Strengere forskrifter og ikke minst stadige forbedringer i design av anlegg, og ikke minst forankring av disse, har gjort at mengden av laks som rømmer har gått ned med 95 prosent om antall rømninger måles mot produsert kvantum.

I femårsperioden 2002 til 2006 ble det rapportert 3.349.000 rømte laks. Tilsvarende tall for femårsperioden 2014 – 2018 viser at antallet har falt til 764.408 laks. Det vil si at det i den første perioden rømte 338 prosent flere laks.

I dette tallet er det ikke tatt med at det i den første perioden 2002 – 2006 ble produsert cirka 3,1 millioner tonn laks, mot 6,7 millioner tonn i femårsperioden frem til og med 2018. Det innebærer at faren for at en laks skal rømme har, om en måler mot produsert kvantum, falt fra 1,08 laks per tonn matfisk til 0,115 laks per tonn. Det er en reduksjon på nesten 95 prosent.

I tillegg til de rapporterte rømningene finnes det selvsagt mørketall. Om disse skyldes at oppdretterne bevisst lar være å rapportere, eller at det er rømninger som ikke registreres, er det mange meninger om. Det er grunn til å tro at de færreste oppdrettere har noe å tjene på ikke å rapportere om større rømninger, siden dette ofte er en forsikringssak.

I fjor ble det til Fiskeridirektoratet meldt inn totalt 124 hendelser hvor det var mistanke om rømninger. Av disse var det 82 hendelser der selskapene i ettertid har konkludert med at det ikke har rømt fisk. I 42 av de innmeldte hendelsene rømte det fisk. At det i flertallet av tilfellene ble konkludert med at det ikke rømte fisk, tyder på at oppdretterne er føre var. Det gir grunn til å tro at også mørketallene er atskillige lavere enn for bare få år siden.