DEL

Fiskeridirektoratet foreslår en rekke tiltak for å styrke bestanden av kysttorsk langs kysten av Vestlandet og Skagerrak. Tiltakene innbærer blant annet påbud om sorteringsrist, restriksjoner i garnfiske og omsettingsforbud av torsk fra fritidsfiske.


( 13.08.2010 )

[raw]

Forslagene til tiltak bygger på en rapport fra Havforskningsinstituttet om kysttorskforvaltning på Vestlandet og Skagerrakkysten. I tillegg har Fiskeridirektoratet fått inn 50 høringsuttalelser fra alt fra enkeltpersoner til organisasjoner som fiskerlag, naturvernorganisasjoner og offentlige etater.

 

– Vi har hatt stor nytte av høringsrunden som vi gjennomførte i fjor. Gjennom den fikk vi både bedre kunnskap og noe korreksjon til høringsnotatet vi sendte ut i juni i fjor, sier seksjonssjef Anne Kjos Veim ved Utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

 

– Vi har nå sendt inn et forslag med tiltak til Fiskeri- og kystdepartementet som vi kan iverksette i løpet av året. Fortsatt er det andre tiltak vi vurderer, men som vi trenger mer tid til å kunne iverksette. Det gjelder blant annet eventuelle restriksjoner på fiske etter sjøkreps med trål og lysfiske etter sild og brisling, samt utpeking av marine verneområder.

 

Konkrete tiltak
Av de viktigste tiltakene som Fiskeridirektoratet foreslår iverksatt i løpet av året, kan nevnes:

 

• Minste maskestørrelse på 126 millimeter (hel maske) i alle bunnsatte garn i både fritidsfiske og yrkesfiske. Dette foreslås iverksatt fra 1. januar 2012. 126 millimeter tilsvarer 10 omfar (63 millimeter stolpelengde/halvmaske).

• Tillatt garnmengde i fritidsfiske settes til 165 meter. Det tilsvarer 6 garn med en lengde på 27,5 meter.

• Forbud for fritidsfiskere å fiske med bunnsatte garn grunnere enn 50 meter i Skagerrak i månedene juli og august.

• Ikke tillatt for fritidsfiskere å omsette torsk.

• I området fra svenskegrensen til og med Telemark innføres et forbud mot fiske med bunnsatte garn grunnere enn 50 meter i perioden 15. februar til 15. april. Dette forbudet gjelder både yrkesfiskere og fritidsfiskere.

• Påbudt å bruke sorteringsrist uten oppsamlingspose i rekefisket. Som en midlertidig ordning tillates det bruk av oppsamlingspose med minste maskevidde på 120 millimeter innenfor 4 nautiske mil. Fartøy under 11 meter som fisker etter reker i området svenskegrensen og til og med Telemark gis et midlertidig unntak fra ristpåbudet.

 

Verneområder
På sikt har Anne Kjos Veim mest tro på at marine verneområder vil ha størst effekt for å styrke bestanden av kysttorsk i sør. Men direktoratet trenger altså mer tid før det blir aktuelt å opprette slike verneområder. For det første må det utredes hvilke områder som egner seg til vern med tanke på å beskytte gyteplasser og oppvektsområder for torsken. I tillegg må det være mulig å utføre lokal kontroll av slike verneområder.

 

– Vi ser at reservatene vi har laget for hummeren, fungerer etter hensikten. Jeg har tro på at noe tilsvarende også kan ha en positiv effekt på kysttorskbestanden. Men før vi oppretter slike verneområder, ønsker vi en diskusjon med lokale fiskere og andre i lokalsamfunnene.

 

Fiskeridirektoratet har gitt Region Sør i samarbeid med Havforskningsinstituttet i oppdrag å foreslå egnede områder på Skagerrakkysten for vern i forhold til kysttorsk. Dette arbeidet skal gjennomføres i løpet av 2010, og direktoratet har nettopp anbefalt at en i dette arbeidet benytter erfaringen med utvelgelsen av hummerreservatene. Som Kystmagasinet skrev for to år siden, har det gått jevnt ned med bestanden av kysttorsk siden 1980-tallet. Situasjonen for kysttorsken regnes som sterkt truet, gytebestanden er noe nær det laveste som er observert, og rekrutteringen har vært dårlig siden 2002. Det var blant annet bakgrunnen for at Det internasjonale råd for havforskning ga tilrådingen om null fiske nord for Stadt med virkning fra i fjor.

