DEL

Den islandske fiskeredskapsprodusenten Hampidjan har lagt bak seg sitt beste år noensinne, og det i Islands verste kriseår.


( 18.08.2010 )

[raw]

I følge Haraldur Árnason har ikke finanskrisen vært særlig merkbar for selskapet. Hovedårsaken er en meget svak islandsk krone og at det meste av produksjonen og salg foregår i utlandet. Betaling skjer i utenlandsk valuta. Selskapet har i dag en eksportandel på nærmere 80 prosent.

 

Det har ikke alltid vært slik at Hampidjan har produsert det meste utenfor landets grenser. Starten på den store endringen i selskapets organisasjon skjedde i 2003, ved oppkjøpet av danske Utzon Net, som hadde en 10.000 kvadratmeter stor fabrikk i Litauen for produksjon av nylon nett og tau. Siden den gang har Hampidjan bygget ut fabrikken. Den er nå på 21.000 kvadratmeter, og en av de mest moderne nett- og taufabrikker i Europa.  Dermed ble produksjonen av denne type produkter flyttet fra Island til det baltiske landet. Året 2006 ble fabrikken for tvinning av tau flyttet fra Portugal til Litauen. Nå er all produksjon av nett og tau og tvinning av tau samlet i fabrikken i Litauen, og av Hampidjans samlede produkter er det er bare tråldører og tråler og nøter for det islandske markedet, som fortsatt blir laget på Island.

 

Godt treff
-Man kan godt si at denne organiseringen var et godt treff med tanke på finanskrisen som rammet landet noen få år senere. Men utflyttingen fra Island var helt nødvendig. Landet var og er et høykostland, og de vi konkurrer med når det gjelder disse produktene er i hovedsak Kina, Spania og Portugal. Å konkurrere med lavkostsland som dette med produksjon på Island, er rett og slett en umulighet, sier Haraldur Arnason.

 

Flyttingen har vært en suksess på alle måter. Og for å spisse konkurransedyktigheten ytterligere har selskapet satset på høykvalitetsmaterialer i sine nøter, tråler og andre fiskeriredskaper. Dynex, Helix Poly-Ice og Magnet er alle kjente materialer i markedet, som Hampidjan bruker i sine produkter, og som de har patentert. Selskapet er hele tiden på hugget når det gjelder videreutvikling og patentering, både når det gjelder materialer og redskaper. I følge Arnason er det ikke noe poeng å produsere noe alle andre har. Da blir det ofte bare fokus på pris, og hans erfaringer er at det alltid er noen som klarer å levere billigere på like produkter.

 

Viktig suksessfaktor
-Slik ønsker vi ikke å drive vår virksomhet. Vi har derfor heller konsentrert oss om å lage topp kvalitetsprodukter til fornuftige priser. Denne politikken har vært vellykket, og det er en viktig suksessfaktor for Hampidjan, sier Haraldur Arnason.

 

En av de største suksessene på produktsiden de siste årene, er Dynex-tauet, som er så sterkt at det er i ferd med å erstatte stålwiren, som tradisjonelt har blitt brukt når det gjelder tauing av trål. Men tauet blir også brukt innenfor seismikk og løfteteknikk, og det dukker stadig opp flere formål for dette produktet.  Det er mange år siden Dynex ble lansert i trålfiskeriet, men det har tatt tid å få en tradisjonsrik og konservativ bransje til å ta i bruk det nye produktet. Tauet er 10 ganger lettere enn wire i luft, 40 ganger lettere i sjø like sterkt som wire med samme diameter. Dermed finnes det er rekke fordeler når det gjelder tråling, både med hensyn til vekt og det at man kan gå ned i dimensjon og beholde samme styrke.

 

Lager Dynex i Litauen
Alt Dynex-tau blir produsert i fabrikken i Litauen, som de andre materialene som finnes i selskapets fiskeriredskaper. I følge Arnason har de en svært fleksibel produksjon i fabrikken, som har gjort at de også kan hive seg rundt og lage spesialprodukter, blant annet innenfor seismikk og olje. Et annet viktig produkt innen fiskeri er Helix trålene. Disse har et patentert selvspredningstau (Helix), som har vist seg å fungere svært godt. Dynex-tauet brukes i rammen og Dynex net i belgparten av trålen. Dermed blir disse trålene svært sterke og samtid lettere enn tradisjonelle materialer, noe som er et viktig poeng i tilfeller der fartøy har begrenset motorkraft til å gi trålen tilstrekkelig fart.

