DEL

Mange regelbrudd, mangelfullt utstyr, flere problemanlegg og for få profesjonelle aktører. Det er hovedpunktene i den nye rapporten om blåskjelloffensiven.


( 14.05.2009 )

[raw]

– Det er vesentlige utfordringer som må løses før virksomhetene blir økonomisk og arealmessig bærekraftige. Enkelte aktører driver bra, mens andre driver useriøst og uten mulighet til tilstrekkelig inntjening, sier direktør Jens Christian Holm i Fiskeridirektoratet.

 

– Fiskeridirektoratet har over to år gjennomført en kartleggings- og kontrolloffensiv av norsk blåskjelldyrking. Hensikten med offensiven har vært å kontrollere at opprydningsplikten av anlegg er overholdt og kartlegge næringen, sier Holm.

 

Færre tillatelser
Det ble bare tildelt én ny tillatelse i 2008. Dette har sammenheng med at myndighetene etter april 2007 stiller krav om økonomisk sikkerhet for at oppdretter rydder lokaliteten etter endt drift.
Med 750 tillatelser var 2003 et toppår for tillatelser for dyrking av blåskjell. I 2007 hadde dette antallet sunket til 531, mens det ved utgangen av mars i år var 378 tillatelser igjen. Den siste nedgangen skyldes i første rekke at Fiskeridirektoratet har trukket inn 179 tillatelser fordi disse ikke hadde aktiv drift. Inntrekningen førte til at 5370 dekar sjøareal i kystsonen ble frigjort til andre formål.

 

Problemanlegg
Kontrollene viste at det er 51 problemanlegg liggende i den norske kystsonen. Dette er anlegg eller rester av anlegg som er eierløse eller hvor tidligere eller nåværende innehavere ikke er stand til å rydde opp etter seg. Det ble i løpet av blåskjelloffensiven avdekket 25 nye problemanlegg som til da hadde vært ukjent for myndighetene. Det kom også til 19 nye ved konkurs eller oppbud.

 

– Det gledelige er at i samme periode ble 26 problemanlegg ryddet på initiativ fra Fiskeridirektoratet. Slike tiltak er særdeles arbeidskrevende både for forvaltningen og for innehaver, men det er ingen vei utenom når saken er kommet for langt, sier direktør Jens Christian Holm.

 

– Fiskeridirektoratets regioner har gjort en god innsats her, men vi har manglet ressursene for å ta ut de aller verste problemanleggene. Disse anleggene må vi bli kvitt, de representerer en potensiell fare for ferdselen til sjøs, sier Holm.

 

Mangler riktig utstyr
Over halvparten av brukerne som svarte på spørreundersøkelsen manglet utstyr til å drive rasjonell produksjon. Mange dyrkere manglet båt og annet høsteutstyr med tilstrekkelig krankapasitet. Mange mangler også nærhet til mottaksanlegg.

 

Dyrkerne regnet med å høste 5185 tonn blåskjell i 2008, mens resultatet ble bare rundt 1800 tonn. Dyrkerne hadde heller ikke presise beregninger av hvor mye skjell som kunne høstes og når dette skulle skje. I 2007 ble det høstet 2661 tonn, eller 5 tonn i snitt pr tillatelse. På spørsmål svarte dyrkerne at de ønsket å høste 250 tonn pr tillatelse i 2015 og 560 tonn pr tillatelse i 2020.
Det ble høstet 166 kg pr dekar tillatelse i 2007, mens hvert av de 69 innrapporterte årsverkene høstet for 39 tonn og en verdi på nesten 285 000 kroner hver. Til sammenligning produserte hvert årsverk i lakseoppdrettsnæringen 464 tonn laks til en verdi av 9,6 millioner kroner.

 

Mange regelbrudd
Det ble konstatert 374 regelbrudd i forhold til akvakulturregelverket på de 519 kontrollerte lokalitetene. Det ble også konstatert manglende røkting eller drift for 152 tillatelser. Til sammen ble 179 tillatelser trukket inn i perioden. I tillegg ble det oversendt 163 saker til Kystverket.

Fiskeridirektoratet vil takke både samarbeidspartnerne og egne medarbeidere for et vel utført krafttak i forbindelse med blåskjelloffensiven. Prosjektleder Helen Christiansen har i sluttrapporten fremhevet effektiviteten og profesjonaliteten som Kystvakten fremstår med. De nye fartøyene var slik utstyrt at de var ideelle arbeidsplattformer for denne typen innsats i kystsonen.

 

Fakta
Kartleggings- og kontrolloffensiven av norsk blåskjelldyrking ble gjort ved hjelp av spørreundersøkelse og fysisk kontroll av 519 tillatelser. Mange av kontrollene ble gjort i samarbeid med Kystvakten, men også eget fartøy, leiefartøy og fartøy fra Statens Naturoppsyn ble benyttet. Kystverket, Mattilsynet og dyrkerne deltok også.

 

Det ble pålagt retting av ulike regelbrudd, trukket inn passive tillatelser, og en vesentlig andel av anleggene fikk posisjonen kontrollert. På grunnlag av besvarelsene fra spørreundersøkelsen og målinger på enkeltanlegg ble det utarbeidet høsteprognoser for Mattilsynets prøvetaking av skjell.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.