DEL

En del fiskeredere som opererer innenfor pelagiske fiskerier, har gått sammen i en ny organisasjon. De vil ha kortere vei til myndigheter og forvaltning, og gå i dialog med forskningsmiljøene for å jobbe for større uttak av de pelagiske fiskebestandene.


( 24.05.2011 )

[raw]

En ny interesseorganisasjon for fiskebåtredere har nettopp sett dagens lys. Pelagisk Forening vil kjempe for at interessene til de norske pelagiske fiskeriene blir best mulig ivaretatt. Det er 27 fartøyer som har brutt ut av Fiskebåtredernes Forbund som står bak opprettelsen av Pelagisk Forening.

 

– Vi følte at de mindre aktørene ikke ble hørt i Fiskebåtredernes Forbund. En utløsende faktor i så måte var struktursaken, der Fiskebåtredenes Forbund blant annet går inn for at kjøpte kvoter skal være tidsubegrenset, sier Jonny Lokøy, nyvalgt styreleder i Pelagisk Forening.

 

– Vi og Fiskebåtredernes Forbund har på dette området forskjellig oppfatninger om hvordan næringen skal bli. Lokøy understreker samtidig at Pelagisk Forening ikke ønsker å bli en interesseorganisasjon i opposisjon til Fiskebåtredernes Forbund, men vil søke samarbeid om saker der det er mulig og naturlig å samarbeide.

 

Gjennomslagskraft

Det viktigste skille for Lokøy er at Pelagisk Forening skal være en medlemsorganisasjon for de små og mellomstore fiskerederne, og ikke en organisasjon for de store børsnoterte selskapene. Pelagisk Forening blir en mindre og oversiktelig forening, der medlemmene vil ha kort vei til myndigheter, forvaltning og andre aktører i fiskeriene.

 

– Vi føler at vi kommer til å bli et trinn nærmere beslutningstakerne.

 

Til tross for en beskjeden størrelse i oppstartsfasen, er Jonny Lokøy klar på at foreningen vil representere både handlekraft og styrke. De 27 fiskebåtrederne som foreløpig er innmeldt, har i snitt i overkant av 15 ansatte, der mellom sju og ti er ute per tokt. Til sammen representerer organisasjonen med andre ord totalt rundt 450 ansatte, og medlemsflåten fisker for rundt regnet én milliard kroner i året.

 

Medlemmene kommer fra hele landet, men med hovedtyngde på Vestlandet. Selv om medlemmene bare representerer en del av hele bransjen, er Lokøy overbevist om at Pelagisk Forening vil ha gjennomslagskraft overfor politiske myndigheter, høringsinstanser og forvaltning. Innenfor de fiskeriene som er representert av foreningen, er de ikke så små, sier han. Det er for eksempel 80 ringnotfartøyer i Norge, og 20 av disse er allerede medlemmer av Pelagisk Forening.

 

– Innenfor den gruppe fiskefartøyer som vi er en del av, forventer vi både å bli hørt og tatt på alvor. Vi vil ha en tett dialog med myndigheter og forvaltning på den ene siden, og medlemmene på den andre siden.

 

Fremme pelagiske fiskerier

Foreningen henvender seg til fartøyer som naturlig nok har hoveddelen av sin aktivitet innenfor de pelagiske fiskeriene, det vil si havgående fartøyer. I praksis betyr det at medlemsflåten består av ringnotfartøyer, pelagisk trålere og kystnotfartøyer.

 

Utover samarbeid med Fiskebåtredernes Forbund der det er mulig, er Pelagisk Forening i stor grad opptatt av å videreføre et godt forhold til Norges Fiskarlag, selv om foreningen ikke er medlem av fiskarlaget.

 

– Vi er i etableringsfasen, og noe av det første vi blant annet jobber med nå, er å få informasjonsflyten til medlemmene på plass. Vi kommer deretter til å engasjere oss i politiske og forvaltningsmessige saker som er til medlemmenes interesse, sier Lokøy.

 

– Vi ønsker å delta i aktuelle instanser som salgslag, høringsinstanser og forvaltning, og i så måte skal vi bli et supplement til Fiskebåtredernes Forbund, med spesielt interesseområde på de pelagiske fiskeriene.

 

Politisk tror ikke Lokøy at Pelagisk Forening nødvendigvis blir så forskjellig fra Fiskebåtredernes Forbund, men organisasjonen vil ha mer fokus på det som betyr mest for sine medlemmer.

 

– Vi vil jobbe for best mulig rammevilkår for våre medlemmer.

