PTG skal levere et komplett og miljøvennlig energianlegg som skal sørge for bærekraftig kjøling og varme til den nye Laksefabrikken på Marøya i Nærøysund kommune i Trøndelag.

Første del av anlegget leveres i oktober i år, og hele anlegget skal være ferdig på forsommeren 2021. Prosjektet skal leveres i samarbeid med Rørvik Kulde som er en lokal entreprenør og samarbeidspartner.

– Som leverandør av bærekraftige temperaturog energiløsninger har vi hatt et fruktbart samarbeid med SinkabergHansen og Rørvik Kulde gjennom mange år, og er glade for å kunne jobbe videre sammen, sier Frode Berg, teknisk leder i PTG.

Storsatsing

Laksefabrikken på Marøya i Rørvik, Nærøysund, er en storsatsing for SinkabergHansen, og vil ha et samlet areal på 17.000 kvadratmeter. Det forventede produksjonsvolumet i det nye anlegget er på 100.000 tonn fisk i året, noe som er en dobling av kapasiteten sammenlignet med dagens fabrikk.

Høy grad av varmegjenvinning

Anlegget har en total kjølekapasitet på over 3 MW (3000 kW), samtidig som fabrikken har store oppvarmingsbehov som i stor grad vil bli dekket av gjenvunnet varme fra energisystemet. Dette vil igjen gi en veldig effektiv og god driftsøkonomi for laksefabrikken, og reduserte utslipp til miljøet, sier Berg.

90.000 liter varmtvann i døgnet

Hver kveld etter endt produksjon skal enorme mengder varmtvann benyttes til vasking av anlegget, og i løpet av natta skal produksjonshallene tørkes ved hjelp av et tørkesystem for å å forhindre bakteriell vekst.

Alt varmtvannet produseres ved å gjenvinne varme fra kjøleog fryseprosessene i produksjonen. En CO2 varmepumpe skal benyttes til å gjenvinne overskuddsvarmen fra kjøleanlegget med å løfte temperaturen til 70-80°C. Energisystemet leverer også varme for oppvarming av produksjon, kontorlokaler, snøsmelting og til avfuktingssystemet.

Grønnere havbruksnæring

SinkabergHansen er kjent for å satse på energieffektive løsninger for å bidra til en grønnere havbruksnæring.

– Samlet vil de ulike tiltakene være et betydelig bidrag for oppfyllelse av FNs bærekraftsmål knyttet til energieffektivisering, sier prosjektleder Eskil Laukvik og FoU-koordinator Ragnar Sæternes i SinkabergHansen.

– Når vi nå investerer i et nytt anlegg, må vi tenke på morgendagens konkurransesituasjon og fremtidige markedskrav. Foruten ytterligere lavere karbonavtrykk fra næringa, vil de samlede tiltakene også gi mer økonomisk drift. Dette er selvsagt meget interessant i utvikling av ei framtidsrettet og bærekraftig havbruksnæring, sier Laukvik og Sæternes.

– Vi har hatt et fruktbart samarbeid med SinkabergHansen og Rørvik Kulde gjennom mange år, og er glade for å kunne jobbe videre sammen, sier Frode Berg, teknisk leder i PTG.

Nyskaping

Frode Berg forteller at PTG og SinkabergHansen har samarbeidet i flere måneder gjennom et forprosjekt for å prosjektere en effektiv løsning. Enova har støttet prosjektet  gjennom programmet «energi og klimasatsinger i industri». Løsningen skal bidra til besparelse på ca 3 GWh per år.

PTG er blant de ledende på industrielle CO2-anlegg. Laksefabrikken på Marøya er det første lakseslakteriet av denne størrelsen som installerer et rent CO2 anlegg. Med unntak av ismaskin med ammoniakk, vil hele kjølesystemet benytte CO2 som kuldemedium.

Kjøleog varmeanlegget består av en rekke enheter knyttet sammen i ett felles energisystem. Leveransen omfatter blant annet fire SeaCO2ol RSW-anlegg (nedkjøling av sjøvann og fisk), Finsam is-anlegg, frysetunell, CO2 klimakjøling, og CO2 varmepumpe for produksjon av varmtvann og oppvarming av bygg.

– SinkabergHansen er en kunde som har lang erfaring med CO2 som kuldemedium og har av miljøhensyn ønsket å benytte CO2 på hele det nye anlegget på Marøya. Dette viser vel at de er tilfreds med teknologien, og vil ta det enda lenger, avslutter Frode Berg, teknisk leder i PTG.

Faser ut klimagasser

Norge har vært en pådriver for å få til internasjonale avtaler om å redusere bruken av de sterke klimagassene freon (R22) og HFK (hydrofluorkarboner), og under klimamøtet i Rwanda den i 2016 ble 197 land enige om å redusere den globale bruken av de sterke klimagassene.

De ulike drivhusgassenes effekt på miljøet måles i GWP-verdi (global warming potential – global oppvarming) og ODP (ozone depletion potential – fortynning av ozonlaget).

Sammenlignet med CO2 er freon (R22) 1700 ganger mer skadelig for miljøet med tanke på drivhuseffekten, men er først og fremst skadelig på grunn av negativ effekt på ozonlaget.

Med en GWP på 3922 er HFK (R404a) også risikofylt med tanke på de langsiktige negative miljøpåvirkningene, altså 3922 ganger mer skadelig enn CO2 i forhold til drivhuseffekt.

CO2 har GWP på 1, og har ingen negativ effekt på ozonlaget da CO2 som benyttes er industriavfall fra annen industri, og sammenlignet med freon er COogså en rimeligere gass i innkjøp.