DEL

Stadig nye arbeidsoppgaver, ikke minst innenfor lusebehandling, har medført en rivende teknologisk utvikling innen bygging av brønnbåter. Nå utfordres også de tradisjonelle brønnbåtene av prosessbåter som bløgger laksen og frakter den i RSW-tanker.


( 16.08.2017 )

 

Mange brønnbåter bruker svært mye av sin tid på å drive med sortering, telling og lusebehandling, med blant annet hydrogenperoksid og ferskvann. Nye båter, som for eksempel Gåsø Jarl, som ble levert i januar, er utstyrt med Thermolicer. Bruk av rensefisk har gitt ytterligere utfordringer i å finne måter å behandle denne skånsomt på ved pumping, med tanke på at den skal fortsette å gjøre tjeneste i merdene.

Samtidig har det blitt stadig strengere regler for utslipp av kjemikalier og vann som har vært brukt til å frakte laks. En ny brønnbåt bygges med tanke på fiskevelferd og teknologi som gjør den til et lukket system hvor det er sirkulasjon, filtrering av vann, UV-

behandling av vann, tilsetting av oksygen og RSW-anlegg for kjøling.

Slik ser prosessbåten Merdø ut på tegningene til skipsdesignselskapet Salt Ship Design. Båten skal bløgge fisken før den fraktes på RSW-tanker til Marine Harvest ASA sine slakterier. Illustrasjon Salt Ship Design.

Australiere søkte til Norge

Ronja Storm, som Sølvtrans AS har bestilt ved Havyard, vil bli hele 116 meter lang og derved verdens desidert største brønnbåt. Båten skal kunne badebehandle all fisk i en 240 meters merd i én operasjon. For å kunne gjøre dette vil den få en kapasitet til å frakte 7.450 tonn ferskvann, samt kapasitet til å produsere 17.000 tonn ferskvann i døgnet. Ronja Storm skal ikke betjene norske oppdrettere, men skal rett i et ti-års charter for det tasmanske oppdrettsselskapet Huon Aquaculture. Dette selskapet henvendte seg til Sølvtrans og forklarte hvilket behov de hadde. Nå bygges skipet.

Det australske selskapet har flyttet mye av sin virksomhet ut i åpent av, i områder hvor det forekommer bølgehøyde på 10 til 15 meter. Dette krever store merder, og det krever igjen store brønnbåter, ikke minst siden det største biologiske problemet er gjelleamøber.

Gjelleamøber er dødelig for fisken, om ikke infeksjonen behandles. Det er anslått at problemet koster australske oppdrettere rundt 120 millioner kroner årlig i form av død fisk og lavere produktivitet. Den mest effektive behandlingen er å la laksen gå to til tre timer i ferskvann. Det er dette problemet Sølvtrans og Huon Aquaculture vil løse ved hjelp av Ronja Storm. Denne brønnbåten blir ikke bare historiens største, men også den dyreste, med en prislapp på over en halv milliard kroner.

Ronja Storm blir neppe den siste kjempen. Flere av utviklingskonsesjonene som Fiskeridirektoratet har gitt i senere tid er til store oppdrettsanlegg som skal plasseres ute i åpent hav. Disse anleggene vil sannsynligvis måtte betjenes av store skip som tåler mye sjø, og som har stor kapasitet.

Ved Fitjar Mek Verksted bygges en båt som er rene kinderegget. Den er en prosessbåt som kan bløgge og frakte 200 tonn laks i RSW-tanker. Bløggemodulene kan fjernes og båten kan brukes som servicefartøy. Illustrasjon FMV.

Prosessbåtene kommer

En interessant utvikling er også bygging av prosessbåter som frakter bløgget fisk til slakteri. Dess Aquaculture Shipping, et selskap som kontrolleres av Marine Harvest, har bestilt en 59 meter lang bløggebåt for levering neste år ved Kleven Myklebust Verft AS. De har også opsjon på bygging av en til. Fisken som pumpes om bord blir avlivet, bløgget og holdt på RSW-tanker med samlet kapasitet på 600 kubikkmeter. Mengden bløgget fisk som kan fraktes per kubikkmeter er atskillig høyere enn mengden levende fisk.

Fordelene ved å frakte bløgget fisk er mange. Blant annet er det bedre dyrevelferd i og ikke først pumpe fisk om bord i båten, deretter pumpe den over i ventemerd, for så å pumpe den inn i slakteriet. Ved å bløgge fisken om bord og pumpe den inn til slakteriet, unngår en også tap som følge av at fisk dør under transport eller i ventemerd. Det er også en stor fordel å kunne bløgge fisk som for eksempel er svekket av sykdom. Denne fisken vil ofte ha stor dødelighet om den fraktes med brønnbåt til ventemerd.

De nye bløggebåtene er designet av Salt Ship Design AS på Fitjar. Marine Harvest har allerede forsøkt ut denne løsningen i flere år om bord i båten Tauranga. Dette fartøyet er 49 meter langt, og ble bygget ved tidligere Bømmeløy Mekaniske Verksted på Bømlo i 2001.

Også ved Fitjar Mekaniske Verksted bygges det bløggebåt. Der har rederiet Napier AS, som eier fartøyet Tauranga, bestilt et fartøy med lengde på 37,85 meter. Dette skal kunne frakte 200 tonn bløgget laks. Fartøyet er bygget med et bløggeanlegg som kan løftes av fartøyet, slik at det kan benyttes som servicefartøy ved avlusning og annen behandling av fisk. Det får også kraner som gjør at det kan brukes til håndtering av nøter og annet servicearbeid.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.