 

Faste rammebetingelser

Strukturen er en del av disse rammevilkårene, og Lokøy er blant annet opptatt av at endringer i strukturen i bransjen ikke skjer for fort. I så måte mener Pelagisk Forening at maksimalgrensen på 650 tonn per fartøy foreløpig er godt nok. Lokøy understreker at en ikke vet hvordan fremtiden blir, men på nåværende tidspunkt er det ingen grunn til å endre på maksimalgrensen.

 

Rammebetingelser handler også om fordeling av kvoter mellom forskjellige gruppe. Lokøy peker på at selv om den i dag skal ligge fast, skjer det hele tiden glidninger mellom gruppene. Og det betyr enormt mye mer for en ringnotbåt som fisker for 30 millioner hvis den mister ti prosent, enn om det samme skjer for en båt som fisker for 80 millioner kroner.

 

En annen sak som blir viktig for Pelagisk Forening, går på arealbruk på havet, enten det dreier seg om oljeboring i nord, seismikk eller oljevern, og dette er tema som organisasjonen kommer til å bli aktive på, i følge Lokøy. Det samme gjelder sikkerhet ved utøvelse av havfiskeriene.

 

– Internasjonale forhandlinger blir viktige for oss, spesielt gjelder det for makrellen som for tiden ligger på forhandlingsbordet. Makrellen representerer økonomisk det viktigste fiskeslaget for våre medlemmer.

 

Dialog med forskerne

Også kontroll og overvåking er et område som blir viktig for Pelagisk Forening. Som Lokøy peker på, er ingen mer interessert i å sikre en bærekraftig forvaltning av bestandene enn fiskerne. Han er helt enig i at det er nødvendig med kontroll, men synes at dagens kontrollrutiner er i meste laget. I dag er det både elektronisk overvåking og elektroniske dagbøker, og så blir fiskerne i tillegg møtt av kontrollører når de kommer i land.

 

– Dagens kontroll og overvåking går ut over den vanlige driften. Det blir rett og slett for mye byråkrati. Både den elektroniske biten og kontrollen på land må vi ha, men vi må ha en bedre dialog mellom næringen og myndighetene for å få til en smidigere ordning, understreker Jonny Lokøy.

 

– Vi er ikke mot kontroll og styring, men vi blir i enkelte saker i hvert fall for sterkt regulert.

 

­– Det finnes flere eksempler på urimelige reguleringer som blir tredd ned over hodene på fiskerne. Når for eksempel lodden gyter, dør den etterpå og legger seg på bunnen. Men hvis noten til en fiskebåt som fisker lodde, sprenges, blir det kalt miljøkriminalitet.

 

Et mål for Pelagisk Forening er å komme i dialog med forskningsmiljøene i forhold til fornuftig forvaltning og uttak. Lokøy mener at mange av bestandene kan beskattes betydelig hardere enn det som forskerne hevder. Som han gjentar, er det i fiskernes egen interesse å sikre en bærekraftig forvaltning.

 

– Vi vil gjerne i dialog med forskerne om de tilrådingene som blir gitt. Vi vet jo at det er en fryktelig liten andel av bestandene som blir tatt ut gjennom fiskeriene. Det er kanskje snakk om mellom seks til åtte prosent.

 

– Derfor mener vi at det ikke ville ha gjort noe å fiske mer.

 

Lønnsom næring

Jonny Lokøy nevner også tunnel gjennom Stadt som en naturlig sak for Pelagisk Forening. Tunnelen vil bety mye for fiskernes sikkerhet og arbeidet med den bør snarest iverksettes. For som han hevder, om det hadde vært en tilsvarende situasjon på Østlandet, ville dette allerede ha vært gjennomført.

 

Til tross for at det er mange saker som det vil være naturlig for Pelagisk Forening å engasjere seg i, understreker Jonny Lokøy at han ikke vil forskuttere forenings standpunkter før den har fått meislet ut sin politikk. Det skjer i midten av mars med et medlemsmøte for å vedta en handlingsplan.

 

Daglig leder og et sekretariat er ansatt og vil ha sete i Bergen. Bergen er valgt blant annet på grunn av nærhet til sentrale miljøer innen både forskning og forvaltning. Sekretariatet, med daglig leder Torstein Solem, skal være på plass på Dreggen i begynnelsen av april.

 

– Vi vil sikre faste rammebetingelser, stabilitet og forutsigbarhet for våre medlemmer. Det finnes mange gode, stolte og lønnsomme fiskerimiljøer langs kysten som klarer seg godt, og disse vil vi gjerne beholde, sier styreleder Jonny Lokøy i Pelagisk Forening.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.