DEL

RFG (Refa Frøystad Group AS) har røtter helt tilbake til 1950. Derfor kan de i år feire 60-års jubileum. Men det finnes flere grunner til å feire, som at bedriften kan skilte med rekordresultat og utviklingskurver som peker rette veien.


( 28.09.2010 )

[raw]

Strukturering og effektivisering har gitt resultater, og fjorårets driftsresultat på 11,5 millioner kroner er det beste noensinne. Kystmagasinet har besøkt denne tradisjonsrike redskapsprodusenten, som ligger fem minutters kjøring fra Fosnavåg. RFG har sin opprinnelse fra etableringen av A/L Fiskernes Redskapsfabrikk (REFA) i 1950 og Frøystad Fiskevegn AS i 1972. Siden den gang har de forsynt fiskeflåten og senere oppdrettsnæringen med at fra nøter, garn og tauverk til teiner, ruser og liner.

 

Viktig partnerskap
For et par år siden skjedde den siste store endringen i selskapets historie. RFG og den færøyske redskapsprodusenten P/F Vonin inngikk partnerskap. Sistnevnte har stor kompetanse på trål, som dermed RFG og deres kunder kan dra nytte av, og motsatt når det gjelder oppdrettsnøter. Innkjøpssamarbeid er også blant synergien. RFG er i dag eid av Frøystad Fiskevegn (40 %), Vonin (38 %) og et investeringsselskap på Færøyene (22 %).

 

Vi har tatt en prat med innkjøpssjef Per Frøystad, som har mer enn en generasjons fartstid ved bedriften. Han gir oss et lite overblikk over aktivitetene og avdelingene. RFG har salgskontorer i Murmansk og avdelinger på Finnsnes, Honningsvåg, Svolvær, Rørvik og Tromsø. I sistnevnte by har de også butikk. I området rundt Fosnavåg ligger hovedkontor med lager og monteringslokaler, et stort utskipingsområde med kai og hall og en avdeling for oppdrett. En oppdrettsavdeling finnes også på Finnsnes og Rørvik.

 

Flyttet produksjonen
RFG har til sammen 100 ansatte. Dette høres kanskje lite ut for en stor redskapsleverandør som dette. Men det har selvsagt med at de ikke har noen produksjon lenger, bare montering og service. Det er rett og slett ikke mulig å lage fiskeredskap i høykostlandet Norge, og samtidig kunne konkurrere på pris mot andre som for lengst har lagt produksjonen til land med helt andre lønnskostnader. Frøystad sier i en kommentar at valget om utflytting var enkelt, så lenge de ikke fikk bedre betalt for produktene som var produsert i Norge. Flytting av deler av produksjonen startet alt i 1996. Produksjonen av nett ble flyttet ut i 2004, garn for to år siden, mens tauproduksjonen foregikk i Norge helt frem til desember i fjor.

 

Per Frøystad forteller at de i dag har store samarbeidspartnere i Kina, Vietnam og Taiwan, som er blant de største i verden på produksjon av alt fra lin, nett og garn. I de to førstnevnte land har hver av bedriftene 1.000 ansatte, mens fabrikken i Taiwan har 250. Alt blir laget på RFG sine spesifikasjoner, og kvaliteten på både råmaterialer og ferdige produkter er blant de ypperste som finnes. Redskapsprodusenten får også mye av monteringen utført ved fabrikkene i Østen. Her produseres alt fra store snurpenøter, oppdrettsposer, snurrevad, trål til garn og teiner, og det aller meste leveres som ferdige produkter.

 

Samme kvalitet
-Produksjonsnivået og kvaliteten er like god i dag, selv om det meste skjer i Østen. Produsentene på den andre siden av kloden har kjøpt alle maskinene våre, og det foregår en omfattende kvalitetskontroll ved alle tre fabrikker, sier Per Frøystad. Han nevner som eksempel fabrikken i Kina, som har 1.000 ansatte og 60-70 personer som hele tiden arbeider med kvalitetskontroll. Slikt ville ikke vært mulig i Norge, fortsetter han.

 

Ved RFG i Norge blir all redskap kontrollert før det leveres ut til den enkelte kunden, og oppdrettsposene blir i tillegg impregnert her hjemme. All service og reparasjon skjer ved de ulike avdelingene her i landet. Per Frøystad streker under at de har 24 timers service både overfor fiskere og oppdrettere, noe som selvsagt blir sett på som viktig, ikke minst fra flåtesiden når fisket er på det meste hektiske og alle avbrudd fører til økonomiske konsekvenser for reder.