 

Selv om produkter til andre formål enn fiskeri har blitt en stadig viktigere del av Hampidjans virksomhet de siste årene, kommer fortsatt 75 prosent av omsetningen fra produkter til fiskerinæringen. Ulike bunntråler, store flytetråler, tråldører og Dynex er de viktigste produktene, men selskapet lager også nøter, og de utfører reparasjon av alle typer fiskeriredskaper. Redskapsprodusenten er til stede over hele kloden, i de fleste fiskerier. De har 11 selskap eller datterselskap fleste heleide (eller Hampidjan har aksjemajoriteten) i 11 land, i Litauen, Irland, Skottland, Danmark, Finland, Norge, USA øst og vestkysten, Canada, Namibia, New Zealand og Russland. Hovedavdelingen er lokalisert i Reykjavik på Island, og alle aktiviteter blir administrert derfra.

 

500 ansatte
Hampidjan er et børsnotert selskap. De har til sammen 450 ansatte, og i fjor en omsetning på 6,6 milliarder islandske kroner. Bare ved fabrikken i Litauen har 260 personer sitt daglige virke mens det jobber 50 personer ved hovedavdelingen på Island. Når det gjelder sistnevnte har Hampidjan nylig tatt i bruk et splitter nytt bygg på 6.500 kvadratmeter, like i sjøkanten nær sentrum av Reykjavik. Her er det kaianlegg for store fiskefartøy, som kan legge til for å få om bord nye tråler, nøter, dører eller annet utstyr, eller sette i land redskap for reparasjoner.

 

Nybygget er siste prikken over i’en når det gjelder struktureringen som har pågått i selskapet de siste årene. Bare i Reykjavik har Hampidjan vært lokalisert fire steder de siste fire årene, noe som ikke akkurat er noe gunstig organisering. Alt i fjor tok de i bruk den nye, enorme hallen, der de produserer alle tråler og nøter. Her er det også et stort delelager med alt nødvendig sortiment for utsendelser til hele kloden. Da Kystmagasinet besøkte selskapet i mai hadde administrasjonen nylig tatt i bruk sine nye, topp moderne og lyse kontorlokaler. Her finnes det kantine, store møterom og andre flotte fasiliteter. 18 personer er å finne i administrasjonen, og mange av disse jobber daglig med salg.

 

Ingen skepsis til tråling
Haraldur Arnason er optimistisk med tanke på fremtiden, ikke minst når det gjelder tråling og bunntråling spesielt, som er et omdiskutert fiskeri i enkelte land, ikke minst i Norge. Hampidjan deler selvsagt ikke trålskepsisen, og de viser til trålfiskerier som har pågått kontinuerlig på samme felt i 100 år uten at fiskeriene har endret seg. Stadig større krav til skillerister og annet utstyr for mer selektivt fiske gjør sitt til at småfisk slipper ved trålfiske, et annet argument som han mener taler til trålingen sin fordel.

 

-Vi har opplevd et stabilt marked på trålsektoren de siste ti årene. Det har gått litt mindre nett den siste tiden grunnet stadig mer avansert lodd og sonarer om bord i fartøyene for detektering av bunnen, noe som har ført til mindre slitasje på redskapen. Men ellers er tråling langt fra en utdøende redskap, og denne type fiskeredskap utgjør liten fare for verken for redskap eller havbunn. Vi observerer at noen bestander viser vekst, mens andre viser reduksjon. Jorden er helt klart i en skiftende periode. Det ser vi tydelig når vi stadig opplever arter i egne farvann, som vi knapt har sett tidligere. Høyere vanntemperatur er trolig årsaken, sier Haraldur Arnason, som fortsetter.

 

-I Hampidjan er vi opptatt av at det blir drevet et bærekraftig fiskeri, og at ressursene i havet håndteres med forsiktighet. Jeg tror utviklingen i fiskeriene går i riktig retning, selv om fiskebåtene og redskapen blir stadig mer avansert. Men så lenge alle fiskeartene er kvotebelagt, er dette bare en fordel, sier Haraldur Arnason til slutt.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.