DEL

Man ser resultatet av et langt og dyrt prosjekt og man kan sprette champagnen mot skutesiden. Men kostnadene med bygging av nye fartøyer, inkludert mye nytt utstyr, er store. Når dåpsfesten er over begynner hverdagen for reder og mannskap. De må få båten i drift og til havs for å tjene penger. Og forhåpentligvis virker alt utstyr som det skal.


( 16.04.2012 )

[raw]

Frøyanes er det hittil siste nye fartøyet i Ervik-gruppen. Verdens største linefartøy er bygget i Tyrkia, den ankom Norge i slutten av oktober i fjor og ble behørig omtalt i nest siste utgave av Kystmagasinet i fjor. I begynnelsen av november stakk autolinebåten til sjøs etter noen dager med testing og prøving av maskiner og utstyr. Vi har tatt en prat med Stig Ervik om hvordan nybygget fungerer så langt, og om de ulike løsningene har svart til forventningene.

Mannskapet ombord må ha godt håndlag med knivene ute på havet for å produsere fine torskefileter. Foto: Ervik Havfiske.

 

Bedre enn forventet

Rederen kan fortelle om en første fangstur som gikk mye bedre enn ventet. Den ble på i alt 40 fangstdøgn, og fisket foregikk ved Bjørnøya. To dager før julaften var båten tilbake i Måløy for å losse. Og hvordan ble så fangsten?  En stolt reder kan fortelle om hele 460 tonn fisk, som skal være blant det meste en norsk linebåt har hatt på kjøl i løpet av 40 fangstdøgn. Hele ti tonn av dette var ferdigmat som gikk rett ut til konsumentene. I tillegg til den gode fangsten sier Ervik at de også fikk kjørt og testet alle maskiner og alt utstyret om bord. Og alt virket som det skulle.

-Vi har bare gjort noen små justeringer her og der. Noe kunne vi selv utføre om bord, mens andre småting tok vi hjemme i julen etter første tur. Det beste var at vi ikke trengte noen større tilpasninger, forteller Stig Ervik, mens han samtidig gir litt ros til leverandørene.

Den første julen hjemme ble også en fin anledning til vise for omverdenen at et moderne fiskefartøy som Frøyanes har det som trengs av kommunikasjonsutstyr. Da orkanen ”Dagmar” herjet som verst i julehelgen flyttet nemlig ordføreren i Vågsøy ned i styrehuset på Frøyanes, som lå i Måløy, der han via satellittelefonen om bord holdt kontakt med andre myndigheter. Det vanlige telefonnettet lå nede for telling i hele området grunnet uværet. Med slike fasiliteter skjønner man at rederen selv kan ta tur som skipper og fremdeles drive resten av rederiet fra kontoret i båten, selv om båten er langt til havs.

Moderne produksjonsmaskiner sørger for at produksjonen går knirkefritt. Foto: Ervik Havfiske.

 

Hele verden som marked

Med et linefartøy som virker over all forventning, kan Ervik konsentrere seg mer om det den skal gjøre, å fangste og foredle gode norske råvarer og ikke minst, utnytte disse så godt som overhode mulig. Mulighetene er mange, og hele verden er et potensielt marked. Men det finnes også utfordringer. En så stor og krevende linebåt trenger et godt mannskap, et område rederiet har gjort en innsats på. Ervik Havfiske har et samarbeid med opplæringskontorene i fylket, og de har i dag fire lærlinger på Frøyanes som får seg verdifull erfaring ombord.

-Vi har kontinuerlig behov for nye maskinister og skippere, sier Ervik. Han erkjenner imidlertid at det etter endt lærlingtid ofte står godt betalte jobber på oljefartøyene og lokker med gode lønnsbetingelser og gode fritidsordninger. Det samme gjelder erfarne fiskere. Det er vanskelig for fiskerinæringen å konkurrere med oljesektoren om arbeidskraft, sier han.
Men rederiet har gjort mange trekk for å gjøre Frøyanes til en så attraktiv arbeidsplass som mulig. Blant fasilitetene om bord finnes både massasjestol, trimrom og en liten kinosal. Ervik forteller at trimrommet er godt brukt, selv om det er filmtitting som er den mest populære adspredelsen for de har fri om bord, sier han.

