DEL

– Jeg har hele tiden vært sikker på at vi måtte ha et pakkeanlegg for å lykkes. Utfordringen med en god økonomi i blåskjell er å ha nødvendig kunnskap, kapital og arbeidskraft til å sikre stabil produksjon i havet. Det sier daglig leder i Vestfjord Mùssels i Bodø, Jostein Angell, til Kystmagasinet. Han slår fast at til tross for problemer i oppstartsfasen leverer mottaket i dag skjell i verdensklasse.


( 14.02.2008 )

[raw]

Jostein Angell er optimist med hensyn til fremtiden for skjellnæringen. Dette til tross for at banker og private investorer har tapt millioner av kroner på blåskjellproduksjon de siste 30 år.

 

-Jeg har tro på at vi får dette til, også som eksportnæring. Potensialet for å øke produksjonen er til stede og Vestfjord Mùssels er et pakkeri som langt på vei er akseptert av markedet, forteller Jostein Angell

 

Global produksjon

Verdens produksjon av blåskjell har fordoblet seg i løpet av en 30-års periode, fra ca. 400 000 tonn i 1975 til nesten 800.000 tonn i 2004. Det foreligger ikke produksjonstall etter 2004, men det er trolig at produksjonen har økt ytterligere i 2005 og 2006. Økning i produksjon skjer først og fremst på det amerikanske kontinentet, representert ved Chile og Canada. Spesielt har Chile ekspandert de senere årene og det er ventet at Chile vil dominere frossenmarkedet på blåskjell om noen år. Det er to arter blåskjell som kultiveres kommersielt; Mytilus edulis og Mytilus galloprovinsialis, også benevnt som middelhavsskjell.

 

-Vestfjord Mùssels er etablert utelukkende med lokal kapital. Aksjekapitalen er, etter siste emisjon i sommer, på 2,5 millioner kroner, forteller daglig leder.

 

Giftfare

Vestfjord Mùssels ble etablert i 2004, og de to første årene ble det gjort forsøk med pakking blant annet i Nederland. Det viste seg at dette ikke gav forventet økonomisk resultat.

 

-Mottaket tar dag i mot skjell fra et stort geografisk område. Fra Namdalen i sør til Troms i nord. Det betyr at det alltid er noen som har friske skjell å levere. Men giftfaren er til stede hele året. Algetoksiner er noe vi må lære oss å leve med, sier Jostein Angell.

 

-Mottakere?

 

-Det er i hovedsak grossister, bortsett fra det lokale markedet i Bodø. Vi selger til grossister i Oslo, Stockholm, Tromsø, Bodø og Harstad. Vi har også levert store skjell til Nederland. Kundene er godt fornøyd med skjellene. De har mye mat og god smak.

 

-Er skjelloppdrett en cowboybransje?

 

-Nei, det er det ikke. Skal man lykkes må man være svært nøye og ha tålmodighet.

 

-Hva er dagens situasjon for selskapet?

-Vi produserer gradvis mer og mer, men volumet er fortsatt for lite til at vi tjener penger. Produksjonsteknisk fungerer det greit. Maksimal kapasitet på vaskeanlegget ligger på 5-6 tonn skjell om dagen. Pakkelinja kan håndtere 3-4 tonn skjell om dagen. Det kan nevnes at vaske- og pakkeanlegg er kjøpt i Italia.

 

-Pris?

 

Blåskjell er i dag for dårlig betalt i Norge og Sverige. Det gjelder både for produsenter og oss som pakkeri. Men, har man rett kvalitet kan man oppnå bra pris i Belgia og Nederland. I Norge ligger prisen på 18-19 kr per kilo levert Oslo. Med dagens høye fraktkostnader og dyre emballasje burde vi ha 20 kr per kilo ut fra pakkeriet, men det klarer vi ikke.

 

-Hvem spiser blåskjell?

 

-Fortsatt er det godt etablerte folk. Men det positive er at ungdom synes dette er kul mat. Konsumet i Norge tar seg opp fordi dette er god og morsom mat.

 

-Forurensing i havet?

 

Blåskjell er følsomme for å ta opp i seg gift. Men vi dyrker på lokaliteter som ikke har tungmetaller. En annen sak er algefloraen som kan gi gift, men som er naturlig i havet.

 

-Fremtiden?

 

-Jeg har fortsatt tro på blåskjell som næring. Vi har et stort potensial til å øke eksportvolumet, men konkurransen er hard. Skal vi lykkes må vi bli mer stabile på råvareleveranser. Vi må også bruke mer penger på markedsføring ute i Europa, blant annet ved å delta på ulike messer. Noe av utfordringen er at vi i dag må gi bort skjell gratis for å få kunder. I prosessen kan vi skifte råvareleverandør og får dermed skjell av ulik kvalitet. Europa, med Russland og de baltiske land, er fremtiden om vi skal makte å bygge opp en skjellindustri i Norge. Bankene har tapt masse penger på skjelloppdrett i to omganger. Nå er det få aktører igjen i markedet, og de som er igjen har en mulighet til å klare seg. Jeg håper bare ikke bankene i fortsettelsen setter ”foten ned” for vel funderte prosjekt.

 

-Kina?

 

-Nei, det anser jeg for utelukket. Det blir for dyrt, avslutter Jostein Angell som ikke er mer fremmed for Østen enn at han har en mulig kunde i Singapore som vil ha en palle skjell i uka.

 

-Dette skal jeg følge opp, så får vi se sier han lunefullt.

 

 

Norsk produksjon og eksport

Produksjon av blåskjell i Norge har utviklet seg i etapper og har vært begrenset til Sogn og Fjordane og Trøndelag inntil på slutten av 90-tallet. Produksjonen var på 80 og 90 tallet svært begrenset og skjellene ble utelukkende solgt til innenlands konsum. På slutten av 90-tallet ble Norshell AS etablert. Selskapet ble tilført betydelig privat kapital, men lyktes ikke, verken å bygge opp en produksjon og/eller salg i det omfang som var planlagt. Det faktum at Norshell etableringen mislyktes, representerte et tilbakeslag for norsk skjellnæring i den forstand at det ble svært vanskelig å hente inn privat investorkapital til nye prosjekter.

 

Det norske markedet for blåskjell er lite, i overkant av 1000 tonn totalt. Herav utgjør fersk/levende blåskjell om lag 800 tonn årlig. Etterspørselen er størst i perioden mai – august. Det svenske markedet er noe større enn det norske, og har dessuten større etterspørsel utover høsten. Ferske/levende blåskjell distribueres i alt vesentlig på samme måte i Sverige som i Norge, det vil si gjennom grossister. Etterspørselen etter ferske blåskjell i Europa er stabil og økende. Blåskjell er et sesongprodukt i de fleste land, noe som henger mer sammen med produksjonssyklus enn etterspørselsmønster. Sannsynligvis omsettes 70 prosent av produksjonen i perioden juli – september.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.