DEL

En av de to omdiskuterte dokumentarene vist på henholdsvis TV2 og NRK1 var det som normalt kalles normalt kalles for oppdragsjournalistikk. ”Laks på rømmen”, vist på NRK1 var femti prosent finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). I avtalen med produksjonsselskapet Deadline TV og Video står det svart på hvitt at alle fakta som presenteres i filmen vil bli sjekket med DN.


( 13.11.2008 )

[raw]

– Dette er metodisk helt forkastelig og minner meg om det vi kaller for oppdragsjournalistikk. Nemlig at en forholder seg til oppdragsgiveren om hva som er sant eller ikke, sier Bodahl-Johansen til Vårt Land.

 

Etter det Kystmagasinet kjenner til, er det svært uvanlig at statlige eller halvstatlige organisasjoner eller etater forlanger å godkjenne det som gis en dokumentarfilm. Mange medier har gjennom årene mottatt støtte av blant annet Eksportutvalget for fisk (EFF) for kunne gjennomføre reportasjeturer til blant annet markedene hvor norsk fisk selges. De har også finansiert mange turer for utenlandske journalister til Norge. Men det er ukjent at EFF skal ha gjort krav på å godkjenne det journalistene skriver eller produserer på annen måte.

 

Bistands- og utviklingsminister Leif Erik Solheim har ved flere anledninger blitt omtalt kritisk i pressens egne medier på grunn av utstrakt bruk av tilbud om finansiering av pressereiser i forbindelse med ministerens utenlandsreiser. Men det har aldri kommet frem at Utenriksdepartementet har forsøkt å få på plass avtaler om godkjenning av fakta i det som skrives eller offentliggjøres på TV, radio aller internett, det være seg i form av dokumentarer, nyheter eller feature.

 

Direktoratet for naturforvaltning avviser påstanden til Bodahl-Johansen.
– Det var en forhåndsvisning tre-fire dager før. Før det hadde vi ingen kontakt med produksjonsselskapet, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte til avisen.

 

Det er grunn til å tro at avsløringen av at dokumentaren er produsert med støtte mottatt på betingelse av at ”fakta” skal kunne godtas, i praksis forhåndssensureres av et statlig direktorat, vil medføre debatt i pressens organer fremover. Om DN i praksis benyttet seg av rettigheten eller ikke endrer lite ved det rent presseetiske og prinsipielle.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.