DEL

12. november 2008 Mandag 3. november viste Tv2 et dokumentarprogram med tittelen «Rovdrift». I forhåndsomtalen het det blant annet: «oppdrettsnæringen tømmer havet for å ale opp stadig flere millioner tonn laks». Med aktiv kryssklipping og vel utprøvd dramaturgi søker Tv2 å skape et inntrykk av en kynisk norsk havbruksnæring.


( 13.11.2008 )

[raw]

En stor og viktig næring som den norsk sjømatnæring må både forvente og tåle å bli satt i et kritisk søkelys gjennom slike program. Dette er vi vant til og vi forsøker alltid å møte kritisk journalistikk med åpenhet, men det er ikke alltid enkelt. Tv2 har her vært på reportasjetur verden rundt for å belyse et komplekst tema, men unnlater å bruke kilder som sitter på den fremste kunnskapen.

 

Programskaperen har ikke intervjuet EFF i denne saken, men likevel gitt selskapet og vårt arbeid betydelig plass i programmet.
Istedenfor å hente inn ulike synspunkter har man baserer man seg på ensidige kilder som kan underbygge en arbeidshypotese om at norsk havbruksnæring ikke drives bærekraftig. Vi forstår derfor godt at FHL som næringsorganisasjon har utfordret TV2 til å dokumentere påstandene om fôr og manglende bærekraft. EFF og FHL har et sammenfallende mål om å møte slike påstander med korrekt informasjon. Påstandene om at fire kilo villfisk gir en kilo laks baserer seg på gamle utdaterte tall og kan enkelt tilbakevises med fakta fra www.laksefakta.no eller www.bellona.no/havbruksweb. Jeg vil derfor ikke bruke mer plass på disse påstandene her, men kommentere påstandene i dokumentaren knyttet til markedsføringen av laks fra Tv2 og forskeren Inger Beate Pettersen i SNF.

 

Påstand 1: «Alle er pålagt å betale markedsavgift for markedsføring for en standardlaks. Det er ikke lov å markedsføre laks fra grønne fjorder i Hardanger».

 

Det er riktig at vi i Norge har valgt å investere i felles markedsføring av norsk sjømat. Det er også riktig at det er næringen som selv finansierer arbeidet gjennom en markedsavgift. Derfor er det også næringen selv som styrer de midlene som investeres i fellesmarkedsføring i regi av Eksportutvalget for fisk. Siden 1991 er det investert over tre milliarder kroner i markedsutviklingen, noe som har gitt svært gode resultater. Dokumentaren forsøker å framstille det som en ulykke at Norsk Laks er en av våre mest kjente merkevarer. Vi mener tvert om at det er en stor seier og en anerkjennelse av sjømatnæringens målrettede markedsarbeid gjennom flere tiår.

 

Det er forskjell på markedsarbeidet som utføres av EFF på vegne av hele næringen og det som gjøres av den enkelte bedrift for å differensiere seg og sine produkter. Her kan de se ut til at SNF-forskeren misforstår og blander ting sammen. Selvfølgelig er det mulig for en produsent i Hardanger å markedsføre sin laks med bilder av grønne fjorder hvis det er deres viktigste fortrinn eller sentrale differensieringsstrategi.

 

Hovedformålet for fellesmarkedsføringen er å bygge opp kjennskap og preferanse til Norge og Norsk Sjømat. Forbrukerne og handelen skal foretrekke norsk sjømat og velge det i butikken eller på restaurant. Det kommer ikke i konflikt med markedsføringen i regi av den enkelte bedrift, snarere tvert imot. Den sterke posisjonen som Norsk Laks innehar er en mulighet som den enkelte bedrift både kan og bør benytte. Det er en utmerket plattform for å bygge preferanse for sine produkter basert på produksjonsmåte, smak, kvalitet, geografi, historie, økologisk standard eller kompetanse.

 

Et eksempel på en bedrift som har gjort dette på en god måte er Sognefjord Gourmet. De driver produksjon av røykte spesialitetsprodukter av laks og bruker blant annet historien om Lærdalselva i sin kommunikasjon. Samtidig benytter de sjømatnæringens felles NORGE-merke på sine produkter for å synliggjøre den norske opprinnelsen og utnytte verdien av fellesmarkedsføringen. Jeg tror at både Sognefjord Gourmet og mange andre produsenter vil bli fornærmet av å bli beskyldt for å levere en «standardlaks».

 

Påstand 2: «Norsk laks har ikke internasjonal anerkjennelse som et kvalitetsprodukt, sammenlignet med laks fra Skottland og Irland».

 

Vi stiller oss undrende til denne påstanden og skulle gjerne sett dokumentasjon på dette fra forskeren. Våre forbrukerundersøkelser viser at Norsk Laks er et foretrukket produkt i våre viktigste markeder. Noen av de viktigste begrunnelsene er nettopp høy og jevn kvalitet, god smak og at det gir verdi for pengene. Med andre ord scorer vi høgt på de viktigste valgkriteriene. Vi scorer også høgere enn både Skottland og Irland når forbrukerne blir bedt om å sammenligne produkter fra disse markedene med Norge.

 

Norsk laks brukes av toppkokker på de beste restauranter over hele verden, er anerkjent i sushilandet Japan for sin fantastiske kvalitet, har mer enn 70 prosent av det svært kvalitetsbevisste franske markedet og brukes av røykeribedrifter over hele Europa.

 

En av disse topp-produsentene er Balik-laks i Sveits som bruker Norsk Laks i sine røykte lakseprodukter. Andre får vurdere om Balik-laks er verdens beste, men de er i alle fall en av verdens dyreste med en kilopris på 2000 NOK.

 

Påstand 3: «Norge er eksperter på å selge et standardprodukt/bulkprodukt og har ikke opparbeidet seg markedskompetanse»

 

Norsk havbruksnæring har vokst fra en pionèr-fase på begynnelsen av 70-tallet til en milliardindustri i dag. Eksporten av laks og ørret var i 2007 på hele 17 milliarder. Bedriftene i næringen har også gjennom mange år vist at de klarer å tjene penger på det de driver med. Sjømatnæringen har vist en enorm evne til å tilfredsstille kravene til kvalitetsprodukter som etterspørres i stadig flere markeder. Selv i perioder med til dels alvorlige handelshindringer har de norske produsentene og eksportørene maktet å utvikle stadig nye markeder. I dag selges Norsk Laks i over 110 land, og i mange av disse er Norsk Laks svært godt kjent som merkevare og begrep. Dette hadde ikke skjedd uten en betydelig markedskompetanse. Derfor er det både uetterrettelig, kunnskapsløst og provoserende av Tv2 og forskeren når de hevder at norsk sjømatnæring ikke har markedskompetanse.

 

Vi vil derfor invitere både forskeren og Tv2 til å ta kontakt, så kan vi bidra til å fortelle den riktige historien om Norsk Laks og hvorfor vårt produkt har så stor suksess hos kresne forbrukere over hele verden.

 

Merete Kristiansen, Markedsdirektør i Eksportutvalget for fisk

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.