 

Allerede den gang ble det nevnt at også bestanden på Vestlandet og Skagerrakkysten burde omfattes av strengere fangstrestriksjoner. Det er altså det Fiskeridirektoratet griper fatt i med de foreslåtte tiltakene.

 

Mer forskning
I rapporten Kysttorskforvaltning på Vestlandet og Skagerrakkysten fra Havforskningsinstituttet blir det slått fast at det er behov for å få et bedre bilde av hvem som beskatter torsken. Rapporten oppsummerer forskernes kunnskap om kysttorsk på kysten av Vestlandet og Skagerrak, diskuterer mangler ved denne og forsøker å kvantifisere ulike påvirkningsfaktorer. Forskerne peker også på nødvendige forskningsbehov for å kunne iverksette riktige forvaltningstiltak med tanke på raskest mulig å gjenoppbygge torskebestandene på denne kyststrekningen.

 

– Vi vet for lite om kysttorskens bestandsstørrelse, om oppvekstforholdene og hvordan den reagerer på temperaturøkninger, skriver forskerne i rapporten. Blant annet foreslår forskerne merkeforsøk som en egnet metode for å gi en bedre innsikt i absolutte bestandsstørrelser. Merkeforsøk vil også kunne gi estimater av dødelighet, og hvilke komponenter av den totale dødeligheten som er viktigst.

 

Også Fiskeridirektoratet peker på at det er svært viktig å følge opp strengere reguleringstiltak med innsats på forskning for å øke kunnskapen om torsken og de omgivelsene den lever i. Direktoratet viser til at det gjennom høringen er påpekt flere områder hvor forskningsgrunnlaget for å foreslå tiltak er tynt, i tillegg til at det finnes konkrete kunnskapshull. Direktoratet understreker det er viktig å få et godt grunnlag for reguleringstiltakene for å kunne gjennomføre en god og legitim forvaltning. Det bør derfor prioriteres å gjennomføre forskning og dokumentere behovet for tiltak.

 

Balanserte tiltak
Under årets Sjømatfestival i Oslo blir det arrangert en konferanse om kystfiskets fremtid som næring i sør. Bak konferansen står Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Norges Fiskarlag, Fiskerlaget Sør og Fiskarlaget Vest, som med konferansen ønsker å bidra til å skape bedre vilkår for det tradisjonelle kystfisket. Seksjonssjef Anne Kjos Veim regner med at Fiskeri- og kystdepartementet vil lytte til råd fra konferansen før det gjør et vedtak på Fiskeridepartementets forslag til tiltak for kysttorsk.

 

– Vi har forsøkt å balansere tiltakene slik at de ikke bare rammer yrkesfiskerne, og tilsvarende heller ikke bare fritidsfiskerne. Men ifølge Havforskningsinstituttet er det fritidsfiskerne som står for det største uttaket, og de vil kanskje føle seg hardest rammet av forslagene, sier Kjos Veim til Kystmagasinet.

 

Paradoksalt nok har Havforskningsinstituttet, akkurat når dette skrives, utgitt en ny forskningsrapport om turistfisket i Norge. Tallene viser at turister tar opp vesentlig mindre enn de 15.000 tonn som har versert i enkelte medier. Det alle mest av turistfangsten tas i nord, og bare i liten grad er kysttorsken berørt. Havforskningsinstituttet ser imidlertid ikke bort fra at turistfiske kan utgjøre en del av presset som truer torskestammer i enkelte fjorder. Det er også verdt å merke seg at rapporten bare tar for seg turistfisket og ikke fritidsfisket som sådan.

 

– Høringsprosessen har synliggjort at det er behov for mer kunnskap. Vi vil foreslå ytterligere tiltak så snart ny kunnskap er opparbeidet. Tiltakene som vi nå foreslår skal tre i kraft så raskt som mulig.

 

– På bakgrunn av høringsmøtene har vi forstått at det står spesielt dårlig til med kysttorsken i ytre Oslofjorden. Kanskje er det der situasjonen er verst, sier Anne Kjos Veim som legger til at Fiskeridirektoratet kommer til å være tilstede under kystfiskekonferansen i Oslo. For som hun sier, er det viktig for direktoratet å ha lytteposter. Forvaltningen må hører på reaksjoner på forslag som skal iverksettes.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.