DEL

Bergylt er ifølge Norsk Sjømatsenter i Bergen en god matfisk. I Norge er den likevel ikke populær, mest på grunn av mye bein. Fisk i samme slekt, leppefisk, spises over hele verden. Noen av artene som spises er nesten kopier av berggylt. Om få år kan norske oppdrettere ha en produksjon på flere tusen tonn berggylt, potensielt verdt flere hundre millioner kroner.


( 07.03.2011 )

[raw]

Til Hong Kong importeres det levende og fersk ”revfisk” som selges på eksklusive restauranter. Så stor er appetitten på fisk som fanges ved korallrev og steinbunn at mange arter står i fare for å bli utryddet. Blant annet er Maori-wrasse, en stor leppefisk som er alle sportsdykkeres yndling, en truet art som følge av overfiske. Maori-wrasse lever i de fleste tropiske havområder.

 

På markeder i Egypt selges det leppefisk og den nært beslektede papegøyefisken (parrotfisk). De er i konsistens og størrelse ikke ulik norsk berggylt. Det selges også en fisk som er nesten en tro kopi a norsk berggylt. Kystmagasinet har ikke lykkes i å fastslå art, men mye tyder på at det er en fisk som på engelsk kalles ”cleaner wrasse”. På kinesiske restauranter i Australia er det vanlig med en fisketank hvor de har levende leppefisk på under halvkiloen. Svært like den norske berggylten. Spesielt lik er arten ”Lilla wrasse”.

 

Populær, men ikke som mat
I Norge har berggylt blitt svært populær. Ikke som matfisk. Men som rensefisk som fjerner lus på laks. Norges fremste ekspert på bruk av leppefisk til å begrense luseplagen i oppdrettsmerder, Per Gunnar Kvenseth hos oppdrettsselskapet Villa Organic AS, mener at mye av lakselusplagen kan fjernes ved å bruke leppefisk. Etter at arbeidet med å få skikkelig aksept for bruk av leppefisk har stått litt i stampe de siste årene, har interessen plutselig eksplodert på grunn av økte lusemengder og ikke minst resistens mot de mest brukte kjemiske midlene. Så populær har leppefisken blitt at det er nå bekymring for at bestandene skal fiskes ned.

 

 

Mange av leppefisk-artene er attraktive som menneskemat i mange markeder. Og fiskerne får godt betalt. 


Har eksplodert
Mens det i 1988 ble brukt 1000 leppefisk, økte det til hele 3,5 millioner i 1997. Siden falt antallet til under en millioner i 2006, før det begynte å øke igjen i 2007. Ifølge Fiskeridirektoratet ble det i 2009 levert nesten 4,5 millioner leppefisk til oppdrettere. Frem til utgangen av oktober var det rapportert inn fangst av 390 tonn leppefisk til direktoratet. I sine beregninger har Havforskningsinstituttet lagt til grunn en gjennomsnittlig vekt på femti gram per fisk. Det innebærer at fangsten i 2010 utgjorde over åtte millioner individer. Det er mer enn dobbelt så mye som i fjor til samme tid. Bergnebb og grønngylt dominerer i antall.

 

– Vi står nå over for en hel del problemer. Sertifiseringsordninger som Freedom Food godtar ikke bruk av leppefisk på fisk de sertifiserer. De er, sammen med blant annet World Wildlife Fund, skeptiske til et ukontrollerbart uttak av vill leppefisk. At leppefisken etter bruk er å regne som avfall er heller ikke bra for laksenæringen sitt omdømme. Kan fisken derimot omsettes som menneskemat etter bruk vil det være bra for oppdrettsnæringen sitt omdømme, sier Kvenseth til Kystmagasinet.

 

Satser på oppdrett
Berggylt har vist seg å være relativt enkel å få til å formere seg. Det har i løpet av svært kort tid kommet på plass en rekke anlegg for klekking og produksjon av leppefisk. Blant annet har torskeoppdrettere sett berggylt som en gylden mulighet. Blant selskapene som nå satser på berggylt er Marine Harvest ASA, Profunda AS (Fjord Holding), Sagafjord, Salmar, Lerøy og flere andre. I løpet av kort tid vil det bli bygget opp en stor produksjon av berggylt. Dette vil medføre at berggylt kommer til å bli den dominerende rensefisken for litt større laks.

 

Ett eksempel på utviklingen er selskapet Marine Harvest Labrus AS i Øygarden utenfor Bergen. Selskapet begynte som klekkeri for torsk, men satser nå på fullt på å utvikle produksjon av berggylt. Verdens største oppdrettsselskap bruker millioner på berggylt. Det er bare et tidsspørsmål før norske oppdrettsanlegg leverer millioner av berggylt årlig.

 

– Det innebærer at vi vil få et økt problem med å bli kvitt berggylt. De fleste oppdrettere vil ikke ha for stor berggylt i merdene. Den har potensial til å bli rundt en halv meter lang med en vekt på flere kilo. Kan det bli mulig å selge berggylt som konsumfisk er det enkelt å fange fisken. Senkes et bur med agn, for eksempel knuste blåskjell, kan det fanges flere hundre berggylter i slengen. Kan disse selges som mat istedenfor å destrueres, vil de kunne gi interessante inntekter for oppdretterne, sier Kvenseth.

 

Verdt millioner
Ifølge Kvenseth er det kjent fra lokale fiskere at blant annet asiatiske innvandrere i Oslo gjerne spiser berggylt. Kystmagasinets journalist har, som bildene i denne artikkelen viser, dokumentert at leppefisk spises i mange land. I Hong Kong kan små leppefisk og papegøyefisk oppnå grossistpriser som fersk på godt over femti kroner kiloen. I Australia og Egypt er små leppefisk populær mat. I deler av Storbritannia spises også berggylt. Men volumene er små. En viktig årsak kan være at det er arbeidskrevende å få dem ut av garna.

 

Når berggylt går i en laksemerd og etter hvert når kommersiell størrelse er de enkle å fange. Ved å senke et bur egnet med blåskjell ned under laksen kan flere hundre berggylter fanges samtidig. Med en produksjon på over en million tonn laks neste år, vil en innblanding på en prosent med berggylt (en prosent av antall fisk) sannsynligvis gi en mulig produksjon på 5.000 – 10.000 tonn berggylt. Hvis berggylten ”pensjoneres” når den når en størrelse på 750 gram, vil den være stor nok til å markedsføres som mat. Oppnår den en pris på 25 kroner, for Norge berggylten en verdi på 75 til 220 millioner kroner.

 

Kan det skapes et marked for pensjonert berggylt kan avlusing med rensefisk bli svært lønnsomt. Berggylten holder ikke bare laksen ren for lus, den holder også notlinet i merden rent for og en del andre organismer. Fisken kan ved korrekt bruk bli en gullgruve. Den reduserer dødelighet og redusert vekst som følge av lus på laksen, den kan rette opp oppdrettsnæringens miljøprofil, den kan redusere behovet for rengjøring av notlinet og den kan bli en fisk som etter bruk kan selges med profitt.

 

Du kan lese mer om berggylten i papirutgaven av magasinet, i årets første utgave.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.