Utviklingen av ny teknologi og bruk av denne er vital for å sikre en bærekraftig global forvaltning av resursene i havet. Samtidig som elektronikk har gjort det nesten umulig for fisken å gjemme seg, er det elektronikk som er fiskens beste beskytter.

Da de første sonarene, såkalt ASDIC, ble tatt i bruk for å finne pelagisk fisk, var det neppe noen som hadde i tankene at teknologien skulle bli det viktigste redskapet for å beregne størrelsen på biomassen av makrell og sild. Dette er kunnskap som er vital for forskerne når de skal komme med kvoteråd.

Siden andre verdenskrig, da sonarteknologien først fikk vital betydning i jakten på ubåter, har den blitt like vital for bærekraftige og miljøvennlige fiskerier. I dag kan man med stor presisjon finne fiskeart og størrelse på biomasse. For femti-seksti år siden var dagens sonarteknologi science fiction.

Fiskefartøyer har i dag svært avanserte sonarer. At en fra broen lett kan spore fisk sparer miljøet for store utslipp ved at skipet raskt finner fisk.
Fiskefartøyer har i dag svært avanserte sonarer. At en fra broen lett kan spore fisk sparer miljøet for store utslipp ved at skipet raskt finner fisk.

Måle fettprosenten

Etter hvert som man med stor presisjon kan måle størrelse på fisk som går i stim, vil det også gjøre fiskeriene mer kontrollerbare. Og det er ikke usannsynlig at det i fremtiden vil bli utviklet sonarteknologi som gjør det mulig for fiskerne å få informasjon om for eksempel fettprosenten til fisk i en stim.

Om det vil være bra at fiskefartøyer bevisst kan fiske etter den største og feiteste makrellen er en annen sak. Men det er heller ikke en fordel av det fiskes mye liten og mager makrell som kunne vært fisket senere når den var i bedre kondisjon. Samtidig vil slik informasjon også gjøre det mulig å fiske de størrelser markedet etterspør der og da, og derved kunne øke verdien på fangstene.

Sonarene reduserer klimautslipp

Siden sonarer er en etablert del av utstyret på store fiskefartøy, er det få som gjør seg tanker om hvordan det ville vært å fiske uten sonarer. Uten denne teknologien ville klimagassutslippene fra pelagiske fiskefartøyer vært dramatisk høyere, siden det ville gå med atskillig mer seiling for å finne fisk. Sannsynligvis ville også en atskillig større del av for eksempel sild og makrell, måtte fiskes med andre redskaper. Disse redskapene ville bety et høyere drivstofforbruk per tonn med fangst.

Sonarene har redusert klimagassutslippene fra fiskeriene mer enn noen annen teknologi. Den er en viktig årsak til at makrell og sild kan markedsføres som mat med et svært lavt CO2-utslipp. Bare vegetabilsk mat har et lavere CO-2 avtrykk.

Langs Afrikas kyst opererer en stor fl åte med utenlandske fi skefartøy. Mange synes å få problemer med AIS om natten. De oransje fartøyene er fi skefartøyer utenfor Guinea Bissau. Skjermdump fra Marine Traffi c.
Langs Afrikas kyst opererer en stor flåte med utenlandske fiskefartøy. Mange synes å få problemer med AIS om natten. De oransje fartøyene er fiskefartøyer utenfor Guinea Bissau. Skjermdump fra Marine Traffic.

Gir god informasjon

Utviklingen for sonarer kommer også etter for mer tradisjonelle «fish finders», rimeligere ekkolodd som brukes både av sjarker og sportsfiskere. En del av de rimelige ekkoloddene som er beregnet på sportsfiske, fra for eksempel Humminbird, gir allerede en indikasjon på om fisken som registreres som stor eller liten. For sjarkfiskere er ekkoloddet viktig for å finne fisk, om ikke like viktig som sonaren er for pelagiske fartøyer.

Kontroll over redskapen

For trålere betyr gode ekkolodd at de kan overvåke bunnforholdene godt og unngå å hekte seg fast unødig. Scanmar, Simrad og flere andre har i tillegg utviklet sonder som gir informasjon om hvordan trålen oppfører seg. Det betyr at det fiskes mer effektivt, og igjen at det spares drivstoff, som igjen gir mindre utslipp av klimagasser.

Skipsmotorer har gjennomgått store forbedringer med hensyn til drivstofforbruk, og store fartøyer har fått anlegg som renser eksos for NOx. Selv om det nå også kommer flere og flere fiskefartøy som er batterihybrider, er effekten av å kunne redusere tiden som går med til å lete etter fisk til et minimum, det som virkelig reduserer utslippene av klimagasser.

Sonarene kan i dag gjøre det mulig å skille en del fiskeslag fra hverandre. Trolig kommer også den dagen da man kan fastslå fettprosent og størrelse.

Skulle fiskeflåten, i mangel av fiskeletingsutstyr, brukt tre ganger så mye tid på å finne fisken, ville en halvering av drivstofforbruket per sjømil, fortsatt bety større utslipp enn ved å redusere tiden det letes etter fisk, til en tredjedel.

Mye av flåten mangler elektronikk

Fortsatt er det store deler av verdens fiskeflåte som ikke har elektronisk fiskeletingsutstyr, eller har svært dårlig utstyr. I store fiskerinasjoner som Thailand og India er problemet ofte at bunntrålere bruker svært liten maskevidde. De har simpelthen ikke råd til å la noe fisk unnslippe. På sikt vil det tvinge seg frem en massiv reduksjon i antall fiskefartøyer i disse og mange andre land. Samtidig vil de fiskefartøyene som blir tilbake bli bedre utstyrt og mer effektive. Det vil gjøre det mulig å kunne fiske økonomisk samtidig som fisket er mer selektivt og miljøvennlig.

En ASDIC, sonarenes forgjenger, slik den så ut i 1944. Denne er utstilt ved Berlin Museum.
En ASDIC, sonarenes forgjenger, slik den så ut i 1944. Denne er utstilt ved Berlin Museum.

Elektronikk begrenser IUU-fiske

Langs kysten av Afrika er det mange fiskerier som domineres av store utenlandske fartøyer, samtidig som landene selv i hovedsak bare har en fiskeflåte som kan operere kystnært. De utenlandske fartøyene har ofte god lønnsomhet siden de er utstyrt med nødvendig elektronikk, samtidig som landenes kystflåte forblir primitiv og uten lønnsomhet, som gjør at den kan investere nødvendig elektronisk utstyr.

Ett av de store problemene er at en del fartøyer med lisens til å fiske utenfor Afrika, i nattemørket slår av AIS-sender og fisker i områder de ikke har lov til. De lokale fartøyene er da i havn siden de mangler utstyr for sikker navigering i mørket. Mange steder står fisken tettere nært land. Da er det fristende å slå av sender og bedrive IUU-fiske.

Det finnes ikke noe internasjonalt lovverk som gjør det ulovlig å operere uten påslått AIS. Dette er lovbrudd som bare straffes om fartøyet blir tatt for andre ulovligheter. I fremtiden vil bedre kontroll av fartøyer gjennom overvåkning via AIS, samt en modernisering av fiskeflåten i utviklingsland, kunne gi store reduksjoner i utslipp av klimagasser. Igjen vil sonarer og ekkolodd bli viktige for å redusere utslippene.