DEL

Produksjonen av oppdrettsfisk øker på verdensbasis. Dette gir utfordringer i forhold til hvilke råvarer fôret skal inneholde og hvordan sammensetningen av næringsstoffene virker inn på fisken og oss som spiser den.


( 20.03.2009 )

[raw]

Produksjonsvolumet av oppdrettsfisk har økt jevnt de siste årene, og FAO skriver i en rapport om verdens fiskeri og akvakultur fra 2008: ”En milepæl kan være nær. Etter en jevn vekst, spesielt i de fire siste tiårene, bidrar akvakultur for første gang med halvparten av den fisken som går til konsum til mennesker, globalt sett”. Mer oppdrettsfisk krever en økt produksjon av fiskefôr.

 

Hvilke råvarer i fiskefôret?
Hva fiskefôret skal inneholde avhenger blant annet av fiskens ernæringsbehov, altså hvilke næringsstoffer fisken trenger for å opprettholde en god helse og normal utvikling. Dette varierer fra fiskeart til fiskeart. Fôr til Atlantisk laks inneholder fiskemel og fiskeolje, men begrenset tilgang på disse marine råvarene har gjort at bruken av fôrråvarer har endret seg til å inneholde en stadig større andel plantemel og planteoljer (alternative råvarer). Alternative fôrråvarer betyr endringer i fôrets ernæringsmessige sammensetning, som innebærer nye forutsetninger for fisken og sluttproduktet. Mer kunnskap er nødvendig om hvordan planteråvarer virker inn på ulike typer oppdrettsfisk. Dette arbeider Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med, blant annet gjennom det EU-finansierte prosjektet AquaMax, ”Sustainable AquaFeeds to maximise the Health Benefits of Farmed Fish for Consumers”. Prosjektet involverer 14 land fra 34 institusjoner, hvor fiskefôr til Atlantisk laks, regnbueørret, seabream og karpe blir testet ut med ulike fôrråvarer.

 

Planteråvarer til Atlantisk laks
I et AquaMax fôringsforsøk fikk Atlantisk laks fire forskjellige fôr i 12 måneder i sjø, fra den var 350 gram til den var 3,9 kilo. Laksen fikk et fôr som inneholdt enten kun fiskemel og fiskeolje (kontrollgruppen) som protein- og oljekilde, eller tre ulike innblandinger av planteolje og planteprotein.

 

– Lavt nivå av planteoljer og høyt nivå av planteprotein,
– Høyt nivå av planteoljer og lavt nivå av planteproteiner, eller
– Høyt nivå av planteoljer og høyt nivå av planteproteiner

 

Sistnevnte fôr, hvor innblandingen på 70 % av oljen i fôret var fra planter og 80 % av proteinfraksjonen var fra planter, er det høyeste nivået av både planteproteiner og planteoljer som er brukt i fôringsforsøk med Atlantisk laks ved NIFES. Alle fôrene inneholdt en blanding av råvarer og tilsatte aminosyrer som gjorde at både laksens behov for viktige fettsyrer og essensielle aminosyrer var dekket. Til tross for dette var veksten redusert hos laksen som hadde fått høyest nivå av planteråvarer i fôret og metabolismen var endret. Det vil si at laksen omsatte proteinet og fettet i fôret noe forskjellig fra de andre gruppene. Hva som er grunnen til dette forskes det på (se artikkelen: Hva skjer når laks får høye nivåer av både planteoljer og planteproteiner i fôret?).

 

For å produsere en kilo laks som fikk kun olje og mel fra fisk var vi avhengig av marine råvarer tilsvarende 3,4 kilo villfisk, mens vi for å produsere en kilo av laksen som fikk 70 % av oljen fra planter og 80 % av proteinet fra planter var avhengig av marine råvarer tilsvarende 0,9 kilo villfisk.

 

Hva synes forbrukeren?
I AquaMax programmet undersøker man også hvordan forbrukerne oppfatter oppdrettsfisk som er fôret med ulike råvarer. Dette gjøres ved hjelp av analyser av de største avismediene i flere land og fokusgrupper. I tillegg blir smaken av slik fisk testet ved hjelp av sensoriske panel.

 

Endringer i næringsinnhold
Helseeffekter av fisk fôret med ulike typer råvarer blir også undersøkt. Blant annet ser man på om gravide kvinner i EU kan få bedret sin ernæringsstatus ved å spise spesialtilpasset laks. Fisk er en god kilde til mange viktige næringsstoffer, som jod, selen, vitamin-D, proteiner og de marine omega-3 fettsyrene. Selv om innholdet av marint omega-3 i oppdrettslaks er redusert de siste 10 årene på grunn av endringer i fôrråstoffet, er oppdrettslaksen fremdeles en svært god kilde til de marine omega-3 fettsyrene.  

 

Fiskefôr og mattrygghet
Fôr og fôrråvarer inneholder også uønskede stoffer som igjen kan overføres til fisken. NIFES overvåker innholdet av fremmedstoffer i fôr og fôrråvarer til fisk og andre akvatiske dyr på oppdrag fra Mattilsynet. Denne overvåkningen har gitt et viktig bidrag til oversikten over fremmedstoffsituasjonen i norsk oppdrettslaks, slik at matvaretryggheten ivaretas. Her finner du fôrrapporten for 2007: Fôrrapporten 2007- Overvåkningsprogram for fôrråvarer til fisk og andre akvatiske dyr.

 

Hva overføres fra fôr til filet?
Det fisken spiser kan ha betydning for innholdet av fremmedstoffer i fiskefileten. Dette avhenger av fôrråvarene. For eksempel vil innholdet av miljøgifter fra det marine miljø reduseres når man bruker planteoljer, samtidig som man kan introdusere andre fremmedstoffer som er relatert til planteråstoff. Forskning viser at de fremmedstoffer relatert til planteråstoffer i fôr som foreløpig har vært undersøkt i liten grad overføres til fileten, mens fremmedstoffer fra fiskeråvarer overføres i større grad.

 

Hva betyr fôrvalget for miljøet?
Det forsøker forskere i AquaMax å finne ut ved hjelp av livssyklusanalyser. En livssyklusanalyse er et verktøy for å undersøke hvordan ulike innsatsfaktorer i hele produktets livssyklus kan påvirke miljøet. i AquaMax ønsker en blant annet å finne ut hvor i produksjonen av ulike fôr og oppdrettsarter innsatsen kan legges for å redusere energiforbruk, eutrofiering, forsuring og effekt på drivhuseffekt.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.