DEL

Tunge næringsaktører skal nå kobles sammen for å legge til rette for oppdrett av berggylte. Dette er en miljøvennlig måte å redusere mengden av lakselus i oppdrettsnæringen.


( 20.01.2011 )

[raw]

Bruk av leppefisk i lakseoppdrettsanlegg er en miljøvennlig måte å redusere mengden lakselus på. Et nytt forskningsprosjekt på 25,7 mill. kr kopler nå tunge næringsaktører med bred forskningskompetanse for å legge til rette for kommersiell oppdrett av berggylte.

 

Forskningsfondet FHF står bak storsatsingen, som strekker seg over drøye tre år. Prosjektet skal utvikle nødvendig kunnskap og erfaringer for å oppnå en stabil og forutsigbar kommersiell produksjon av leppefiskarten berggylte.

 

– Den satsingen som nå startes, er unik i både norsk og internasjonal sammenheng, sier Arne E. Karlsen, administrerende direktør i FHF. – Norge er det eneste av de lakseproduserende landene som bruker leppefisk i stor skala for å bekjempe lakselus.

 

Deler på kunnskapen
Det er i dag fire kommersielle oppdrettsanlegg for berggylte under utvikling. På eiersiden står blant annet Marine Harvest, Salmar, Nova Sea, Midt-Norsk Havbruk, Sinkaberg Hansen, Lerøy Seafood Group, Bremnes Seashore og Grieg Seafood. Hvert av de fire anleggene deltar med en representant i forskningsprosjektets styringsgruppe.

 

– Noe av det som er spennende her, er at alle som har startet kommersielle anlegg går sammen om dette prosjektet med veldig stor åpenhet, sier Harald Sveier, fagsjef i Lerøy Seafood Group og leder av prosjektets styringsgruppe.
– Dette er ikke et område hvor vi skal konkurrere med hverandre.

 

– Vi har vært bevisste på å holde en åpen dialog med alle interessentgrupper siden lakselus er en felles utfordring, bekrefter Espen Grøtan, prosjektleder ved Marine Harvest Labrus. – Både næringen, villaksen, lokalsamfunnene, miljøet og myndigheter er tjent med en mest mulig åpen utveksling av informasjon rundt disse utfordringene.

 

Kunnskapsbase skaper optimisme
Forskningen som allerede er gjort på feltet, kan vise seg uvurderlig for fremdriften til så vel forskningsprosjektet og den kommersielle produksjonen.

 

– Dette er et godt eksempel på behovet for og viktigheten av grunnforskning, sier Sveier. – Det er allerede tilgjengelig en kunnskapsbase i forskningsmiljøene som gjør at vi er relativt optimistisk når det gjelder hvor fort vi vil komme i mål med prosjektet.

 

Sveier forteller at målsetningen er å dekke minst 25 % av leppefiskbehovet med oppdrettet leppefisk innen 2013. – Denne målsetningen innebærer ekstremt kort utviklingstid med tanke på at vi snakker om en helt ny oppdrettsart, men basert på den tilgjengelige kunnskapsbasen og de foreløpige resultatene, er vi optimistiske.

 

– Det å starte oppdrett av en helt ny fiskeart er en stor utfordring som ikke vil være løst på en, to, tre, understreker vitenskapelig prosjektleder for det nye prosjektet, Gunvor Øie ved SINTEF Fiskeri og havbruk, – men på grunn av prosjektgruppens sammensetning føler jeg meg trygg på at vi vil lykkes.

 

Sammen med SINTEF Fiskeri og havbruk deltar NTNU, Nofima og Havforskningsinstituttet i prosjektet. Havforskningsinstituttet har forsket på berggylte som art og lusespiser siden midten av 90-årene, og Anne Berit Skiftesvik, som har vært prosjektleder for disse forskningsprosjektene, forteller at Havforskningsinstituttet i dag klarer å produsere utsettingsklar berggylte i løpet av et år. – Det gjenstår imidlertid mye arbeid med forbedringer i alle ledd og oppskalering av produksjonen.

 

Koordineres med annen forskning
Det pågår også annen forskning på leppefisk, blant annet et eksisterende forskningsprosjekt på berggylteoppdrett som startet våren 2010, med finansiering på totalt 12 mill. kr fra FHF, Norges Forskningsråd og næringspartnere. Det nye prosjektet kommer som et utfyllende tillegg til, og vil bli koordinert med, den øvrige pågående forskningen.

 

– Det anslås at den samlede, norske innsatsen på berggylteoppdrett, inkludert forskning og næringsinvesteringer, er i 100-millionersklassen, sier Kjell Maroni, fagsjef FoU havbruk i FHF.

 

Trenger begge deler
Til nå har leppefisken som har vært brukt til avlusning i all hovedsak vært villfanget berggylte, grønngylte og bergnebb. Bergnebb og grønngylte er hovedsakelig effektiv når det gjelder å spise lakselus av små laks, mens berggylte er den mest effektive lusespiseren på stor laks. Den plukker også lus ved lavere temperaturer enn de andre leppefiskartene.

 

Det er imidlertid begrenset tilgang på villfanget berggylte, og en økning i fangsten kan utgjøre en trussel mot den ville berggyltebestanden.

 

– Bruk av leppefisk vil være et av hovedtiltakene i en robust og langsiktig strategi for å bekjempe lakselus uten ensidig fokus på legemidler, sier Randi Grøntvedt, som er forsker ved Veterinærinstituttet og koordinerer innsatsen på lakselus for FHF. – Dette vil kreve både oppdrett av berggylte og fangst av vill leppefisk.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.