 

Oppdrett stadig viktigere
Oppdrettsvirksomheten har fått stadig større betydning for Refa Frøystad Group AS de senere årene, og i dag står leveranser av nøter og utstyr for ca. 40 prosent av aktiviteten i selskapet. Ved avdelingen på Finnsnes og i Rørvik finnes det vaskestasjoner for oppdrettsnøter. Her utfører de også service og reparasjoner for denne næringen. For øvrig er ikke RFG bare en stor leverandør av oppdrettsnøter i alle varianter og størrelser. De leverer også fuglenett, dødfiskhåver, leppefiskteiner, beredskapsgarn, tauverk til fortøyning, anker, bolter, sjakler og mye annet, Per Frøystad har stor tro på videre vekst når det gjelder leveranser til denne sektoren.

 

De er også en totalleverandør når det gjelder redskap til kyst- og havfiskeflåten, ikke minst etter at Vonin ble med på laget med blant annet sine store flytetråler og semipelagiske tråler. Også servicesiden ble utvidet etter sammenslåingen, i og med det færøyske selskapet sine avdelinger på Grønland og i Canada, som også kundene til RFG drar nytte av.

 

Stor på kyst
Selskapet er ikke bare en stor leverandør når det gjelder havfiskeflåten, men de er også en av de mest komplette leverandører av kystfiskeredskaper i Norge, og i produktporteføljen inngår alt fra liner, forsyn, blytau og flytetau for garn, tauverk, anker til ulike typer garn, snurrevad og teiner. Per Frøystad forteller at det på garnsiden har gått litt opp og ned de siste årene, men at det nå ser ut til å gå mot mer stabile leveranser. Det har til tider har vært litt kritikk når det gjelder fiske med garn, men denne er i ferd med å forstumme. Innkjøpssjefen tror det har med kvalitet og prisdifferanse å gjøre. Fiskerne har så små kvoter at det er viktig med størst mulig verdi på fangsten. Da er flere netters overstått bruk lite formålstjenelig.

 

Når det gjelder eksport av fiskerredskaper er dette en forholdsvis liten aktivitet i dag. Bare rundt ti prosent av omsetningen kommer fra eksport, i hovedsak til land som Island, Færøyene og Canada. I følge Per Frøystad ønsker RFG å øke satsningen internasjonalt i fremtiden. Han tror bedriften har et stort potensial i mange fiskerimarkeder, spesielt i EU, ikke minst fordi en helhetlig strategi nå er på plass og at RFG fremstår som en komplett leverandør på de fleste områder innenfor fiskeri og oppdrett.

 

Vil samle aktiviteter
Per Frøystad er stolt over bedriftens utvikling de siste årene. Han har også stor tro på en videre positiv utvikling i fremtiden. RFG har i dag tre avdelinger i Fosnavåg, og målet på litt sikt er å få samlet all aktivitet i ett bygg. Frøystad ser for seg området der Herøyterminalen i dag ligger, som et mulig lokaliseringssted. I dag har selskapet det meste av sin utskipning med Hurtigruta fra denne terminalen, og de har en større plasthall plassert på kaiområdet, og området har fasiliteter og er stort nok for en større etablering.

 

Det kan i dag nevnes at RFG står for 90 prosent av omsetningen til Herøyterminalen AS. Det aller meste av godset går med Hurtigruta, og det er lite trolig at denne stoppen ville eksistert uten redskapsleverandøren.
Når det gjelder denne økonomiske siden i RFG, har også den vist bedring de senere årene. Økonomisjef Kjell-Roar Henriksen opplyser at omsetningen i selskapet var på 171 millioner kroner i 2009, med et driftsresultat på 11,5 millioner. Omsetningen var høyere året før, på 193 millioner, mens resultatet var en halv million lavere. Det er i hovedsak kostnadsreduksjoner som utgjør forbedringen. Henriksen slår fast at selskapet ser ut til å lande på omtrent samme omsetning og resultat i inneværende år. Det betyr bedre likviditet og mer penger på bok, noe som er viktig med tanke på fremtidige satsninger. Egenkapitalandelen har også styrket seg vesentlig de siste årene. Den var i 2009 på 18 prosent, og en ytterligere styrking er ventet de nærmeste årene.

