returneres til Japan, mens sildekjøttet selges i Kina.

 

Brasil er et typisk eksempel på nye sildemarkeder. Landet fisker rundt 100.000 tonn sardiner årlig. I fjor ble det i tillegg importert 60.000 tonn. Myndighetene forventer at importen vil øke til 120.000 tonn. Sardiner har lang tradisjon som mat i Brasil. For 30-40 år siden var sardiner mat for landets middelklasse. Nå spises sardiner i alle samfunnslag. Den norske sildeeksporten til Brasil utgjør 6.000 – 8.000 tonn årlig. Land hvor sardiner er en del av kostholdet, burde normalt også være et lett mål for eksport av sild.

 

Redusert tilførsel kombinert med økt fokus på nye markeder vil kunne øke prisen på sild i årene som kommer. Det finnes mange markeder som Brasil, både i Sør-Amerika og Afrika, og til dels i Asia.

 

11 millioner til markedsføring

Aldri før har så store mengder atlantisk sild blitt pøst ut i eksisterende og nye markeder som i fjor. Prisene har blitt presset, men nye markeder har blitt skapt. Når kvotene reduseres vil dette på sikt skape større etterspørsel enn tilførsel. Laksen opplever dette som følge av problemene i Chile. Økt satsing på markedsføring kan øke sildeprisene. 11 millioner kroner har Eksportutvalget for Fisk øremerket til markedsføring av sild i Russland, Ukraina, Polen, Tyskland og Belgia. I tillegg faller noe av en fellespott for markedsføring av pelagisk fisk, på sild.

 

Desto lavere eksportprisene er, desto større andel av eksportprisen vil være kostnader forbundet til innfrysing og transport. Først når sildeprisen kommer høyere opp som følge av at markedet snus fra overskudd til underskudd på sild vil fiskeflåten kunne hente en større andel verdien igjen. Om Eksportutvalgets 11 millioner vil kunne gi noe utslag er en annen sak. Legges fellespotten til, utgjør 15 millioner kroner 0,37 prosent av eksportverdien.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.