Men det finnes også andre utfordringer for et moderne linefartøy, som kan sette 450 liner per dag. Det er utgiftene til agn og drivstoff. For akkar, som er det beste og mest brukte agnet, har prisen steget fra elleve kroner for noen år siden, til 20 kroner i dag, forteller Ervik.

Dette har gjort at noen av linene er egnet med ”saury”, en sildelignende fisk som er fisket i Taiwan, og som er mye rimeligere. Men for noen av artene Frøyanes fisker på, kan bytte av agn bety mindre fangst per line. Derfor er det ikke alltid dette rimeligere agnet kan brukes. Også bunkers har steget med over 80 prosent de siste årene, og rederiet betaler i dag rundt 5,40 kroner per liter. Dette gjør store utslag på bunnlinjen til et fartøy som er i kontinuerlig drift, slår rederen fast.

Frøyanes sin første tur på fiskefeltet gikk over all forventning. Foto: Edmund Mongstad.

Vekker begeistring

Men noe som vekker begeistring er de store torskeforekomstene, og at det er mulig å utnytte mer av fisken de fanger med forskjellige produksjonsløsninger. Ervik kan bekrefte at det store torskeeventyret som nå foregår i norske farvann.

-Der det på 90-tallet manglet noen størrelser fordi vi hadde enkelte dårlige årsklasser, får vi nå fisk i alle årsklasser og størrelser, fra ett til ti kilo, forteller han.

En ting er selve fisken, som selvsagt utgjør den største verdien. Men biproduktene har også blitt stadig viktigere med årene. Frøyanes har en egen hermetikklinje, foreløpig for produksjon av rogn og lever, med kapasitet på 180 gram per boks.  I budsjettene kalkulerer rederiet med en produksjon av 1.000 bokser per dag, altså over 180 kilo med lever eller rogn, eller begge deler. Per i dag er det lever som har blitt produsert. Ervik har allerede gjort avtale med et russisk firma for levering av hermetisert lever på boks, og han forteller at testkjøringen på første tur gikk veldig bra. De regner imidlertid med å bruke litt tid for å komme i full produksjon. Men så langt ser dette lovende ut, forteller Stig Ervik.

Flere muligheter for foredling

På nye Frøyanes har Ervik som sagt alt tatt i bruk nye metoder for å oppnå høyere foredlingsgrad av råstoffet, og ytterligere nye løsninger kan kommer. Forskning og utvikling er viktig, slår Ervik fast. Men det både koster og tar tid å få nye produkter ut i markedet. Derfor er det viktig med både samarbeid og nytenkning, mener rederen.

-Man må i alle fall regne med at det tar et års tid før et nytt produkt er etablert i markedet, sier Ervik. Han legger til at selskapet allerede har en avtale med matvarekjeden Safari i Bergen, der egne frysere med Ervik-produkter er utplassert i butikkene, med tilhørende oppskrifter. Dette er et konsept Ervik ønsker å bygge videre på.

Skinn og benfri – bare timer etter den er tatt ombord. Foto: Ervik Havfiske.

 

Både Innovasjon Norge og Sintef jobber i lag med rederiet fra Stadlandet, og det er med nye Frøyanes at nye foredlingsmuligheter skal utvikles videre. Da gjelder det å finne de produktene som har størst mulighet til å nå markedet først, som beinfri filet med skinn, steinbithoder, kattemat på boks og annen hermetikk.

-I dag får man fem-seks kroner kiloen for avskjær. Men med 180 grams bokser for katten hjemme kan man plutselig oppnå større verdier fra dette råstoffet, sier Ervik. Rogn, mage og ulike fiskehoder er andre produkter Ervik har stor tro på i tiden som kommer.

I skrivende stund er Frøyanes ute på sin andre tur, under tøffe forhold på bankene utenfor Nordkapp.  Vinteren vil vise hvor mye satsingen til Ervik og kompanjongen vil kaste av seg, og hvordan de gjennom nye løsninger og innovasjonsvilje kan utnytte råstoffet på en bedre, mer effektiv og ikke minst en mer lønnsom måte.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.