Mange har fått dårligere råd under pandemien. I tillegg har folk blitt mer engstelige for egen helse. Spørsmålet er da, hvordan påvirker dette folks vilje til å kjøpe norsk torsk og laks?

– Ser man til de store konsumlandene for norsk torsk og laks, Tyskland, Frankrike og Italia, viser det seg at laksens smakskvaliteter har gjort at den fortsatt er populær blant forbrukerne under korona. Smak er en av de viktigste grunnene til at folk i alle de tre markedene viser betalingsvilje, sier Alexander Jakubanecs, forsker hos Høgskulen på Vestlandets Samfunnsog Næringslivsforskning. Han har, i samarbeid med Norges sjømatråd, gjennomført en omfattende studie med spørreundersøkelser blant konsumenter i de tre nevnte landene.

– Finansiell trussel, altså dårligere råd i husholdningen, har gitt negative effekter på betalingsvilje på laks i Tyskland og Frankrike, men ikke i Italia, selv om det var der den finansielle trusselen grunnet korona var størst, legger Jakubanecs til.

Hvordan markedsføre laksen

Undersøkelsen har også gitt pekepinn på hvordan man kan markedsføre norsk laks i de tre forskjellige landene, og den kan oppsummeringen slik:

Tyskland: Bekymring for egen helse på grunn av korona har sterkere effekt på betalingsvilje blant kvinner og eldre. Markedskommunikasjon målrettet mot dem kan være hensiktsmessig. Tyskere verdsetter blant annet laksens kvalitet, så det gir økt betalingsvilje.

Italia: I tillegg til smak, fører oppfatningen av bærekraft og innovasjonsevne blant norske sjømatprodusenter til økt betalingsvilje hos italienere.

– Det oppleves trygt å spise fersk, norsk laks under koronapandemien, og det påvirker betalingsviljen positivt i Italia og Frankrike. Når frossen laks oppleves trygt å spise, påvirker det betalingsviljen positivt hos tyskere og franskmenn, sier Jakubanecs.

Gode resultat for norsk torsk

Når det gjelder torsken, mener alle de tre landene i undersøkelsen at norsk torsk smaker godt.

– Smak er en viktig grunn til at folk er villig til å betale for produktet i Tyskland og Frankrike. De mener også at bærekraft slår heldig ut for norsk torsk, og det gjør den populær under korona, forteller Jakubanecs.

I Tyskland og Italia har helsetrusselen av korona ført til økt betalingsvilje særlig blant eldre og kvinner.

Når det kommer til folks personlige økonomi under korona, viser analysene at det er kun blant franskmenn at redusert inntekt kan ha ført til lavere betalingsvilje for norsk torsk.

– Frossen og fersk torsk blir sett på som trygt å spise i alle land, men i Frankrike finner vi at trygghet gir en mer positiv holdning. Vi ser også at trygghet gir større betalingsvilje i Tyskland, sier Jakubanecs, som konkluderer med at torsken generelt har gjort det bra under korona, særlig i Tyskland og Italia.

Neste bølge av studien går ut i løpet av november 2021. Vi vil publisere også disse resultatene i etterkant, sier Lars Moksness, analytiker hos Norges sjømatråd.

Om undersøkelsen:

På forbrukernivå utløste koronaviruskrisen økt forbruk av mindre sunne produkter og tjenester, nasjonalisme og materialisme. En annen betydelig konsekvens av krisen kan være økt forbrukermotstand mot innovasjoner. Dette utfallet av krisen utgjør betydelige trusler for bedrifter i den norske tjenesteog sjømateksportnæringen. På grunn av den ekstraordinære karakteren til denne krisen, kan mange selskaper i disse bransjene mangle den nødvendige kompetansen til å måle og håndtere effektene på deres virksomhet.

For å møte disse utfordringene og for å beskytte og forvalte det strategisk viktige for Norges næringer – mat, tjenester og sjømateksport – fokuserer dette prosjektet på utvikling av økonomiske analyser og market intelligence kapabiliteter til industripartnerne i prosjektet – Virke, Norges sjømatråd og deres medlemsbedrifter. Hver av partnernes bransjer vil bli gjenstand for casestudier som vil danne grunnlaget for forskning i prosjektet og utvikling av kapabiliteter.