Jeg har tidligere fokusert på oppdrettsnæringens manglende vilje til å lære av tidligere feil. For rundt 20 år siden brukte norsk oppdrettsnæring 49 tonn antibiotika til å produsere 56 000 tonn laks. Det utgjorde 875 gram per tonn laks. I ettertid har selv oppdrettsnæringen vært enig om at det var det rene skjære vanvidd.


[raw]

Fortsatt sliter laksen med ettermælet. – Til legen for å få en kur Med antibiotika, – hvorfor det? Det er billigere å kjøpe et stykke laks!

 

Siden den gang, da norske oppdrettere gjorde sitt beste for å ødelegge for norsk laks har oppdrettsnæringen sakte, svært sakte, prøvd å fortelle forbrukerne at det så godt som ikke brukes antibiotika i norsk lakseoppdrett. Om det er argumentene som har nådd frem, eller næringens synder som etter hvert begynner å gå i glemmeboken, kan sikkert diskuteres. Jeg heller til det siste. Men norsk laks hadde etter hvert fått et godt renommé hos folk flest.

 

I USA er det blitt trendy med økologisk mat og alt som kan stemples som godkjent av en eller annen organisasjon eller gruppe som mener de vet hva som er bærekraftig produksjon. Vill laks fra Alaska blir markedsført som vill nettopp på grunn av den ”grønne imagen”.

 

Mens dette har vært en kjent utvikling, har verdens største oppdrettsselskap Marine Harvest ASA gjort sitt for oppdrettslaksen, og spesielt den chilenske, i det amerikanske markedet. I merdene i Chile har de latt laksen knaske antibiotika som barn spiser godteri. 732 gram antibiotika per tonn produsert laks var forbruket i 2007. I fjor ble forbruket redusert til 560 gram per tonne. Dette er et ekstremt forbruk.

 

Norsk presse har sett saken. Marine Harvest ASA bruker 5000 ganger mer antibiotika på laksen i Chile enn hva de gjør i Norge. Dette er og blir tabloid lek med tall. Det forteller bare at norsk laks er frisk. Ikke som følge av Marine Harvest og andre oppdrettere sin bærekraftige og ansvarlige måte å drive oppdrett på, men som følge av et stadig strengere regelverk.

 

Marine Harvest har i senere tid følt presset fra WWF og Norges Naturvernforbund. De har spurt om å få vite hvor mye antibiotika selskapet bruker. De har blitt møtt med taushet. Når Marine Harvest nå har lagt frem ”Sustainability Report 2008” kan det virke opportunt. Presset fra skanse til skanse legger de tallene frem i en innbinding av vakre ord om bærekraft.

 

At Marine Harvest har vegret seg i det lengste med å legge frem tallene er svært så forståelig. Tallene viser en skandale. De viser en næringsaktør som ikke har lært av historien. De viser at kynisme kombinert med grådighetens galskap har styrt selskapets virksomhet i Chile. Mens næringen stolt har fortalt om hvor flinke de har blitt i Norge, har Marine Harvest demonstrert at de ikke har lært ett fnugg av oppdrettsskandalene i Norge. Ikke ett fnugg. Det er ingen grunn til å tro at andre selskaper som opererer i Chile har vært særlig mindre spandabel med antibiotika.

 

Nå venter vi på tallene fra Cermaq. Næringsminister Brustad har blitt oppfordret til å få tallene på bordet. Men hun velger samme taktikk som Marine Harvest. Hun stikker hodet i sanden helt til hun ikke klarer å holde pusten lengre.

 

Marine Harvest ASA flytter nå store deler av sin virksomhet til Miami. De skal filetere norsk laks. Det er lite laks igjen i Chile, og det spørs om amerikanerne vil spise denne når skandaletallene blir kjent for amerikansk offentlighet. Det spørs også om de vil spise norsk laks. Tørr de å stole på Marine Harvest som allerede, helt i det skjulte, har fôret laksen med gigantiske menger antibiotika.

 

Det blir spennende å se aksjekursene for oppdrettsselskapene i morgen mandag. De burde falle. Denne skandalen vil koste den globale oppdrettsnæringen milliarder. Alle motstandere av oppdrett har fått servert hodet til næringen på et fat. FHL vil vel som vanlig forsvare galskapen med svada. Eller kanskje de viser ryggrad og innrømmer at dette er en skandale. Det spørs om de våger å kritisere Marine Harvest som er både medlem og stor bidragsyter i form av kontingent.

 

Den grådighet og galskap som er demonstrert i Chile vil koste oppdrettsnæringen dyrt. Også de oppdretterne som driver langt borte fra Chile, og som aldri har brukt et gram med antibiotika. De skal alle være med på å betale prisen for galskapen. De skal også være forsktig med å snakke om egenkontroll, frihet under ansvar og begrenset innblanding fra det offentlige. Marine Harvest og flere med, har fjernet svært mye av tilliten til internasjonal lakseoppdrettsnæring. I Chile har det hatt stor frihet. Men ansvar har ingen, eller svært få vist.

[/raw]