 

Revolusjonerte breiflabbfisket

Det er snart 20 år siden Per Frøystad trålet kysten på jakt etter fiskere som ville forsøke seg med bedriftens nyutviklede breiflabbgarn og etter kjøpere som ønsket å satse på denne ”ufisken”. Det skulle vise seg å være lettere å finne kjøpere til fisken eller til fiskere som ville prøve garna, slår dagens innkjøpssjef i RFG fast. I dag er disse garna å finne om bord på sjarker og kystfartøy langs hele kysten, og satsningen har vært en stor suksess både for fiskere og leverandøren av breiflabbgarna.

 

Frøystad var den som egentlig startet det hele. Tidligere ble det sporadisk tatt breiflabb på torskegarn, mens det ble fisken litt mengde av arten i reketrål, som bifangst. Men ingen hadde satset på et kommersielt fiske etter denne arten. Innkjøpssjefen mente det var langt mer breiflabb i sjøen enn hva fangstene på garn og trål viste, og det var bare om å gjøre å finne frem til en effektiv redskap. Han utviklet Breiflabbgarnet, med monofiltråd og stor maskevidde, og han prøvde i første omgang å få noen fiskere på kroken.

 

Det tok Per Frøystad tre-fire måneder å finne noen fiskere som ville prøve 30-50 garn helt uten kostnader. Ingen hadde tro på dette fisket, fordi det nesten ikke ble tatt noe breiflabb i torskegarn og seigarn. Enkelte ganger kunne man få et og annet eksemplar i en 100 garns torskelenke, mens den nye garntypen fisket 30-70 breiflabb på samme antall garn og i det samme området. Bifangst av hyse, torsk og sei i breiflabbgarna var like sjelden som det å få breiflabb på den ordinære garnredskapen.

 

Breiflabbgarnet ble raskt en suksess, og etter at de første store fangstene kom i land, skulle alle ha slike garn. Det ble også solgt garn til Færøyene, Island og Canada, og i sistnevnte land ble redskapen omtalt som fantomgarn, på grunn av effektiviteten og det gode fisket. Men mange såkalte forståsegpåere og andre fiskere i Norge som ikke kastet seg på trenden med en gang, satt på sidelinjen og spådde breiflabbfisket som en kortvarig herlighet. Mange trodde fisken ville være oppfisket på kort tid med den store intensiteten i fisket.

 

Per Frøystad delte ikke sistnevntes oppfatning. Etter hans mening ville det være umulig å fiske opp breiflabben med garn, fordi denne arten ligger lenge i ro når den har tatt en fisk, for å fordøye maten. For å gå i garnet må fisken bevege seg. Det skulle etter hvert vise seg at Frøystad hadde rett. Fra toppen i 1993 da det ble fisket 4.500 tonn breiflabb her i landet, ble det en kortvarig periode med en liten nedgang før fisket igjen tok seg opp igjen frem mot 2000, da det ble fisket 5.000 tonn. Gjennomsnitt fangstverdi var i perioden fra 2000 til 2004 vel 100 millioner kroner. I dag ligger de årlige fangstene på 3.000-4.000 tonn. Mens fisket tidligere var konsentrert utenfor Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, har fisket flyttet seg stadig nordover, til hele norskekysten. I dag tas det gode fangster også på kysten av Troms og Finnmark.

 

Per Frøystad tror det jevnt gode fiske etter breiflabb vil fortsette langs norskekysten. Breiflabben har vist en god evne til reproduksjon, og de spesielle breiflabbgarna har vist seg å selektere godt, slik at mindre fisk og andre arter slipper unna garnmaskene. Innkjøpssjefen i RFG tror også fisket etter hvert kan få positive innvirkninger på andre arter, som for eksempel gråkveite, som han mener har tatt seg opp igjen de senere årene.

 

Frøystad tror uttaket av breiflabb er årsaken. Begge artene er bunnfisker, og det er ikke unaturlig å tenke seg at kveita har vært en attraktiv art på breiflabben sin meny. At en rovfisk som sistnevnte er kraftig fisket på de siste 20 årene, vil uansett ha betydning for andre bestander. Om man regner med at hver breiflabb i snitt spiser 100 kilo fisk i året, har fiskerne med sitt årlige uttak sørget for å spare 50.000 tonn fisk årlig.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.